Kapittel 4 i boka "Etter døden" av Sundar Singh

Kapittel 4

Hjelpen som tilbys oss mennesker nå og siden

Våre avdøde slektninger og kjære, og til tider også de salige hellige, kommer ofte til oss fra den usynlige verden for å hjelpe og beskytte oss. Englene kommer derimot til alle tider. De har dog aldri fått lov til å åpenbare seg for menneskene unntagen i noen få tilfeller hvor der var særlig nød på ferde. Av veier vi ikke kjenner, påvirker de oss til hellige tanker, inngir oss lyst til å tjene Gud og gjøre det gode, og Guds ånd som bor i våre hjerter, fullfører det arbeide for å fullkommengjøre vårt åndelige liv som de ikke har vært i stand til å fullende.

Ingens storhet beror på den kunnskap han besitter, eller på den stilling han inntar. Heller ikke kan noen ved disse ting alene bli stor. Et menneske er akkurat så stor som det lykkes ham å bli til hjelp for andre, og den nytte hans liv kan være for andre, beror på den tjeneste han yter dem.

Derfor måles et menneskes storhet just etter hvor langt det lykkes ham å tjene andre. Som Herren har sagt: Og den som vil være den ypperste blant dere, han skal være deres tjener. Matt. 20,26.

De himmelskes glede består nettopp i at de tjener hverandre i kjærlighet. Idet de således oppfyller bestemmelsen med deres liv, forblir de i evig samfunn med Gud.

Når menneskene for alvor ønsker å leve et liv til Guds velbehag, begynner rettledelsen av deres tanker og anskuelser så vel som fornyelsen av deres liv allerede i denne verden.

Ikke alene belærer Guds ånd dem direkte, men i hjertes skjulte dyp hjelpes de til rette gjennom de helliges fellesskap. Herigjennom er de hellige alltid for hånden, for, usett av de troende å hjelpe de fram mot det gode. Men de mange troende kristne, så vel som ikke kristne sannhetssøkende dør, mens de ennå er hildet i villfarelser eller ensidige meninger om sannheten, vil disse anskuelser rettes i åndenes verden, men en forutsetning er at de ikke hardnakket gjør seg til ett med deres anskuelser, men er villig til å la seg belære, for verken i denne eller den hinsidige verden vil Gud eller noen av hans tjenere tvinge et menneske til å tro på tross av deres egen frie vilje.

Jeg så i et syn en avgudsdyrker som så snart han kom til åndeverdenen, begynte å søke etter den gud han hadde tilbedt på jorden. De hellige sa til ham: Her er ingen annen Gud enn den eneste sanne Gud og Kristus, i hvem han har åpenbart seg.

Mennesket ble forbauset over å høre dette, men da han oppriktig søkte sannheten, tilsto han åpent at han hadde tatt feil. Han søkte med iver å lære den virkelige sannhet å kjenne og spurte om han kunne få se Kristus.

Kort etter viste Kristus seg for ham i et dunkelt lys, og for noen andre som nylig var kommet til åndenes verden. På deres daværende utviklingstrinn kunne de nemlig ikke ha utholdt en full åpenbarelse av hans herlighet. Denne er så overveldende, at selv englene kan med stor  vanskelighet skue ham, ”og de dekker sine ansikter med deres vinger.” Jesaja 6,2. Når Kristus åpenbarer seg for sjelene, tar han hensyn til den bestemte grad i utviklingen den pågjeldende har nådd. Han åpenbarer seg derfor i dunklere eller klarere herlighetsglans så sjelene kan tåle det.

Da disse sjeler så Kristus i dette dunkle, men dog tiltrekkende lys, fyltes de med en glede og fred som umulig kan beskrives. Badet i hans livgivende stråler og overskyllet av de kjærlighetsbølger som ustanselig strømmet ut fra ham og henover dem, bortskyltes alle deres villfarelser.

Av hele deres hjerter bekjente de sannheten for ham og fant frelse og bøyde seg for ham med takk og pris i ydmyk tilbedelse. Også de hellige, hvis verv det hadde vært å hjelpe dem til rette, gledet seg over dem.

Jeg så i et syn en arbeider komme til åndenes verden. Han var i stor nød. Hele sitt liv hadde han tenkt bare på å tjene til livets opphold. Han hadde alltid hatt det for travelt til å tenke på Gud eller åndelige ting.

Samtidig med ham døde også en annen som var en hårdnakket fornekter. De ble begge beordret til å bli i lang tid på et mørkt sted dypt nede i åndenes verden. I deres nød begynte de begge å rope om utfrielse.

Både engler og noen hellige gikk i kjærlighet og medfølelse ned til dem for å veilede dem om hvordan de kunne komme inn i herlighetens og lysets rike. Men til tross for den nød de befant seg i, foretrakk de likesom så mange andre ånder å bli på deres mørke oppholdssted. Deres synd hadde forkrøplet  hele deres natur og karakter, så at de tvilte på alt. Selv de engler som kom for å hjelpe dem så de på med mistenksomhet.

Mens jeg iakttok dette, tenkte jeg med undren på hva enden ville bli for dem. Men da jeg spurte en av de hellige, var det eneste svar jeg fikk: La oss overlate dem til Guds barmhjertighet.

Av dette kan vi klart forstå hvor forvendt et menneskes natur kan bli. Dersom et ondt rykte spres om et menneske vil dette rykte, selv om det er falskt, straks bli trodd av dem hvis sinn og blikk på livet er forkrøplet gjennom synd.

Men dersom noe godt og fullkomment sant blir fortalt om et menneske, som for eksempel at det er et fromt menneske som har utført denne eller hin gjerning til Guds ære og til nestens beste, så vil et onde menneske straks si: Det er alt sammen løgn. Han har gjort det med en eller annen baktanke.

Spør vi ham om hvordan han vet at det første er sannhet og det annet er løgn, og hvilket bevis han har for det, vil han slett ikke ha noe bevis for det. En sådan sinnstilstand lærer oss at det syndebesmittede sinn vil tro det onde som sies, fordi det stemmer med hans egen natur. Det gode som fortelles, vil han holde for løgn, fordi det ikke stemmer med hans hjertes ondskap.

Det er ganske naturlig at et menneskes innstilling er motsatt. Han er naturlig innstilt på å tvile på det onde og til å tro det gode. Det stemmer best med hans eget vesen.

De som her på jord lever i strid med Guds vilje, vil ikke finne hjertefred, verken i denne eller i den kommende verden. Når de kommer inn i den åndelige verden, vil de føle seg forvirret og engstelige. Men de som her lever i overensstemmelse med Herrens vilje, vil føle seg trygge når de kommer til den tilkommende verden og vil der fylles med usigelig fryd. Der er deres evige hjem og deres Faders rike.