Hvordan Serafim av Sarov (1759-1833) reagerte da han ble irettesatt av abbeden

Hvordan Serafim av Sarov (1759-1833) reagerte da han ble irettesatt av abbeden

Serafim av Sarov (1759-1833) praktiserte en form for frihet i forhold til kvinnene i Divejevo-klosteret som ikke var vanlig for munker på den tiden. En gang i høyonna tillot han seg for eksempel å løfte en av søstrene ned fra høystakken hun hadde laget. Dette var en handling som stred mot klosterreglene. Abbeden (klosterlederen) var spesielt og konstant skeptisk til Serafims spesielle forhold til søstrene i Divejevo-konventet (et kvinnekloster), og det ble satt ut tvilsomme rykter om Serafims relasjoner til søstrene. Ved et tilfeldig møte i klostergården stoppet abbeden Serafim og påla ham å bryte forbindelsen til søstrene i Divejevo. Serafim bøyde da sitt hode i ærbødighet og sa rolig:

-Du er prest; pass på at du ikke blir påvirket av falske vitnesbyrd; lytt ikke til det som blir fortalt deg i ondskap. Det evige liv er vårt mål i alle ting, så sperr ikke veien dit med bagateller. Du er prest; la dine ord bli verdige det budskap du har å forkynne.

En slik selvstendighet var selvsagt ikke lett å håndtere for klosterets leder, og det gjorde ikke saken bedre at de fleste munkene i klosteret betraktet Serafim som sin åndelige far (Olsen, 2008, s. 312).

Kilde: Olsen, Harald. (2008). Ørkenvind. Arven fra ørkenens fedre og mødre. Oslo: Verbum.