Om Guds lengsel etter å hjelpe

..Om Guds lengsel etter å hjelpe...

”Er min hånd for kort til å frelse? Nei! Min makt til å frelse øker i samsvar med din evne til å forstå denne frelse. Slik går vi sammen - fra kraft til kraft.

Min undergjørende makt ute i universet er uten grenser, selv om den har sine grenser i hvert enkelt menneske. Det som begrenser den, er mangelen på sans for det åndelige. Der er ingen grenser for min inderlige frelsende makt, heller ikke for min inderlige trang etter å frelse. Jeg rekker stadig hånden ut, og bare venter på og lengter etter å få lov til å velsigne og hjelpe.

Tenk over hvor taktfullt jeg respekterer hvert individs rett til å bestemme over seg selv! Jeg påtvinger ikke noen min frelse. Kanskje dette er den hardeste av de lidelser jeg gjennomgår for menneskenes skyld, at jeg må legge bånd på min iver etter å hjelpe dem, helt til et rop fra deres sjel gir meg rett til å gripe inn.

Hvilken kjærlighet vitner ikke dette om? Så trøst mitt bankende, brennende hjerte ved å be om min hjelp og ledelse, og min undergjørende makt! (Russell (red.), 1969, s. 218-219).”