Lydias reise til Paradis - del 6

Lydias reise til Paradis - del 6

Dr. Kurt E. Koch skriver:

Tilbake til livet

 

I Paradis ropte Jesus Lydia til seg og sa til henne:

 

-Vennene dine på jorden gråter over deg. Jeg vil sende deg tilbake.

 

Lydia følte ingen motstand mot Herrens vilje, selv om hun gjerne ville bli i Paradis. Hun bad bare om følgende: 

 

-Herre, når jeg er tilbake på jorden, så gi at ingen ting kommer mellom deg og meg. Når den minste synd vil snike seg inn i mitt liv, så vis meg det med en gang.

 

Før Lydia forlot den himmelske stad, viste Herren henne en stor kule. Han forklarte:

 

-Menneskene tror at de kan skjule seg for meg. Se en gang inn i denne kulen!

 

Lydia gjorde det. Hun så hele verden. Menneskene, bitte små som maur løp omkring. De bet hverandre. De fornærmet hverandre og kjempet mot hverandre. De misunte, hatet, baktalte og bedro hverandre. Ingenting var skjult for det himmelske vakttårnet. Er ikke det en oppfyllelse av mange bibelord?

 

"Han åpenbarer det dype og det skjulte, han vet hva som er i mørket, og hos ham bor lyset." (Dan.2,22)

 

"Men det er en Gud i himmelen, som åpenbarer hemmeligheter..." (Dan.2,28)

 

"For intet er skjult som ikke skal bli åpenbart, og intet er skjult som ikke skal bli kjent." (Matt.10,26)

 

"Herren skal føre frem for lyset det som har vært skjult i mørket." (1.Kor.4,5)

 

Etter denne opplevelsen i Paradis, kom Lydia igjen til seg selv. Det var natt og det brant et lys i rommet. Lyset forekom henne så svakt og fattigslig etter alt det herlige hun hadde sett. Hele rommet syntes så urent. Hun merket en barsk motsetning til det hun hadde sett i Paradis. Hun rettet seg opp og ba om mat og drikke. I den tiden hun hadde vært syk hadde hun jo på slutten ikke kunnet ta noe mat til seg. Etter måltidet sto hun opp og frydet seg over at hun kunne gå omkring. Også det var en ny følelse for henne, da hun jo lenge hadde vært sengeliggende og ikke hadde kunnet gå. Hun kom raskt til krefter igjen. Hun hadde ingen besværligheter lenger og kunne beholde alt hun spiste.

 

Enda mange måneder bar Lydia på ønsket om at hun måtte finne slike hus på jorden som det fantes i Paradis. Da hun i 1974 kom til Tyskland, tenkte hun at kanskje hun i dette landet kunne oppdage slike leiligheter. Da hun så seg om i et skip, håpet hun igjen å finne en slik herlig plass. Ingen steder gikk ønsket hennes i oppfyllelse - det blir først oppfylt når Herren for andre gang henter henne til Paradis. Lydia tror fast at Herren gir henne den nåden, igjen å få være hos ham (Koch, 1985, s. 53-55).”

 

Kilde: Koch, Dr. Kurt E. (1985). I Paradis. Eidsnes: Olav Nerland Forlag.