Pontoppidans forklaring, spørsmål 650-699

Pontoppidans forklaring, spørsmål 650-699

 

650.Hvorfor nevnes den treenige Guds navn ved dåpen?

Det har Kristus selv befalt, for å vise at den som døpes, nå kommer inn i et nært samfunn og fellesskap med Gud, blir hans eiendom, og blir regnet med hans navn.

651.Hvem skal så døpes?

Etter Kristi dåpsbefaling skal alle døpes. Spedbarn hører da også med. Hvert menneske som vil komme inn i Guds menighet og bli salig, skal altså døpes.


652.Hvem skal utføre dåpen?

I nødsfall kan enhver kristen gjøre det, men normalt blir dåpen utført av Ordets tjener, som forvalter Guds hemmeligheter.  1.Kor. 4,1

 

653.Hvilken nytte har vi av dåpen?

Den gir syndsforlatelse, frelser fra døden og djevelen, og gir den evige salighet til alle som tror dette, slik som Guds ord og løfte lyder. Guds ord og løfte er det som vår Herre Kristus sier hos Markus: 

Mark. 16:16    Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.          


654.Hva er meningen med disse ord?

De betyr at vi har dobbelt gagn av dåpen: Både frir den oss fra mye ondt, og den gir oss del i mye godt.

 

655.Hva er det første onde dåpen frir oss fra?
Fra synden. Det vil si at vi blir ettergitt skylden og straffen for både den arvelige og den gjørlige synd, og at syndens herredømme blir undertrykt i den døpte ved Kristi kraft. Men selve synderoten blir ikke tatt bort.

Rom 6:4    Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.  

 

656.Hva er det andre onde dåpen frir oss fra?

Fra døden. Verken lidelser eller den siste avskjed fra verden er noen straff eller skade for de døpte, troende kristne, men tvert imot til gagn. Lidelse­ne blir et velsignet kors, og døden blir en inngang til det evige liv. Ved dåpen mister også den åndelige og den evige død all sin makt over dem.

1 Kor 15:55-57    Død, hvor er din brodd?  Død, hvor er din seier? Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

657. Hva er det tredje onde som dåpen frir oss fra?
Fra djevelen. Han taper sin makt i hver den som ved dåpen blir ført fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud.

Apgj 26:18, Kol  1:13   

 

658. Men har ikke Kristus fridd oss fra synd, død og djevel?   Hvorfor sier vi da at dåpen gjør det?
Fordi det er gjennom dåpen vi kommer inn i samfunnet med Kristus og får del i alt det som han har gjort for oss.

Gal  3:27    For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.   

Rom  6:3

 

659. Hva er det gode som dåpen gir oss del i?
Evig liv og salighet. Dette følger med syndsforlatelsen hos de døpte, troende kristne.


660. Hva består saligheten i?
I å forenes med Gud og leve med ham; for han er det høyeste gode og den fullkomne salighet.

Joh 17:21-27   

 

661.Blir alle som er døpt, salige?

Nei, bare de døpte som tror.  For Kristus sier at den som ikke tror, skal bli fordømt, selv om han er døpt.

 

662. Men kan de små barn tro?
Ja, Den Hellige Ånd kan virke troen i dem uten at de selv vet det eller forstår seg på det.

Luk 1:15  Han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv.

Salme 22:10-11, Salme 8:3, Matt 18:6 & 19:14   

 

663. Men hvis et lite barn dør før det blir døpt, går det da fortapt?
Nei. Det forakter ikke Guds nådemiddel, men mister det. Til dette nådemidlet har Gud bundet oss, men ikke seg selv, for han kan frelse også uten dåp.

Matt 18:14    Slik er det heller ikke deres himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.    

 

664. Hvordan kan vann gjøre så store ting som å fri menneskene fra synd, død og djevelen og gi dem det evige liv?
Det er ikke vannet som gjør det, men Guds ord som er med vannet, og troen som stoler trygt på det Guds ord som er lagt til vannet. For uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dåp. Men sammen med Guds ord er det en dåp, et nåderikt livets vann og et bad til ny fødsel ved Den Hellige Ånd.

