Evagrius 8 onde tanker og budskapet engelen kom med da han sov

Evagrius’ 8 onde tanker

og budskapet engelen kom

med da han sov

Harald Olsen skriver i boka ”Ørkenvind. Arven fra ørkenens fedre og mødre” at Evagrius fra Pontus (345-399) ved Svartehavskysten i Lilleasia, ble regnet som ørkenens fremste teolog. Faren var biskop og sørget for at sønnen fikk en god utdannelse. I ungdomstiden var Evagrius en livsnyter og dagdriver. Etter hvert kom han i kontakt med to eneboere som gjorde stort inntrykk på ham. Han ble etter hvert vigslet til lektor av den ene av dem, Basilius av Cæsarea (330-379). I 370 dro Evagrius til Konstantinopel sammen med den andre eneboeren, Gregor av Nazians (329-389). I Konstantinopel fungerte Evagrius som erkediakon for Gregor, også da denne ble valgt til patriark av Konstantinopel. Gregor trakk seg fra patriarkstillingen i protest mot kirkelig maktkamp og intrigemakeri, og vendte tilbake til det monastiske livet. Evagrius ble værende i byen og forelsket seg i en overklassekvinne som var gift med en høytstående embetsmann ved keiserens hoff. Det lå an til en offentlig skandale. Ifølge kirkehistorikeren Palladius kunne en slik skandale fått kirkehistoriske følger, blant annet for oppfølgingen av Nikea-kirkemøtets beslutninger som Evagrius var talsmann for. ”Evagrius innså at han måtte bryte forbindelsen, men kvinnen var ikke innstilt på dette. En natt i 382 hadde Evagrius en drøm, der han så seg selv under militær arrest og i lenker. Da kom det en engel fram for ham som ba ham legge hånda på evangelieboka og sverge på at han skulle forlate byen. Det gjorde han. Da han våknet, bestemte Evagrius seg for å virkeliggjøre det løftet han hadde gitt i drømmen. Han tok første båt til Palestina-kysten (Olsen, 2008, s. 64-65).

I Jerusalem ble Evagrius kjent med Melania og Rufinus, slo seg ned i klosteret deres på Oljeberget, og ble en del av det levende åndelige og intellektuelle miljøet de hadde bygd opp der. Men Evagrius ble alvorlig syk, og ingen leger greide i løpet av et halvt år å finne ut av årsakene. Da viste Melania sine evner som sjelesørger. Hun skjønte at det var andre årsaker til sykdommen enn bare kroppslige. Hun fikk ham til å fortelle om det som hadde skjedd i Konstantinopel. Melania overbeviste Evagrius om at det monastiske livet ville være det riktige for ham, og lovet å være hans forbeder. Da ble han straks bedre. Hun anbefalte også at han dro til Egypt, og benyttet sine kontakter der for å sørge for et best mulig opphold (ibid, s. 65).”

Evagrius dro til Egypt og bodde først to år i Nitria og deretter 14 år i Kellia, hvor han også døde. Han var opptatt av teologien til Origenes, men ble også kjent for egne skrifter og sin egen tenkning. I Kellia oppdaget Evagrius ørkenens spesielle visdom og samlet og utformet denne i et helhetlig, teologisk system. Evagrius’ store innsats var å forene ørkenlivets åndelige erfaringer og innsikter med en mer filosofisk reflekterende teologi. I tillegg til å være teoretiker var han også en dyktig åndelig veileder (ibid, s. 65).

”Evagrius etterlot seg en betydelig skriftlig produksjon, og han er uten tvil en av sin samtids fremste teologer. Men han representerer en teologi som lever i en sammenheng av bønn, kontemplasjon og askese. Han sier et sted:

-Er du teolog, så ber du i sannhet; ber du i sannhet, så er du teolog.

Evagrius er spesielt kjent for sin formulering av ”de 8 onde tanker”, det som i middelalderen ble kalt ”de 7 dødssynder”. I Evagrius versjon er de følgende: 1.grådighet, 2.utukt, 3.pengegriskhet, 4.vemod, 5.Sinne, 6.Giddeløshet, 7.Innbilskhet og 8.Stolthet (ibid, s.66).

 

Kilder:

Olsen, Harald. (2008). Ørkenvind. Arven fra ørkenens fedre og mødre. Oslo: Verbum.

http://en.wikipedia.org/wiki/Evagrius_Ponticus, lest 23.01.2011