Hva stemmen sa til Sergij fra Radonesh

Hva stemmen sa til Sergij fra Radonesh

Russiske helgenvitaer har mange eksempler på at eneboere levde i et nært forhold til naturen og dens dyr og fugler. Et eksempel på dette er Sergij fra Radonesh. Han fikk ofte besøk av rovdyr som bjørn og ulv. I starten av sitt villmarksliv ble han redd for slike besøk. Men etter hvert vennet han seg til det, og ble aldri angrepet. Sergij utviklet et spesielt forhold til en bjørn. Han skjønte at det var behov for mat som var grunnen til bjørnens besøk. Derfor la han ut brød på en stubbe, og bjørnen kom og forsynte seg. Etter hvert ble dette en fast rutine. Også i tider da Sergij selv manglet mat – og det hendte ganske ofte i begynnelsen av eneboerlivet – ville han nødig skuffe bjørnen. Derfor hendte det at en sulten Sergij la sine siste brødrester ut på stubben til bjørnen.

Sergij opplevde også å få guddommelig budskap gjennom naturen. Etter at unge menn hadde begynt å oppsøke ham i skogen ga han en natt sin vigile. Og som klosterregelen tilsa ba han også for sine disipler. Da skal han ifølge beretningene ha hørt en stemme som sa navnet hans. Han ble overrasket av dette, og da han var ferdig med bønnen åpnet han vinduet i hytta si. Da fikk han se noe underlig. Naturen var opplyst av et veldig lys, og nattehimmelen strålte på en måte som til og med overgikk dagslyset. For andre gang hørte han stemmen som sa navnet hans, og som denne gangen fortsatte:

-Sergij! Du ber for dine disipler. Gud har hørt din bønn. Du skal vite at et stort antall munker vil komme sammen i den hellige Treenighetens navn, i din fold og under din ledelse.

Da så Sergij en stor flokk med fugler som fløy omkring hytta hans. Og han hørte stemmen si:

-Din disippelflokk vil bli like stor som denne fugleflokken. Og etter at din tid er endt vil de ikke bli færre – så sant de følger i dine fotspor.

Sergij ønsket et vitne til det som skjedde. Han tilkalte broder Simon fra en av nabocellene, og han skal også ha sett det spesielle lyset før det forsvant (Olsen, 2008, s. 327).

Kilde: Olsen, Harald. (2008). Ørkenvind. Arven fra ørkenens åndelige fedre og mødre. Oslo: Verbum.