En kristen kan gå fortapt dersom han unndrar seg - andakt av Erling Ruud

En kristen kan gå fortapt dersom han
unndrar seg - andakt av Erling Ruud

Erling Ruud skriver:

"En framstående mann skrev til en annen under den franske revolusjon: "Her foregår en fryktelig kamp. Hodene våre er i fare. Kom og gi ditt." Han kom.
Det er rolige tider i Guds rike, og det er tider med sol og medvind. Men det er også tider da verdens fiendskap blir merkbart for alle Kristi bekjennere. Da blir det spørsmål om troskap. Da skal det vise seg om troen er grunnfestet.

Noen kristne er bare med når en menighet arbeider lett og har stor tilslutning. Blir de få og noen faller fra, møter de motstand og forfølgelse, ja da trekker de seg stille tilbake. De unndrar seg når det koster. Men å unndra seg da er fortapelsens vei.
Den som virkelig tror på Kristus som frelser og herre, han stoler også på at Kristi sak skal seire om det ser aldri så mørkt ut. Derfor er det et kjennetegn på en levende troende at han ikke unndrar seg i prøvelsens stund.

Når en av Jesu venner er sammen med likegyldige og fornektere, da stilles troen på prøve, om den er levende. Er den levende, så unndrar han seg ikke for å bekjenne Jesu navn. 

Selv en levende troende kan gå fortapt dersom han unndrar seg for å følge Jesus på korsets og lidelsens vei.

"Men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke lyst til ham. Men vi er ikke av dem som unndrar seg til fortapelse, men vi er av dem som tror til sjelens frelse." Hebr. 10, 38-39 (Ruud, 1976, s. 246)."

Kilde: Ruud, Erling. (1976). Ny kraft. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag / Land og kirke