Apostelen Paulus skriver til Titus (Tit 3:5-7) at - - -    Gud frelste oss etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår Frelser, for at vi, rettferdig­gjort ved hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på.  Det er visst og sant.   

 

665.Hvorfor kalles dåpen et bad til gjenfødelse?

Fordi dåpen er et middel til gjenfødelse hos de unge, liksom ordet hos de eldre.

 

666.Hvorfor kalles dåpen et bad eller vannbadet i ordet?

Dette er billedlig tale. Liksom nyfødte barn bades og renses fra legemlig urenhet, så renses sjelen ved dåpens bad fra syndens vederstyggelighet.

1 Pet 3:21    Dåpen er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud.          


667.Hvorfor kalles dåpen en pakt?
Fordi det ved dåpen blir stilt spørsmål og inngått en viss pakt: Gud lover mennesket, og mennesket lover noe til Gud.  

 

668.Hva godt lover Gud mennesket i denne pakten?
Alt det store som er blitt nevnt før: befrielse fra synden, døden og djevelen og delaktighet i det evige liv, eller få barnekår og arv i Guds rike.  


669.Hva godt lover mennesket Gud i dåpspakten?

Å forsake og stå imot djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen, som er trelldom under synden og verdens prakt – og å tro på Gud Fader, Sønn og hellig Ånd.

 

670.Er det mulig å holde denne gode samvittighetspakten?
Ja, ved Guds nåde er det mulig for de troende som våker, ber og daglig kjemper mot djevelen og hans vesen.

Fil 4:13     Jeg makter alt i Kristus, som gjør meg sterk.

 

671.Men synder ikke Guds barn ofte av skrøpelighet?
Jo, dessverre, men de faller ikke av den grunn ut av nådepakten med Gud.

Rom 8:1   

 

672.Hvordan skjer det at et menneske faller ut av dåpspakten?
Det kan skje på to måter:

Enten skjult og umerkelig. Mennesket lever da i falsk sikkerhet, glemmer dåpspakten sin etter hvert som årene går, står imot Den Hellige Ånds virkning, forsømmer bønnen og den rette betraktning av Guds, unnlater å våke over sitt hjerte og kjempe mot de åndelige fiender. Når sinnet på den måten skikker seg lik verden, blir det etter hvert verdslig, forfengelig, uåndelig og kjødelig. Foreldrene er som regel den viktigste årsak til alt dette, ofte til og med med vilje og iver.

Hebr 3:12-14, Rom 12:2, 1 Joh. 2:15-17, Jak 1:27 & 4:4

Eller man kan falle ut av dåpspakten på en grovere måte og mer merkbart ved å henfalle til åpenbare og utvortes ondskaps- eller falskhetssynder.

Ef 4:29-30, Jes 3:16 osv.

673.Er det da ikke mer nåde å vente for den, som har brutt sin dåpspakt
Jo, når han omvender seg og tror, for i nådens tid kaller Gud alle syndere til omvendelse.

Jer 3:1, 6 & 7, Jes 55:6-7, Esek 33:11, 2. Pet 3:9   

 

674.Skal da den, som vil omvende seg, døpes på ny?
Nei, på ingen måte. For den pakt som er brutt på menneskets side, står fremdeles fast på Guds side, og hans troskap gjøres ikke til intet ved menneskenes vantro.
Rom 3:3   

 

675.Hvordan er da den omvendelse, hvorved en synder på nytt kommer inn under nåden og inn i den gode samvittighets pakt?
Å omvende seg er av hjertet å erkjenne, angre og hate sine synder og hele sin syndige naturs vanart, inderlig lengte etter Guds nåde i Kristus og fatte en alvorlig beslutning om å forbedre sitt liv.

