Olav Valen-Senstad om kristendommens innflytelse i skolen

Olav Valen-Sendstad om kristendommens innflytelse i skolen

Olav Valen-Sendstad skriver i sin bok ”Ordet og troen”:

”Hvor kristen kunnskap meddeles, der virker Guds egen Ånd med, -kaller, roper, lokker og drar oss nettopp til den Gud vi får inntrykk av gjennom kunnskapen, -nøder og driver oss til å gjøre alvor av vår frelsessak. Derfor er kunnskapen nyttig. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudelig i den nåværende verden (Tit.2,15). Den gir lærdom, overbevisning, rettleding og opptuktelse i rettferdighet (2.Tim.3,16). Og slik gir og virker kunnskapen nettopp fordi Guds Ånd er virksom i den.

Derfor får en egentlig aldri for meget kunnskap om Gud, tilegner seg aldri for meget av Bibel, katekismus, salmebok, oppbyggelige skrifter og kristen forkynnelse.

Visstnok kan slik kunnskap bli noe dødt og tillært. Det gis noe som heter død kunnskapstro. Det er en slik tro som helt er bygget på forstand og vilje: med forstanden oppfatter en Guds ord, med erkjennelsen tilegner en seg læren, og med hukommelsen husker en Bibelhistorie, bud, artikler osv. – og med viljen vil en holde det alt for sant, hva nå enn grunnen kan være til at en vil det.

Men det er i dag absolutt ingen grunn til å tale foraktelig og nedsettende om den døde kunnskap. Det som i dag er nøden, både i vårt land og i andre kristne land, er slett ikke at folket er overbebyrdet med kristelig kunnskap, men tvert imot at vankundigheten og uvitenheten  om Guds lov og evangelium er skrikende og rystende. Tusener av barn og ungdom forlater hvert år våre skoler – og kan ikke budene, ikke artiklene, knapt nok Fadervår, og av Bibelhistorien husker de ingenting når de har vært ute av skolen et år eller to. Og i denne vankundighetens spor gror det all mulig synd og last, en stigende frekkhet i seder og skikker – med en åndelig holdning som tydelig røper at kristen kunnskap ikke har noen makt i sinnet (Valen-Senstad, 1946, s. 80-81).”

Kilde: Valen-Sendstad, Olav. (1946). Ordet og troen. Oslo: Land og kirke.

(Olav Valen-Sendstad (30.06.1904-05.05.1963) var en av de mest begavede norske teologer, filosofer og prester på 1900-tallet. Han hadde stor betydning som kristen forkynner og forfatter, og hans mange populærteologiske oppbyggelsesbøker øver fortsatt stor innflytelse blant mange kristne.

Valen-Sendstad var født i Telemark, men vokste opp i Kristiania. Han tok examen artium på katedralskolen der 1923 og ble cand.theol. 1928 og dr.philos. 1948. Han var kretssekretær i Blå Kors i Oslo 1929–31, sogneprest i Jelsa i Ryfylke 1931–41 og residerende kapellan i St. Johannes i Stavanger 1941–55. Han ble legfolkets talsmann og fikk en mye videre innflytelse enn hans relativt beskjedne karriere kunne tilsi.

I den fagvitenskapelige delen av Valen-Sendstads forfatterskap står doktoravhandlingen Virkelighet og virkelighetsforståelse i en særstilling. Der fremførte han radikal kritikk mot all filosofisk metafysikk, som han vurderte som logisk uholdbare helhetskonsepsjoner. Kritikken tok sikte på å skjelne klart mellom filosofi og teologi. Filosofien har karakter av menneskelig tankevirksomhet, mens teologien bygger på guddommelig åpenbaring med basis i Bibelen, mente Valen-Sendstad.

Teologisk identifiserte han seg med den ortodokse “gammelprotestantismen” fra reformasjonen. Han fant at denne teologien var ført videre ren og uforfalsket i den pietistiske tradisjonen fra Pontoppidan og hevdet selv å ivareta det beste i arven fra Hans Nielsen Hauge og Carl Olof Rosenius. Valen-Sendstad ble en av de mest fremtredende apologeter for denne arven i sin generasjon.

Kilde: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Olav_Valen-Sendstad/utdypning, lest 18.12.2010)