Tirsdag 22 Oktober
Ole Hallesby om den ekteskapelige egoisme
Ole Hallesby om den
ekteskapelige egoisme
”Jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren” (Josva 24, 15).
Ole Hallesby skriver i boka ”Daglig fornyelse”:
”Det er mange hjem som begynte slik som Josva her forteller.
De to var glad i hverandre, og de delte alt, også livet i Gud. De ba, de leste, de sang og de talte sammen om sin Gud og sitt liv i ham. Men – for så mange gikk det i stykker.
Den hjemlige egoisme innfant seg. Det var makeligere å elskes enn å elske. Det begynte med en liten utakknemlighet i småting, og gikk så over til uhøflighet. Mot fremmede var man høfligere enn mot sin ektefelle. Det neste skritt er grettenhet, taushet, tverrhet, vranghet.
Kjærligheten er en fin og skjør plante, som visner og dør uten stadig pleie. Det er ikke nok å ha kjærlighet, vi må vise den. Vi norske har en særlig fristelse her. Vårt stive og reflekterte vesen gjør at vi ofte brenner inne med det vi føler. Og særlig gjelder dette oss menn.
Du norske mann, vær ikke redd for å vise din hustru at du er glad i henne. Ikke bare ved høytidelige anledninger, men også i det daglige. Da trenger hun det mest. Da setter hun også mest pris på det. Vær heller ikke redd for å vise andre at du ærer og høyakter din hustru.
Kjærlighetens store ildprøve inntrer, når vi får se at vår elskede har mangler og feil. Det nære samliv gjør at vi også får føle dem.
Jeg har selv mangler og feil, og mitt hjertes ønske er å bli elsket tross disse, ja, å bli elsket løs fra mine feil. Og støtes jeg over feil hos mine kjære, så åpenbarer jeg hvor min kjærlighet er blandet med egenkjærlighet.
Den virkelige kjærlighet bærer over med og tilgir den elskedes feil. Ja, den ser at våre kjære trenger mer kjærlighet just på grunn av sine feil (Hallesby, 1966, s. 350).”