Profeten Mika

Kapittel 1

Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet, i de dager da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda. Dette er hva han så om Samaria og Jerusalem. Hør, alle dere folk! Lytt, du jord og alt som fyller den! Herren Gud skal være vitne mot dere, Herren fra Sitt hellige tempel. For se, Herren kommer ut fra Sitt sted. Han kommer ned og stiger fram på jordens høyder. Fjellene smelter under Ham, og dalene kløves som voks for ilden, lik vann som strømmer nedover et stup. Alt dette skjer på grunn av Jakobs overtredelse og syndene til Israels hus. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er offerhaugene til Juda? Er de ikke Jerusalem? Derfor skal Jeg gjøre Samaria til en ruinhaug på marken, til steder der en kan plante vingårder. Jeg velter hennes steiner ned i dalen, og Jeg avdekker hennes grunnvoller. Alle hennes utskårne billedstøtter skal slås i stykker, og hele hennes horelønn skal brennes på ilden. Alle hennes avguder skal Jeg ødelegge, for hun samlet dem som horelønn, og de skal igjen bli til horelønn. Derfor vil jeg klage og jamre, jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil løfte klageskrik som sjakalene og klynke som strutsene, for hennes sår kan ikke leges. For det har kommet til Juda, det har nådd til mitt folks port, til Jerusalem. Fortell det ikke i Gat, dere skal slett ikke gråte. Velt dere i støvet i Bet-Lea-fra! Gå av sted med skam over din nakenhet, du som bor i Sjafir. Den som bor i Sa’anan går ikke ut. Bet-Ha’esel sørger. Grunnen den står på, er tatt bort fra dere. For den som bor i Marot, pines av lengsel etter å få det gode, men det onde kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port. Du som bor i Lakisj, spenn hingstene for vognen! Hun var jo begynnelsen til synd for Sions datter, for Israels overtredelser ble funnet i deg. Derfor skal du gi avskjedsgaver til Moresjet-Gat. Aksibs hus skal vise seg bedragerske for kongene i Israel. Jeg vil ennå føre en arving til deg, du som bor i Maresja. Israels herlighet skal komme til Adullam. Gjør deg skallet, snau deg helt på grunn av dine barn som du har din lyst i. Gjør deg skallet som en ørn, for de skal føres bort fra deg.

Kapittel 2

Ve dem som tenker ut misgjerning og planlegger det onde på sin seng! Ved morgenry utfører de det, for de har makt i sin hånd. De begjærer marker og røver dem, ja, også hus tar de. Slik undertrykker de en mann og hans hus, en mann og hans arv. Derfor sier Herren: Se, mot denne slekten tenker Jeg ut en ond ulykke. Den kan dere ikke befri deres nakker fra. Dere skal ikke få fram i stolthet, for tiden er ond. På den dagen skal det lages ordspråk om dere, de skal synge en klagesang og si: ”Vi er fullstendig ødelagt! Han har omfordelt mitt folks arvedel. Å, se hvordan Han har tatt den bort fra meg! Til den frafalne deler Han ut våre marker.” Derfor skal du ikke ha noen i Herrens forsamling som strekker målesnor over arvedelen. ”Hold opp med å preke!” preker de. De skal ikke preke om disse ting. Skammen skal ikke bli borte? Dere som er kalt Jakobs hus: Er vel Herrens Ånd bundet? Er det slik Hans gjerninger er? Gjør ikke Mine ord godt mot den som vandrer oppriktig? I det siste har Mitt folk stått opp som en fiende. Dere river både kappe og klesdrakt av dem som kjenner seg trygge når de går forbi, lik dem som vender tilbake fra krig. Kvinnene blant Mitt folk kaster dere ut fra huset der de hadde sin glede. Fra hennes barn har dere tatt bort Min herlighet for evig. Stå opp og dra bort, for dette er ikke noe hvilested. For det er blitt urent, det bringer ødeleggelse, ja, en smertelig ødeleggelse. Hvis en mann skulle komme med en falsk ånd, tale løgn og si: ”Jeg vil preke for deg om vin og sterk drikk”, da skulle han være predikant for dette folket. Jeg skal sannelig samle deg, Jakob, alle dem som hører deg til, Jeg skal sannelig samle Israels rest. Som sauer i kveen skal Jeg føre sammen dem som hører ham til, som en flokk midt på sin beitemark. Det blir en veldig larm av mennesker. Veibryteren skal komme opp framfor dem. De bryter gjennom, går gjennom porten og ut gjennom den. Deres konge drar fram framfor dem, med Herren i spissen.

