Hvordan prins X fikk fred i sjelen

Hvordan prins X fikk fred i sjelen

I den kjente boka ”En russisk pilegrims vei”, får hovedpersonen fortalt følgende beretning fra en han møtte på sin vei. Denne hadde to år tidliger fått besøk av en døende person med følgende bakgrunn:

”-Jeg var prins X, begynte han.

-Jeg var meget velstående og førte et rikt og utsvevende liv. Etter min hustrus død bodde min sønn og jeg sammen, mens han var tilfreds etablert i militær tjeneste. Han var kaptein i forsvaret. En dag jeg gjorde meg klar til å gå på ball hos et betydningsfullt menneske, ble jeg meget sint på min kammertjener. Jeg var ute av stand til å kontrollere temperamentet mitt, slo ham kraftig i hodet og beordret at han skulle sendes tilbake til landsbyen han kom fra. Dette hendte om kvelden, og neste morgen døde kammertjeneren som følge av dette slaget. Dette berørte meg ikke videre dypt. Jeg beklaget oppfarenheten min, men glemte snart hele saken. Seks uker senere begynte jeg imidlertid å se den døde kammertjeneren. Til å begynne med skjedde det i drømme. Hver natt forstyrret han meg og bebreidet meg, mens han uopphørlig gjentok:

-Samvittighetsløse mann! Du er min morder!

Etter som tiden gikk, begynte jeg å se ham selv når jeg var våken, helt lysvåken. Han opptrådte oftere og oftere, helt til jeg var nesten konstant oppskaket og ute av meg. Til slutt opptrådte han ikke alene, men jeg så samtidig andre døde mennesker som jeg hadde behandlet veldig dårlig, og kvinner jeg hadde forført. Alle bebreidet de meg uopphørlig og ga meg ingen fred, i en slik grad at jeg verken kunne sove, spise eller gjøre noe annet. Kreftene mine ble mer og mer uttømt, og huden klebet seg til knoklene mine. Alle dyktige legers anstrengelser var forgjeves. Jeg dro utenlands for å helbredes, men da jeg hadde forsøkt i seks måneder, hadde det likevel ikke hjulpet det minste, og de pinefulle synene ble hele tiden verre og verre. Jeg ble ført hjem igjen mer død enn levende. Jeg gikk gjennom helvetes gru og pinsel i full målestokk. Jeg hadde et bevis på at helvete fins, og jeg visste hva det innebar!

Mens jeg var i denne elendige forfatningen, erkjente jeg den feil jeg hadde begått. Jeg angret og skriftet. Jeg satte alle mine livegne fri, og avla et løfte om å påføre meg selv et så strevsomt liv som mulig resten av mine levedager og kle meg som en tigger. På grunn av alle mine synder ønsket jeg å bli de aller fattigstes mest ydmyke tjener. Ikke før jeg hadde besluttet meg for dette, så opphørte de forstyrrende synene. Jeg opplevde en slik fred og lykke da jeg hadde forsonet meg med Gud at jeg ikke kan beskrive det fullt ut. Men akkurat som jeg tidligere hadde vært gjennom helvete, opplevde jeg nå paradiset og lærte hva det også innebar, og hvordan Guds rike åpenbares i våre hjerter. Snart ble jeg fullkomment frisk igjen og utførte det jeg hadde bestemt. Jeg forlot hjemdistriktet mitt i all hemmelighet, utstyrt med en avskjediget soldats pass. Og i de siste femten år har jeg vandret omkring i hele Sibir. Noen ganger leier jeg meg ut til bøndene og gjør den slags arbeid som jeg kan makte. Noen ganger livnærer jeg meg ved å tigge i Kristi navn. Å, for en salighet og lykke og sinnsro jeg opplever midt i alle disse forsakelsene. Det kan bare føles fullt ut av en som ved Den store forbedres barmhjertighet er blitt ledet fra helvetet til paradiset."

Da han nærmet seg slutten på beretningen, rakte han meg testamentet som jeg skulle overbringe hans sønn, og den følgende dag døde han. Jeg har en kopi av det testamentet i en mappe som ligger på Bibelen min. Hvis du bryr deg om å lese det, skal jeg gå og hente det til deg nå ...  Her er det."

Jeg brettet det ut og leste følgende:

"I Gud, Den ærverdige treenighets, Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Min kjæreste sønn,

Det er nå femten år siden du så din far. Men om du ikke har hørt noe fra ham, så har han fra tid til annen sørget for å høre nytt om deg og holdt av deg med en fars kjærlighet. Den kjærligheten er det nå som driver ham til å sende deg disse linjer fra sitt dødsleie! Måtte det bli en livslang påminnelse for deg.

Du vet hvordan jeg led på grunn av mitt skjødesløse og tankeløse liv, men du vet ikke hvordan jeg er blitt velsignet på min ukjente pilegrimsferd og fylt av den glede som er angerens frukt.

Jeg dør i fred i huset til en som har vært god mot meg og også mot deg. For vennlige tegn som øses ut over faren, må røre en takknemlig sønns mottagelige hjerte. Vis ham min takknemlighet på den måten du kan.

Idet jeg skjenker deg min faderlige velsignelse, formaner jeg deg til å minnes Gud og vokte din samvittighet. Vær klok, vennlig og måteholden. Vær så storsinnet og vennlig du kan mot dem som er deg underlegne. Forakt ikke tiggere og pilegrimer, og husk at bare som tigger og pilegrim fikk din døende far ro og fred i sin forpinte sjel. Jeg påkaller Guds velsignelse over deg, og lukker rolig mine øyne i håp om det evige liv, ved Vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet, Han som er menneskenes store forbeder.

Din far X." (Amadou (red.), 2002, s. 284-287).”

Kilde: Amadou, Christine (red.). (2002). Østkirken. Skrifter fra bysantisk og ortodoks kristendom. Oslo: De norske bokklubbene.