Hvordan Gud kalte Caedmon til å skrive sangtekster

Hvordan Gud kalte Caedmon

til å skrive sangtekster

”I klosteret i Whitby levde en broder som het Caedmon. Han var uvanlig begavet i det å lage religiøse sanger. Straks en tekst fra Skriften ble gjengitt for ham, kunne han omforme den til en vakker og glad ballade på sitt eget språk. Disse sangene hadde inspirert mange til å forlate de verdslige veier og begynne å følge i Kristi fotspor. Andre hadde prøvd å etterligne ham i det å lage slike sanger. Men ingen kom i nærheten av Caedmon, for han hadde lært sin kunst av Gud selv.

Av den grunn var han ikke i stand til å lage uvesentlige eller lettsindige sanger, bare slike som handlet om Guds kjærlighet. Så lenge han levde, nektet han å bruke sitt talent bare til underholdning. Ved fester hvor gjestene skiftet på å underholde hverandre med uanstendige sanger, forsvant han i stillhet fra bordet og gikk hjem.

Det hele startet med at Caedmon etter en slik fest hadde en underlig drøm. Da underholdningen begynte, forlot han huset. Han gikk ut i stallen hvor han stelte dyra. Da dette arbeidet var gjort, gikk han og la seg. Han sovnet og drømte. I drømmen kom en ung mann til ham og kalte ham ved navn:

-Caedmon, syng en sang for meg, sa mannen.

-Jeg kan ikke synge, svarte Caedmon, det er derfor jeg forlot festen og gikk og la meg.

-Du skal likevel synge for meg, insisterte mannen.

-Hva skal jeg synge om? undret Caedmon.

-Syng om verdens skapelse, sa mannen.

Da begynte plutselig Caedmon å synge til Guds pris vers han selv ikke hadde hørt før:

 

Nå må vi prise himmelens vokter,

Herrens makt og visdom,

Faderens ærefulle verk,

alle underes Skaper.

 

Han, den hellige Skaper,

formet først himmelen

som et tak over menneskenes barn.

Så prydet han jorden under,

menneskehetens evige vokter

til et land for menneskene,

den allmektige Konge og evige Herre.

 

Da Caedmon våknet, husket han alt det han hadde sunget i drømmen. Så laget han flere vers i samme form, slik at det ble en fullstendig sang.

Caedmon gikk til forvalteren av godset der han arbeidet som gjeter. Da denne hørte sangen, tok han Caedmon med til abbedisse Hilda [614-680]. Hun ba ham, i nærvær av mange lærde menn, om å gjenfortelle drømmen og synge sangen, slik at også disse kunne bedømme hans evner og originalitet. De ble alle overbevist om at Caedmons drøm var fra Gud.

Så leste de en tekst fra Bibelen for ham og ba ham om å omforme den til en sang. Morgenen etter kom han tilbake, og da hadde han omformet teksten til den vakreste ballade. Hilda var lykkelig over at Gud hadde skjenket en så uvanlig gave til en så ydmyk mann. Og hun overtalte ham til å gi opp sitt jordiske yrke og slutte seg til klosteret hennes.

Hun ga beskjed til brødrene som kunne lese at de skulle lære Caedmon alle Bibelens fortellinger og belæringer. Og Caedmon fordøyde teksten som ei ku drøvtygger fôret, og omformet den til den vakreste sang. Han sang om verdens skapelse, menneskehetens opprinnelse, jødefolkets utvandring fra Egypt og deres hjemkomst til det lovede land, og om Herrens fødsel, død, oppstandelse og himmelfart.”

Det er neppe tilfeldig at det var abbedisse Hilda som oppdaget Caedmons dikteriske begavelse, og at det skjedde i det klostermiljøet hun hadde skapt. Hildas blandede kloster i Whitby, for både nonner og munker og der hun var øverste leder, var et av de betydeligste i England. Her hadde Hilda skapt et miljø som la vekt på både kunnskap og esterisk kreativitet  (Olsen, 2008, s. 220-221).”

 

Kilde: Olsen, Harald. (2008). Ørkenvind. Arven fra ørkenens fedre og mødre. Oslo: Verbum.