En engel ba Finnian (d. 549) om å dra til Irland

En engel ba Finnian (d. 549)

om å dra til Irland

 

Harald Olsen (2008) skriver om hvilken enorm betydning klosterbevegelsen fikk etter Rommerrikets sammenbrudd:

”Klostrene ble åndelig sett viktigere enn de lokale menigheter, og abbedene viktigere åndelige ledere enn biskopene (med unntak av de tilfellene der en og samme person hadde begge funksjoner).

De eldste klostrene i Irland, etablert av den første generasjonen klostergrunnleggere, ble utdanningssentra for den neste generasjonen av etablerere. Slik ble impulsen spredt videre. De nye klostrene var ofte datterklostre av de opprinnelige, og slik ble det etablert hele klosterfamilier (paruchia) preget av den samme form for spiritualitet – som ofte var den som den opprinnelige grunnleggeren hadde innført (Olsen, 2008, s. 178)."

Klosteret Clonard ved elva Boyne i landskapet Meath var grunnlagt av Finnian den eldre (eller den vise, d. 549). Han fikk sin opplæring i Wales (selv om tradisjonen også vil ha det til at han oppholdt seg i klostre i Gallia), sammen med dem som skulle bli de walisiske klosterfedrene, som David, Gildas og Cadoc. Ifølge tradisjonen skal Finnian ha fått kallet til å dra til Irland av en engel. Han skal ha vært andre steder først, men omkring 520 slo han seg ned i Clonard som eneboer i en liten hytte. Men det gikk ikke lenge før unge menn begynte å strømme til og ønsket å slå seg ned. De kom fra alle sosiale lag. Det ble bygget nye individuelle hytter til Finnians disipler. De var enkelt utstyrt, og ikke større enn at de ga rom for en sovebenk i tre eller stein, med neon grove tepper til. Brødrenes klær var også i grov ull, og holdt sammen av et reip rundt livet. De levde av enkel kost. De dyrket korn og grønnsaker, og holdt kyr for å få melk. Fisk fikk de fra elver og bekker i nærheten. Slik ble det etablert et klosterfellesskap av semi-eremittisk type. Den eneste bygningen som fra starten av var mer forseggjort, var en kirke bygd i stein av munkene selv. Tidebønnene ble trolig bedt i små grupper, både dag og natt. I tillegg til de fastboende brødrene kom det også mange andre til Clonard for å høre Finnians forkynnelse og veiledning. Han samlet både biskoper, abbeder, prester og lekfolk under sin faste plass på en liten fjellknaus utenfor klosterområdet, og var sin generasjons betydeligste åndelige leder i Irland.

Finnian den eldre kom til å utdanne de viktigste av klostergrunnleggerne i neste generasjon. De ble etter hvert kalt ”Irlands tolv apostler” (ibid, s. 178-179).

 

Kilde: Olsen, Harald. (2008). Ørkenvind. Arven fra ørkenens fedre og mødre. Oslo: Verbum.