Onsdag 04 Desember
Om den ustadige munken som kom på rett kjøl
Om den ustadige munken
som kom på rett kjøl
Gregor den store skriver:
"I et av de klostrene Benedikt hadde bygd i omegnen, var det en munk som ikke kunne holde seg i ro når han skulle be, for så snart brødrene samlet seg i bønn, lot han seg avlede og lot tankene flakke rundt på andre og flyktige ting. Etter at han flere ganger var blitt formanet av sin egen abbed, ble han til slutt sendt til Guds mann, Benedikt, som refset ham for hans dårskap. Men da han kom tilbake til klosteret sitt, var det med nød og neppe han klarte å huske den helliges ord i to dager, for den tredje dagen vendte han tilbake til sin gamle vane, og begynte å la tankene vandre under bønnen igjen.
Da dette ble nevnt for Benedikt av den abbeden han selv hadde innsatt, sa Guds tjener:
-Jeg skal komme og irettesette ham selv.
Da han kom til klosteret, var tidebønnene over, og munkene samlet seg for å meditere. Da oppdaget Guds mann en liten svart gutt, som trakk den munken som ikke kunne be, etter seg i en flik av kutten hans. Benedikt tok til side Pompeius, som var abbed i klosteret, og Guds tjener Maurus, og sa:
-Ser dere ikke hvem det er som trekker denne munken bort fra bønnen?
De svarte:
-Nei, vi ser ingenting.
Han sa til dem:
-La oss be, så også dere kan få se hvem denne munken følger etter.
De ba i to dager; da så munken Maurus hvem det var, men Pompeius, som var klosterets abbed, så ikke noe.
Neste dag, da bønnene var over, møtte Guds mann den ustadige munken på vei ut av kirken. Siden hans hjerte var forblindet, banket han ham opp med en kjepp. Fra den dagen av kunne ikke den lille svarte gutten påvirke munken lenger. Munken forble trofast i bønnen, og siden klarte ikke den gamle fiende å forstyrre ham i tankegangen: Det var som om han selv hadde fått bank (Gregor den store, 2009, s. 147-148)."
Kilde: Gregor den store. (2009). St. Benedikt regel/vita. Oversatt fra latin av Mette Nygård. Innledning ved Jan Schumacher. Bergen: Efrem Forlag i samarbeid med Maximilian Kolbe Utgivelser.
Boka ble første gang gitt ut på 500-tallet.