Kapittel 3

Jeg sa: Hør nå, dere overhoder for Jakob og dere herskere i Israels hus: Er det ikke deres sak å kjenne den rette dom? Dere som hater det gode og elsker det onde, dere som flår huden av dem og kjøttet fra deres bein, dere som også eter kjøttet av Mitt folk, flår huden av dem, bryter deres bein og sprer dem utover som mat til gryten, som kjøtt til kjelen. Da skal de rope til Herren, men Han skal ikke svare dem. Han skal bare skjule Sitt åsyn for dem på den tiden, fordi de har gjort onde gjerninger. Så sier Herren om de profetene som fører mitt folk vill. De roper: ”Fred,” bare deres tenner har noe å tygge på. Men de gjør klar til hellig krig mot den som ikke gir dem noe i munnen. Derfor skal dere få natt uten syner, og dere skal få mørke uten spådom. Solen skal gå ned over profetene, og dagen skal bli mørk over dem. Slik skal seerne bli til skamme og spåmennene bli vanæret. Sannelig, de må dekke skjegget alle sammen, for det er ikke noe svar fra Gud. Men jeg, jeg er fylt av kraft ved Herrens Ånd, av rett og av makt, så jeg kan forkynne Jakob hans overtredelse og Israel hans synd. Hør nå dette, dere overhoder for Jakobs hus og dere herskere over Israels hus, dere som regner den rette dom for en styggedom og forvrenger alt som er rett, dere som bygger Sion med blodsutgytelse og Jerusalem med misgjerning: Hennes overhoder dømmer for bestikkelse, hennes prester tar betaling for å lære, og hennes profeter spår for penger. Likevel støtter de seg til Herren og sier: ”Er ikke Herren midt iblant oss? Ingen ond ulykke kan komme over oss.” Derfor, på grunn av dere skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem skal bli til ruinhauger og tempelberget som høydene i skogen.

Kapittel 4

I de siste dager skal det skje: Berget der Herrens hus står, skal være grunnlagt på toppen av fjellene. Det skal være opphøyet over høydene. Folkene skal strømme til det. Mange folkeslag skal dra av sted og si: ”Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus. Han skal lære oss Sine veier, og vi skal vandre på Hans stier.” For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Han skal dømme mellom mange folk og skifte rett for sterke folkeslag langt borte. De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd om til vingårdskniver. Folkeslag skal ikke løfte sverd mot folkeslag, og de skal ikke lenger læres opp til strid. Men hver enkelt av dem skal sitte under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen ting skal skremme. For Herren, hærskarenes Guds munn har talt. For alle folkene, ja hver mann, vandrer i sin guds navn, men vi vandrer i Herren vår Guds navn i all evighet. På den dagen, sier Herren, skal Jeg samle de halte, Jeg skal føre sammen de bortdrevne og dem Jeg lot det onde komme over. Jeg skal gjøre de halte til en rest og de langt bortdrevne til et sterkt folkeslag. Så skal Herren være konge over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid. Og du, tårnet til flokken, Sions datters befestede høyde, til deg skal det komme, ja, det første herredømmet skal komme, kongedømmet til Jerusalems datter. Men nå, roper du så høyt? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått til grunne? For veer har grepet deg som en fødende kvinne. Kjenn bare smerten komme, og strid for å føde, du Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av staden, du skal bo ute på marken, og du skal komme helt til Babylon. Der skal du bli utfridd. Herren skal forløse deg fra dine fienders hånd. Nå har også mange folkeslag samlet seg mot deg, og de sier: ”La henne bare bli vanhelliget, så våre øyne kan se ned på Sion.” Men de kjenner ikke Herrens tanker, og de forstår ikke Hans råd. For Han samler dem som kornbånd til treskeplassen. Stå opp og tresk, du Sions datter. Jeg gjør ditt horn til jern. Dine klover gjør Jeg til bronse. Du skal knuse mange folk. Jeg skal innvie deres bytte til Herren og deres rikdom til Herren over hele jorden. Samle dine tropper, du troppenes datter. Det legges beleiring mot oss. Med staven slår de Israels dommer på kinnet.

