Frode Jørgensen fra Sarpsborg våknet opp i Dødsriket

Frode våknet opp i Dødsriket

Han lå på sofaen og fikset den siste sprøyten. Blandingen var sterk. I det giften strømmet inn i armen, visste trebarnsfaren Frode Jørgensen fra Sarpsborg at det ville gå galt. Han rev sprøyten ut og kastet den på bordet. Det var for sent. Alt ble svart. Frode våknet opp i Dødsriket.

-Dødsriket er en virkelig plass. Og jeg var der. Det ønsker jeg ikke min verste fiende å oppleve. Frode forteller om et ondt nærvær som omhyllet ham og en stor ekkel klo som tok tak rundt magen hans, da han våknet. Han ble dratt ned i noe som for ham virket som en sjakt eller tunnel. Han var ikke lenger ruset, men klar som krystall. Sansene var mer skjerpet nå enn noen gang. Han ankom noe som så ut som et enormt rom eller hule og ble ført ned på en benk. Lyset var dunkelt.

Rundt ham var det store mengder mennesker. De gikk viljeløst omkring. Noen kikket på ham. I den ene enden av plassen så det ut som veien ledet videre nedover til et sted som virket skrekkinngytende. Det var som om det gikk en hule videre innover.

-Jeg forsto med en gang hvor jeg var, forteller den sindige snekkeren, som 11 år senere (2003) fortsatt er sterkt preget av dette.

–Jeg var i Dødsriket, og hele mitt indre ropte i fortvilelse. Han klarte ikke å snakke, og det virket som de andre der nede heller ikke kunne gjøre det.

-Det var en atmosfære av hundre prosent håpløshet og hundre prosent ensomhet, grøsser han. Hele tiden følte han det onde nærværet bak seg, og han ble holdt fast til benken.

–Jeg kunne ikke røre meg, sier han. Inni ham vokste det frem et rop til Gud.

–Hjelp meg, ta meg bort herfra. Plutselig så han over seg en skarp liten lysstråle. Den utvidet seg og så var Jesus foran ham, hengende i luften over ham.

-Han så på meg med milde øyne. Det var ingen som behøvde å forklare meg hvor jeg var da jeg kom til Dødsriket, forklarer ham.

–Og enda mindre behøvde Jesus å introdusere seg. Det fantes ikke anklage i måten han så på meg. Jesus pekte på ham og sa:

-Jeg gir deg en sjanse til Frode, enten velger du det livet du har levd til nå, eller så velger du Meg. Røsten var mild, men bestemt.

-Jeg velger Deg, Jesus, svarte en spak Frode.

Med ett var han tilbake i kroppen igjen. Sprøyten lå på bordet, og han var fryktelig syk og uvel. Men rusen var borte. Han klarte å få tak i telefonen og ringte til en kristen venn. Kort tid etter var han hjemme hos denne vennen og hans familie. Der ble han i syv år før han kjente seg rehabilitert nok til å stå på egne bein.

-Det var utrolig nåde, sier Frode.

-Jeg fortjente det ikke, jeg skulle vært i Dødsriket, men av en eller annen grunn ble jeg hentet tilbake. Jeg forstår ikke hvorfor. Det kan ikke være noen annen forklaring enn at Gud bare er langt mer nådig og god enn vi kan forklare. Mange har stilt Frode spørsmål om hans opplevelse. De har lurt på om dette ikke bare var nok en trip og hallusinasjoner.

-Men det var det ikke, sier han bestemt.

–Jeg var mer klar enn noen gang.

-I perioder tenker jeg over denne opplevelsen flere ganger om dagen, forteller han videre. Han regnet seg som en kristen.

-Jeg ba og leste Bibelen hver dag. Han var i et kristent miljø som mente det var greit å røyke hasj og bruke narkotika. De forklarte det med at Paulus forkynte frihet. Frode forstår at det var feil.

-Jeg begynte å misbruke narkotika på ungdomsskolen, forteller han. Først var det spennende og jeg hadde full kontroll. Han og bestekompisen ruset seg gjennom skolegangen og senere som snekkerlærlinger. Men til slutt gikk det opp for dem at de var blitt narkomane.

-Den erkjennelsen var tung, forteller Frode.

–Jeg holdt meg for meg selv, og begynte å søke meg ut av misbruket. Han tilbrakte mye tid på biblioteket og leste om ulike religioner.

–Jeg forsto at min søken var åndelig, og jeg utviklet min egen religion. Men så kom han og kameraten i kontakt med en gruppe tidligere narkomane som var kristne. De ledet dem til frelsen i Jesus. Vi sluttet med tunge stoffer, men røkte hasj og drakk øl etter bønnemøtene, forteller han. Det tok ikke lang tid før han var tilbake til tyngre misbruk, til tross for at han fortsatte å be og lese Bibelen hver dag.

-Men jeg tror ikke det var dopet som sådant som var årsaken, sier han. Det var likegyldigheten og mangelen på sann omvendelse. Han mener at dødssynden var å ikke ta Jesus på alvor.

-Jeg tror ikke at å ta narkotika er en mer alvorlig synd enn baksnakking eller å leve et egoistisk liv. Jeg hadde ikke Jesus grunnleggende som Herre i mitt liv. Da jeg ba, så var det egoistiske bønner, sier han. Frode forstår at hans historie virker kontroversiell. Derfor har han vært forsiktig med å fortelle den til andre. Men samtidig mener han at erfaringen er en advarsel som er viktig for andre å få høre. Dødsriket er en virkelig plass. Og jeg var der. Det ønsker jeg ikke min verste fiende å oppleve, sier han.

-Synd er alvorlig, og derfor er det viktig at Jesus virkelig blir Herre i livet vårt.


Kilde: Frodes egen beretning i 2003

(Ordet "Dødsriket" er erstattet med "Helvete" i denne teksten da Jesus selv brukte denne betegnelsen i beretningen om den rike mannen og Lasarus)