 

676. Hvor mange typer omvendelse er det?
To slags: de falnes og de ståendes.  

 

677. Hva er de falnes omvendelse?
At det menneske, som er falt ut av nåden og er død i synden, ved Guds kraft blir vekket opp igjen til åndelig liv, ved troen blir forlikt med Gud og således helt omvendt og forandret.


2 Tim 2:25-26    .....Med saktmodighet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.

Jer 3:1,6&7    Ef 2:4-5    Apg. 26:18

 

678.Hva er de ståendes omvendelse?
At de troende daglig angrer sine tidligere synder og de feil, som fremdeles henger ved dem, ber Gud om forlatelse i Jesu navn og streber etter å drepe alle lyster.

Galaterbrevet 5, 24. De som hører Kristus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.

2.Kor. 7.1, 1.Joh. 3,3

 

679. Er det nødvendig å kjenne denne forskjellen?
Ja, for å avverge en falsk trygghet. Mange verdens barn mener at de er omvendt når de bare gjør sitt beste, og særlig når de går til alters. Men de er ennå åndelig døde og er ikke blitt forandret i sinn og hjerte. De har nemlig ikke lagt den rette grunnen, men bygger på sine egne gjerninger.       

Heb. 6:1   

 

680.Hvor mange typer hører da med til en sann omvendelse?
To, nemlig først anger og smerte over synden, deretter tro til den herre Jesus, og troens frukt i en ny lydighet.

 

681.Kan man ikke ha tro og fortrøstning til Kristus uten først å føle sorg over synden?
Nei, den tro som skal gripe Kristus, må vekkes opp i følelsen av vår syndige jammer; for ellers er vi blant dem som innbiller seg at de er friske og sunne og ikke trenger lege.

Matt 9:12   

 

682.Hva er sann anger og sorg over synden?

En åndelig smerte og bedrøvelse, som sønderknuser hjertet, og får det liksom til å svi. Iblant får den også synderen til å gråte.

Matt 26:75

 

683.Hvor stor må denne angst og bedrøvelse være?

Det bestemmer Gud selv, etter den åndelige og naturlige tilstanden hos hver enkelt synder. Men vi får i det minste føle alvorlig smerte over å ha mistet Guds nåde på grunn av synden. Vi må bli så redde for synden som for djevelen selv. Det ser vi eksempel på i alle botssalmene til kong David.  

 

684.Hvordan skal en slik sorg over synden oppstå?

Ikke bare frykt for straff, slik som det var med kong Akab. Hans syndeanger var bare hykleri. Men angeren må først og fremst komme av at vi hater selve synden, og at vi tenker på alt det gode Gud har gjort mot oss. Da ser vi vår store utakknemlighet mot den gode og velmenende Gud.    

1 Kong 21:27ff

 

685. Hva skal en engstelig og bedrøvet synder gjøre for å bli reist opp igjen og ikke komme i fortvilelse?    
Han skal bekjenne sine synder og søke Guds nåde i Kristus ved troen.  

686. Hvem skal man bekjenne sine synder for?    
Først og fremst for Gud. Han vet riktignok om alt, men krever likevel at vi skal ydmyke oss og bekjenne synden. Videre for dem av våre medmennesker som vi kan ha syndet mot. Dette gjelder også menigheten, hvis vi har bedrøvet den med noe som har vakt offentlig ansøt. I så fall skal vi forlike oss med den ved å bekjenne offentlig. Dessuten for en sjelesørger.

Jak 5:16    Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet.   



687.Hvilke synder skal vi bekjenne?
Ikke alle svakhetssynder, som dessverre er flere enn vi selv vet om. Men vi bør bekjenne alle synder som særlig nager samvittigheten og gjør den urolig. Dette må likevel ikke bli noen tvang for samvittigheten. Det er nemlig ikke slik at Gud tilgir bare de synder som blir spesielt nevnt. Når vi bekjenner våre synder for et menneske, gjør vi det ene og alene fordi det er til stor nytte. En sjelesørger får da anledning til å hjelpe samvittigheten mot slike synder med så mye bedre undervisning, råd og trøst. En hemmelig bekjennelse av slike synder må også sjelesørgeren holde hemmelig.