Kapittel 5

Men du, Betlehem, Efrata – selv om du er liten til å være blant Judas tusener -, fra deg skal Han utgå for Meg, Han som skal være Hersker over Israel. Hans utgang er fra fordums tid, fra evighets dager. Derfor skal Han overgi dem inntil den tiden da hun som skal føde, har født. Så skal resten av Hans brødre vende tilbake til Israels barn. Han skal stå og være hyrde i Herrens styrke, i den høye majestet ved Herren Sin Guds navn. De skal bo trygt, for nå skal Han være stor helt til jordens ender. Og Han skal være fred. Når assyreren kommer inn i vårt land, og når han går inn i våre borger, da skal vi reise opp mot ham sju hyrder, ja åtte menn som er fyrster. De skal herske over landet Assyria med sverdet og landet Nimrod ved inngangene. Slik skal han fri oss ut fra assyreren, når han kommer inn i vårt land og når han trer innenfor vår grense. Da skal Jakobs rest være midt iblant mange folk, som dogg fra Herren, som regnskurer på gresset som ikke venter på noen og ikke håper på menneskenes barn. Jakobs rest skal være blant hedningefolkene, midt iblant mange folk, som en løve blant dyrene i skogen, som en ung løve blant saueflokkene, som når han farer fram, både tramper ned og river i stykker, og det er ingen som kan utfri. Din hånd skal være løftet mot dine motstandere, og alle dine fiender skal bli utryddet. På den dagen skal det skje, sier Herren: Jeg skal utrydde dine hester hos deg og ødelegge dine vogner. Jeg skal utrydde all trolldommen ut av din hånd, og du skal ikke lenger ha noen tegntydere hos deg. Jeg skal utrydde dine utskårne gudebilder og dine steinstøtter midt iblant deg. Du skal ikke lenger tilbe dine henders verk. Jeg skal rive ned dine Asjera-pæler som du har midt iblant deg. Slik ødelegger Jeg dine byer. Jeg skal ta hevn i vrede og harme over de folkeslagene som ikke vil høre.

Kapittel 6

Hør nå hva Herren sier: Stå opp, før din sak framfor fjellene og la haugene høre din røst. Hør Herrens anklage, dere fjell og dere faste grunnvoller på jorden. For Herren fører sak mot Sitt folk, og Han må gå i rette med Israel. Mitt folk, hva har Jeg gjort mot deg? Hvordan har Jeg trettet deg ut? Bare svar Meg! For Jeg førte deg opp fra landet Egypt, Jeg forløste deg fra trellehuset. Jeg sendte Moses, Aron og Mirjam framfor deg. Mitt folk, husk nå på rådet som ble lagt av Balak, Moabs konge, og hva Bileam, Beors sønn, svarte ham, det som skjedde fra Akasie-lunden til Gilgal, for at du kan kjenne Herrens rettferdighet. Med hva skal jeg komme fram for Herren, når jeg bøyer meg ned for den Høyeste Gud? Skal jeg komme fram for Ham med brennoffer, med årsgamle kalver? Vil Herren ha behag i tusenvis av værer, titusen oljebekker? Skal jeg gi min førstefødte for min overtredelse, gi frukten av mitt liv for min sjels synd? Han har kunngjort deg, du menneske, hva som er godt. Hva søker Herren hos deg, annet enn å gjøre rett, å elske barmhjertighet og å vandre ydmykt med din Gud? Herrens røst roper til staden – og visdom er det Ditt navn ser etter: Hør staven som straffer! Hvem har tatt den ut? Finnes det i den gamle ugudeliges hus ennå skatter som er vunnet ved ugudelighet, og et efa mål som er for lite og som er en forbannelse? Skal Jeg regne ugudelige vekter for rene, de falske loddene som er gjemt i pungen? De rike hos henne er fulle av vold, de som bor der, taler løgn, og de har en svikefull tunge i sin munn. Derfor skal Jeg også slå deg med ulegelig sår, legge deg øde på grunn av dine synder. Du skal spise, men ikke bli mett. Du skal kjenne tomhet i ditt indre. Du vil flytte noe unna, men du kan ikke redde deg. Det du redder, skal Jeg overgi til sverdet. Du skal så, men ikke høste. Du skal trå oliven, men ikke salve deg med olje. Du skal presse søte vindruer, men ikke få drikke vin. For Omris lover er blitt holdt, og alle gjerningene til Akabs hus er blitt fulgt. Dere vandrer i deres råd, så Jeg må legge deg øde og de som bor i henne til spott. Derfor skal du bære Mitt folks vanære.

