FØRT I ÅNDEN TIL ILDSJØEN

FØRT I ÅNDEN TIL ILDSJØEN

Gunnar Lund, grunnlegger av Traktatforlaget, Den profetiske røst og Nettbladet www.nordenvinden.com, skriver i en av sine traktater:

”Dette synet hadde jeg i 1979 da jeg jobbet som støvmokker for norsk Nefelin på Stjerneøya litt utfor Alta i Finnmark.

Det var natt og jeg skulle legge meg ned for å sove. Med det samme hodet berørte hodeputa ble alt svart. Jeg falt nedover og nedover i full fart. Alt var mørkt rundt meg. Det var som om jeg raste gjennom en svart tunnel eller en mørk sjakt. Plutselig var jeg nede og sto ved en gresslette. Jeg gikk litt og kom til en innsjø. Der satt en mann oppi en båt, en liten jolle. Mannen var mellom to og tre meter høy, og han hadde langt svart hår nedover skuldrene. Det var som om han satt i jolla der og ventet på meg. Jeg ble bare dratt mot ham, så jeg gikk om bord i jolla og satte meg ned og sa begynte han å ro. Han sa ikke et ord. Jeg prøvde å åpne munnen for å spørre hvor vi skulle hen, men jeg fikk ikke fram et ord. Det var ikke en lyd å høre noen steder, alt var utrolig stille. Etter at han hadde rodd en stund, kom vi over på den andre siden. Jeg gikk ut av båten og på land, gikk noen meter og snudde meg for å se om mannen fulgte etter meg. Men han var allerede i ferd med å ro tilbake den samme vei som vi kom fra. Jeg hadde bare gått noen få meter da jeg kom til to veier. De to veiene gikk i hver sin retning. Den ene veien var smal, den andre veien var bred. På den smale veien var det nesten ingen som hadde gått. Men på den brede veien var det mange som var gått. Jeg så det på grunn av at det var fotavtrykk på veiene. Akkurat som det blir fotavtrykk om sommeren når du er på en badestrand og går barføtt på sanden. Akkurat samme avtrykk var det på den brede og smale vei. Jeg valgte den brede vei for det var flest som hadde gått på den. Jeg tenkte det er vel tryggest å gå her. Etter å ha gått litt, så jeg et veldig lite lys langt, langt borte. Lyset var ikke større enn en fyrstikkflamme. Og jeg tenkte at det der må være utgangen, og det skulle bli godt å komme ut i dagslys. Alt var mørkt rundt meg. Mens jeg gikk framover, hadde jeg øynene hele tiden festet mot det lille lyset langt borte. Jeg ble nesten trukket mot lyset som en magnet. Mens jeg gikk ble lyset større og større jo nærmere jeg kom. Plutselig var jeg helt framme og kom ikke lenger. Og jeg sto på kanten av et stup. Og så langt jeg kunne se, oppover og nedover og til begge sider så var det et stort flammehav. Og jeg så menneskeånder inne i disse flammene, og ansiktene deres var fylt med smerte og redsel. Noen ropte ”hjelp, hjelp” og noen ropte ”vann, vann”, mens de ble dratt nedover og oppover av kjempebølger av ild. Jeg sto på kanten av stupet til denne ildsjøen og visste at nå var det min tur. Jeg skrek så høyt jeg klarte: Nei! Da våknet jeg opp og oppdaget at jeg satt oppreist i sengen. I Åpenbaringen 20:14-15 står det: ”Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livets bok, da ble han kastet i ildsjøen.”

SLIK BLIR DU FRELST!

Du kan bli frelst akkurat nå! Be denne frelsesbønnen høyt:

”Jesus, jeg tror at du døde for mine synder og sto opp fra de døde. Jeg vil at du skal være Herre i mitt liv. Kom inn i mitt hjerte, Jesus. Frels meg, fyll mitt hjerte med Den Hellige Ånd!”

Hvis du har bedt denne bønnen nå, så er du frelst. Det er nå viktig at du kommer inn i fellesskapet med andre kristne. Derfor bør du ta kontakt med en levende menighet.

Utgitt av: Gunnar Lund, Oslo 1999

Traktatforlaget, Sinsenterassen 12, 0574 Oslo