-Hermann, hvor vil du tilbringe evigheten?

-Hermann, hvor vil du tilbringe evigheten?

 

Hermann J. Neu skriver:

”La meg fortelle om en opplevelse som førte til min tro på Kristus. I 1953 var jeg ansatt som tømmerhogger i Bekkestua i Bærum. På Øverland gård bodde vi i en tømmerhytte. Skogen var rett utenfor stuedøra, som vanlig kunne jeg gå inn og drikke kaffe. En gang da jeg spiste hørte jeg på helvetesdebatten i NRK om Hallesby og Schelderup. Hallesby hevdet [at det er] et helvete uten Jesus.

Noen dager etter denne debatten kom jeg i stor syndenød, og det var en stemme som sa til meg:

-Hermann, hvor vil du tilbringe evigheten?

Dette skjedde i samme tidsrom noen dager etterpå også. Da ble hele mitt livsløp rullet opp for meg, midt på dagen.

Jeg kan ikke huske alt fra bønnen, men jeg husker ordene ”forlat meg mine synder, de bevisste og ubevisste.” Da fikk jeg i et syn se Jesus i brysthøyde. Han var omringet av et lys og en fargeprakt som er helt ubeskrivelig, en aldeles herlig og fantastisk opplevelse. Bildet fylte ut hele himmelhvelvingen. Han sa:

-Dine synder er deg forlatt.

Da ble jeg fylt med en glede som jeg ikke kan beskrive. Om du hadde gitt meg all verdens rikdom og gleder, så ville det bare være skarn. Da forsto jeg at Jesus lever. Da ble synet borte ved bønnens slutt.

Det utspilte seg en kamp inni meg mellom Den hellige ånd og djevelens ånd. Djevelen ville hindre meg, noen advarte meg om at jeg ikke måtte gå i bedehuset. Men det var en makt som dro meg til møte i bedehuset. Det kjentes som om 50 hester dro meg, på veien hjem ble jeg på nytt anfektet av djevelen:

-Du er ingen kristen.

Da slo ordet ned i meg og ga meg visshet om at jeg var et Guds barn. Johannes 6:44: ”Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.” Det er ordet som er det avgjørende, og kun Guds ord som frelser.

Jeg strevet med bedring av mitt liv. Så skjedde det noe som jeg aldri vil glemme. Jeg kom i et mørke som var så grusomt. Hvis dette mørket er å være forlatt av Gud, så er det et helvete. Jeg ble så redd og forferdet og vil advare alle som stoler på seg selv. Jesus åpnet mine øyne og gav meg trøst fra Johannes 1:12, 3:16, Rom 8:1-3.

Nå lever jeg mitt liv i min Herre og frelser i daglig bønn, og i Kristi syndstilgivelse.”

Kilde: Dagen, 22.11.2011 s. 22.