-Jeg må forlate klosteret. Det er tydelig at jeg ikke har kall til å leve som munk.

-Jeg må forlate klosteret. Det er tydelig at jeg ikke har kall til å leve som munk.


En gang gikk en ung munk for å snakke med sin eldre veileder.

-Far, sa han, -jeg må forlate klosteret. Det er tydelig at jeg ikke har kall til å leve som munk.

Da den eldre munken spurte hvorfor, svarte den unge:

-Hver eneste dag bestemmer jeg meg for å være vennlig, kysk og sindig. Likevel fortsetter jeg å synde. Jeg føler meg ikke skikket til klosterliv!

Den gamle munken så på ham med kjærlighet i blikket og sa:

-Bror, jeg skal si deg hva klosterlivet går ut på: Jeg reiser meg og faller, jeg reiser meg og faller, jeg reiser meg og faller.

Den unge mannen ble værende og holdt ut (Jamison, 2009, s. 175-176).


Kilde: Jamison, Christopher. (2009). Ditt hellige rom. Klostervisdom for moderne mennesker. Follese: Efrem Forlag.