Torsdag 21 November
-Vel, nå skal jeg fortsette å kjøre, og så skal du be
-Vel, nå skal jeg fortsette å kjøre,
og så skal du be
Leonard Gudmundsen som har skrevet boka ”Glem ikke alle hans velgjerninger”, skriver:
”Jeg har mange ganger takket Gud som lot meg få ha kretssekretær Elling Ellingsen som min overordnede i flere år. Han var en fremragende forkynner og en dyktig administrator, som stilte store krav både til seg selv og til andre. Vi hadde et stort privilegium som fikk ha ham til ”sjef”, mannen fra Østfold som kom til Troms og ble her i 28 og et halvt år.
Vi reiste mye sammen, Ellingsen og jeg. Han var i aller høyeste grad en reisende kretssekretær. I alle år var han uten kontorhjelp. Han hadde kontoret med seg på reisene sine. I tillegg til koffert og reiseveske og skrivemaskin drasset han på et par kofferter med bøker. Og da vi begynte å reise rundt med misjonsfilm, kom filmapparatet i tillegg til den øvrige bagasje. Da var det godt for Ellingsen at han hadde bil med god plass til alt sammen.
På en av reisene våre var vi kommet til Sørreisa. Derfra skulle vi kjøre gjennom Gumpedalen til et sted som heter Bjørkebakken. Der var det berammet møte en ettermiddag.
Det var en vinterdag med sterk vind og snøfokk. Vi hadde passert Skøelv og var på veg gjennom Gumpedalen da Ellingsen plutselig gjorde meg oppmerksom på lyset på bilen. ”Er det øynene mine det er noe galt med, eller er det lyset?”
Jeg ba ham stanse og gikk ut for å se etter. Og ganske riktig, frontlysene var meget svake. De minnet helst om lommelyktpærer når batteriet begynner å bli dårlig. ”Ja, det må være noe galt med strømtilførselen,” sa Ellingsen. ”Vel, nå skal jeg fortsette å kjøre, og så skal du be.”
Vi startet på nytt. Nå snødde det ganske kraftig. Store snøfiller bombarderte frontruten, så vindusviskerne fikk ekstra mye å gjøre. Det gikk sakte med bilen. Når vi kom til stigninger på vegen, merket vi at det var bare så vidt motoren klarte å trekke. Nedover bakken gikk det lettere. Jeg minnes hvordan jeg satt med foldete hender og ba, - spesielt i oppoverbakke. Det var uhyre spennende. Kuling og snødrev ute. Inne i bilen en kretssekretær ved rattet og en emissær som ba.
Hvor lenge vi sneglet oss fram på denne måten, husker jeg ikke. Men plutselig ute på en flat strekning var det som bilen hostet et par ganger, og så ble det stille. Motoren fungerte ikke lenger. Verken Ellingsen eller jeg forsto oss noe særlig på biler. Vi gikk ut i uværet. Snøfokket slo imot oss. Hvor befant vi oss nå?
Plutselig syntes jeg at jeg skimtet et lys. ”Er det ikke lys vi ser der borte?” spurte jeg og pekte. ”Jo, så sannelig er det lys”, sa Ellingsen. Vi begynte å gå i retning av lyset, og snart sto vi utenfor butikken på Bjørkebakken. Vi var kommet dit vi skulle.
Handelsmannen, en gild troende bror, ble med oss bort i bilen. Han forsto seg på biler. Panserlokket ble åpnet, i og i lyset fra en lommelykt oppdaget han feilen. ”Dere kan umulig ha kjørt fra Sørreisa med denne bilen,” sa han. ”Jo, så sannelig har vi det. Jeg kjørte, og Gudmundsen ba helt til bilen ikke ville mer,” sa Ellingsen.
”Det kan ikke være mulig. Kom hit og se.” Vi kikket ned på motoren. ”Se her på coilen. Ledningsstumpene er jo cirka 2 centimeter fra hverandre.”
Da rettet Ellingsen seg opp og sa. ”Jeg har lenge visst at det går an å be for mennesker. I dag har jeg lært at det også går an å be for biler.”
Det var ingen tvil hos oss. Gud hadde gjort et under. Vi nådde fram og kunne begynne møtet til fastsatt tid. Han som for mange hundre år siden sa: ”Se, jeg er med dere alle dager”, han hadde lært oss noe vi aldri skulle glemme (Gudmundsen, 1989, s. 34-36).”
Kilde: Gudmundsen, Leonard. (1989). Glem ikke alle hans velgjerninger. Rakkestad: Terje Nerland.
(Leonard Gudmundsen ble født i Harstad i 1924 og døde i 1990, året etter at boka "Glem ikke alle hans velgjerninger" kom ut i 2. opplag. Gudmundsen var en norsk salmedikter, komponist og evangelist. Han skrev tekst til over 1600 sanger, og melodien til rundt halvparten av dem. Han var også tilknyttet Indremisjonen i over 40 år som forkynner.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Leonard_Gudmundsen)