Carl Torp om Human-Etisk Forbund

Carl Torp om Human-Etisk Forbund

Sogneprest Carl Torp i Fjære Menighet (Grimstad) skriver i sin bok ”En liten mann har ordet” fra 1964 at Human-Etisk Forbund er en ny type hedenskap. Og ideologien til Human-Etisk forbund er ”en gjenganger og en sammenblanding av det fritenkeri og den egenrettferdighet som på Frelserens tid representertes av sadduseerne og fariseerne.

Human-etikerne tror ikke på Gud, aldeles ikke i bibelsk forstand, åpenbaret i Sønnen, hvorledes kan retningen da være en religion?

Det eksisterer mange religioner uten Gud. Det en setter sin lit til istedenfor den levende og sanne Gud, er ens religion.

Guds 1. bud lyder: Du skal ikke ha andre guder enn meg!

Og Luthers forklaring: Vi skal over alle ting frykte og elske Gud, og sette all vår lit til ham alene.

Fritenkeri er også religion.

Nevnte forbunds folk vil nok ikke vedkjenne seg å være gjengangere av gamle hedninger og gudløse. De holder sin lære for en moderne, vitenskapelig, aktuell livsinnstilling i teori og praksis, som noe forfriskende, forløsende, fint nytt.

Dette hedenskaps folk får presentere seg selv, hvilket også skjer i ny og ne ved småskrifter, kristendomsangrep i Dagbladet og borgerlig ”konfirmasjon”.

Sistnevnte høytidelighet, som foregår i Oslo rådhus, legger et liv i vantro og verdslighet glatt til rette for dupert og villedet ungdom.

Hva slags mennesker utgjøre Human-Etisk forbund?

Av iallfall tre grupper:

1.Erklærte kristendomsfiender, som ikke tåler den Korsfestede, og Skriftens samlede lære.

2.Sådanne som kjenner ytterst lite til personlig kristendom, og står utvortes fremmed overfor kristent menighetsliv. Forbundets tilsynelatende, programmatiske idealisme gir deres tørste sjel noen dråper vann.

3.Personer som vil være ”fine”, moderne og aparte. De føler seg smigret ved å hinke med.

Har dette forbund noen fremtid?

Sannsynligvis! Denne Guds- og menighetserstatning forsvinner i beste fall neppe så fort.

Et mindretall blir smått om senn lei det hele og hopper på noe annet nytt.

Et mindretall, de mer ærlige sjeler, går dundrende moralsk konkurs, selvfølgelig, og omvender seg til Gud og Frelseren.

Men det forherdede flertall, hvor mange eller få de kan være, iler frekt og utfordrende videre på fordervelsens vei (Torp, 1964, s. 139-141).”

”(…) Human-etikernes lære og propaganda er avkristnende og demoraliserende, fordi det bygges på en ubibelsk, bunnfalsk, erfaringsstridig oppfatning av mennesket. Og dermed er Guds store nåde i Sønnen, vår stedfortreder, overflødig og latterlig.

Det fremholdes uten blusel av mennesket i seg selv er godt, og meget bedre kan det bli, dersom en slutter å regne med Gud og Bibelen, kristendommen og alt dens vesen. Ved gudløshet kommer himmelen på jorden, den eneste virkelige himmel… (ibid, s. 142).”

Kilde: Torp, Carl. (1964). En liten mann har ordet. Bergen: Sambåndets Forlag.