Kapittel 7

Ve meg! For jeg er som de som samler sommerfrukt, som de som driver etterhøst på druehøsten. Det er ingen drueklase å spise, ingen slik tidlig fiken som min sjel lengter etter. Den gudfryktige er gått tapt fra jorden, og det er ingen oppriktig blant menneskene. De ligger alle i bakhold etter blod. Hver mann jakter på sin bror med et nett. De er gode til å gjøre ondt med begge hender. Fyrsten ber om gaver. Dommeren er ute etter bestikkelse. Stormannen taler ut fra sin sjels onde lyst. Sammen legger de planer. Den beste av dem er som en tornebusk, den mest oppriktige er som en tornehekk. Dine vekteres dag kommer med straffen over deg. Da blir de forvirret. Stol ikke på en venn! Sett ikke din lit til en nær venn! Vokt dørene til din munn for henne som ligger i din favn. For sønn regner far for en dåre, datter reiser seg mot sin mor, svigerdatter mot sin svigermor. En manns fiender er hans eget husfolk. Men jeg vil se etter Herren. Jeg vil håpe på min frelses Gud. Min Gud vil høre meg. Gled deg ikke over meg, du min fiende! Når jeg faller, skal jeg reise meg igjen. Når jeg sitter i mørke, skal Herren være mitt lys. Derfor vil jeg bære Herrens vrede – for jeg har syndet mot Ham -, inntil Han fører min sak og gjennomfører retten for meg. Han skal føre meg fram til lyset. Jeg skal se Hans rettferdighet. Da skal min fiende se det, og hun som sa til meg: ”Hvor er Herren din Gud?” skal dekkes av skam. Mine øyne skal se på henne, nå skal hun trampes ned som søle i gatene. Den dagen kommer da dine murer igjen skal bygges, på den dagen skal grensene vides langt ut. På den dagen skal de komme til deg helt fra Assyria og byene i Egypt, fra Egypt til Elven, fra hav til hav, og fra fjell til fjell. Men jorden skal bli øde på grunn av dem som bor på den, og på grunn av frukten av deres gjerninger. Vær hyrde for Ditt folk med Din stav, flokken som er Din arv, som bor alene i et skogland, midt på Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i eldgamle dager. Som i de dager da du kom ut av landet Egypt, skal Jeg vise dem undere. Folkeslagene skal se det og skamme seg over all sin makt. De skal legge hånden på munnen. Deres ører skal bli døve. De skal slikke støvet som slangen. De skal komme skjelvende fram fra sine hull, som kryp på jorden. De skal gripes av redsel for Herren vår Gud, de skal frykte på grunn av Deg. Hvem er en Gud som Du, som tilgir misgjerning og går forbi overtredelsen til resten av Hans arv? Han holder ikke fast på Sin vrede for evig, for Han har behag i miskunnhet. Han skal igjen ha barmhjertighet med oss, Han skal tråkke våre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp. Du skal vise trofasthet mot Jakob og miskunnhet mot Abraham, slik Du sverget for våre fedre i fordums dager.