Den athanasianske trosbekjennelse

1- Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.

2- Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.

3- Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten,

4- i det vi verken blander sammen personene eller deler vesenet.

5- For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds.

6- Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, herligheten er like stor, majesteten like evig.

7- Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den Hellige Ånd.

8- Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den Hellige Ånd.

9- Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig er Den Hellige Ånd.

10- Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den Hellige Ånd.

11- Og likevel er det ikke tre evige, men én evig,

12- likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men én uskapt, og én umålelig.

13- På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den Hellige Ånd allmektig,

14- og likevel er det ikke tre allmektige, men én allmektig.

15- Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud,

16- og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.

17- Slik er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den Hellige Ånd Herre,

18- og likevel er det ikke tre herrer, men én Herre.

19- For likesom den kristelige sannhet tvinger oss til å bekjenne hver person for seg som Gud og Herre, slik forbyr den felles kristne tro oss å si at det er tre guder eller herrer.

20- Faderen er ikke virket av noen, heller ikke skapt, heller ikke født.

21- Sønnen er av Faderen alene, ikke virket, heller ikke skapt, men født.

22- Den Hellige Ånd er av Faderen og Sønnen, ikke virket, heller ikke skapt, heller ikke født, men han går ut fra dem.

23- Altså er det én Fader, ikke tre fedre, én Sønn, ikke tre sønner, én Hellig Ånd, ikke tre helligånder.

24- Og i denne Treenighet er ikke noe tidligere eller senere, ikke noe større eller mindre,

25- men alle tre personer er seg imellom like evige og jevnbyrdige, så at på alle måter, slik som det allerede er sagt ovenfor, både Treenigheten må æres i enheten og enheten i Treenigheten.

26- Den som altså vil bli salig, må tenke slik om Treenigheten.

27- Men til evig salighet er det også nødvendig at han tror ærlig at vår Herre Jesus Kristus ble menneske.

28- Det er altså den rette tro, at vi tror og bekjenner at vår Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, er Gud og menneske:

29- Han er Gud av Faderens vesen, født før alle tider, og han er menneske av sin mors vesen, født i tiden,

30- fullkommen Gud, fullkomment menneske, bestående av fornuftig sjel og menneskelig kjød,

31- lik med Faderen etter sin guddom, ringere enn Faderen etter sin manndom.

32- Men enda han er Gud og menneske, er han likevel ikke to, men én Kristus,

33- én, ikke ved en forvandling av guddommen til kjød, men ved manndommens opptakelse i Gud,

34- i det hele én ikke ved en sammenblanding av vesen, men ved personens enhet.

35- For likesom den fornuftige sjel og kjødet er ett menneske, således er Gud og menneske én Kristus,

36- som led for vår frelse, for ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag,

37- fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faderens høyre hånd, skal komme derfra for å dømme levende og døde.

38- Og når han kommer, må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger.

39- Og de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt, til den evige ild.

40- Dette er den felles kristne tro. Den som ikke oppriktig og fast har denne tro, kan ikke bli salig.