Salme 32:3-5    Da jeg tidde, ble mine ben borttært, idet jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens tørke. Sela.  Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld.  Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren!  –   Og du tok bort min syndeskyld. Sela.  

 

688.Hva mer hører med til sann bot og omvendelse?
Den andre og viktigste delen av omvendelsen er troen på Kristus. Den er behandlet foran - i den tredje artikkel.  

 

689.Si meg også her hvordan troen ytrer seg i en angrende synder?
Når en frafallen synder vil søke nåde og komme inn i dåpspakten igjen, finner han ikke straks en full tillit og visshet i hjertet sitt. Men troen begynner i en hunger og tørst, en lengsel etter Kristi rettferdighet.  



690. Men hvordan kan han få mer tillit og troens dristighet?
Når han ber og er ivrig til å lese og tenke over evangelieordet, blir han lokket og dradd av Jesu vennlige innbydelse.

Matt 11:28    Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! 

Joh 6:37, Luk 11:13, Luk 17:5   

 

691. Kan en synder finne trøst og bli styrket i troen ved å tenke på dåpspakten?
Ja, i høy grad. For da pakten alltid står fast på Guds side, så står nådens dør åpen for enhver synder som vender om og søker nåde. Ja, Gud står hele dagen med utstrakte kjærlighetsarmer for å ta imot og omfavne bortkomne barn som kommer hjem igjen til faderhuset.

Luk 15:20, Jes 65:1-2, Rom 2:4, Rom 5:20, 1 Tim. 2:4

692. Blir da en synder gjenfødt på nytt, når han omvender seg, etter at han har mistet den nåde som han først ble gjenfødt ved i dåpen?

Ja, enhver omvendelse fra døde gjerninger og oppvekking til et nytt liv er en ny fødsel.

 

693. Er ikke dåpen det eneste gjenfødelsesmidlet?
Nei, Ordet har samme kraft og virkning.

1 Pet 1:23    For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.       

694. Si meg med Luthers ord hva som er meningen med vanndåpen!
At den gamle Adam i oss skal druknes ved daglig anger og bot og dø med alle synder og onde lyster. Derimot skal et nytt menneske daglig komme fram og stå opp og leve evig for Gud i rettferd og renhet.

695. Hva er den gamle Adam eller det gamle mennesket?
Det er vår egen naturs syndighet, den opprinnelige synden som bor i oss, med sine syndige tilbøyeligheter og lyster. Alt dette har vi arvet fra Adam.  

Ef 4:22    Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske.  

696. Hva skal det gjøres med den gamle Adam?
Han skal dødes og druknes, dvs.: undertrykkes ved daglig omvendelse. Dette blir vi minnet om ved dåpen, hvor mennesket blir overøst med vann eller dukket ned i vann, slik skikken var i kirkens første tid.  

697. Hva er det nye mennesket?
Det er den nye åndelige natur, sinnelag, lys, lyst og kraft som vi får når vi blir gjenfødt.  

698. Hvordan skal dette nye mennesket komme fram og oppstå i oss hver dag?
Ved daglig fornyelse skal vi vokse i det gode og la Guds bilde og Kristi sinnelag tilta og komme mer til syne i vår ferd. Dette forplikter dåpen oss til. En kristens liv skal altså være en daglig øvelse i hans dåp. At det nye mennesket skal komme fram og oppstå, blir vi minnet om når den døpte blir reist opp av vannet - på de steder der de første kristnes døpemåte blir brukt.  

Ef  4:23-24    Men bli fornyet i deres ånd og sinn. Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.  

699. Hvor finner vi bekreftelse på at Adam skal dødes og Kristus leve i de døpte?
I Paulus`s brev til romerne:

Rom 6:4    Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.