-For all Europas rikdom vil jeg ikke se en fritenker dø

-For all Europas rikdom vil jeg ikke se en fritenker dø

Francois de Voltaire (1694-1778) var fransk forfatter og en av opplysningstidens fremste filosofer. Han var utdannet hos jesuittene, men kom som ung under innflytelse av fritenkerne og utviklet seg etter hvert til å bli en stri motstander av kirken og dens dogmatiske lære. En årsak til dette skal ha vært at han var vitne  en skandaløs rettssak der en protestant ble uskyldig torturert og henrettet. Dette kan ha vært et eksempel på korrupsjon og maktmisbruk der kirken var delaktig. Voltaire preget sin tids åndsliv som ingen annen.

I 1778 skal Voltaire ha blitt skremt da han, på dødsleiet, fikk et glimt inn i tilværelsen som ventet ham på den andre siden. Erling Ruud skriver om hvordan dette påvirket sykepleieren som pleide ham den siste tiden han levde:

"Den franske pleierske som pleiet Voltaire inntil han døde, ble bedt om å pleie en annen dødssyk senere.

-Er han en kristen? spurte hun. -For all Europas rikdom vil jeg ikke se en fritenker dø.

Det følger alltid frykt med å leve uomvendt. Frykteligst er det til slutt når en skal inn i evigheten.

Frykt kan også komme inn i en troendes liv, frykt for fare, frykt for en uviss fremtid, frykt for mennesker. Men hver eneste engstelig disippel vet hvor han skal gå med sin frykt. Og når han vender seg til Gud, lyder et sterkt og trygt: Frykt ikke.

"Hvorfor er I redde, I lite troende?" sa Jesus da disiplene i dødsangst ropte til ham i båten. En kristens frykt kommer alltid av en svak tro. Men når den svake tro vender seg til Jesus, driver han frykten bort (Ruud, 1976, s. 196-197)."

Litteratur:

Henriksen, Petter et al. (red.). (1996). Hele Norges Leksikon. Hjemmets Bokforlag.

Ruud, Erling. (1976). Ny kraft. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag / Land og kirke