Toyohiko Kagawa (1888-1960) om den ideelle måten å leve på

Toyohiko Kagawa (1888-1960)

om den ideelle måten å leve på

 

 

Toyohiko Kagawa skriver:

”Det kan sies at den ideelle måten å leve på, er å leve så enkelt at en kan være selvhjulpen i alle ting. Hvilken frihet det gir å leve i en stue som en selv har laget, koke grønnsaker som en selv har avlet, gå kledd i klær som en har vevd på sin egen vevstol og styre sitt eget hus i all enkelhet!

I et slikt liv gjør en ikke andre mennesker til slaver. En utroper ingen til konge. En er selv både konge og tjener, kunstner og arbeider. Dette forenkler i sannhet livet. Hvis en lever et slikt liv i nærheten av en liten dam omgitt av vennlige trær og har daglig omgang med uglene og reveungene, mister den støyende byen til tillokkelse.

Hvis det viser seg umulig å gjennomføre dette ideal alene, skulle det i det minste være mulig å lede sin egen familie inn i et liv som tilnærmelsesvis svarer til dette; og ikke bare ens egen familie. Det skulle være mulig å skape en atmosfære som hele landsbyen ville bli tilfreds med å leve i på denne enkle måten.

Maskineri er ikke til hinder. Maskinene kan også gjøres underordnet et liv hvor en er sin egen herre (Axling, 1946, s. 173-174).”

”En av de farlige tilstander som vi henfaller til, er å bekymre oss for en mengde unødvendige ting. Vi har ikke stått opp om morgenen, før morgenavisene bringes inn fulle av skrikende overskrifter og beretninger om begivenheter som jager vår morgenro på flukt (ibid, s. 174).”

Kilde:

Axling, William. (1946). Kagawa. Oslo: Norsk Litteraturselskap