Pontoppidans forklaring, spørsmålene 700-759

Pontoppidans forklaring, spørsmål 700-759

700.Hvilke plikter har fadderne?

Under selvprøve og med et nytt forsett skal de minnes sin egen dåpspakt.

De skal be hjertelig for den de er dåpsvitner til.

Så langt det er nødvendig og mulig, skal de siden sørge for at barnet blir oppdradd i gudsfrykt. Derfor bør bare rettskafne og virkelig gode kristne velges til faddere.

DEN FEMTE PART

Om alterets sakramente [nattverden]

701.Hva bør vi vite og merke oss ved dette hellige sakrament?

702.Hva er alterets sakrament eller den hellige nattverd?
Det er vår Herre Jesu Kristi sanne legeme og blod under brødet og vinen. Kristus har selv innstiftet det for at vi kristne skal ete og drikke det.  

703.Hvordan vet vi dette?        
Av innstiftelsesordene, som vi leser hos Matteus, Markus, Lukas og Paulus, og som lyder slik:
Vår Herre Jesus Kristus, i den natt da han ble forrådt, tok han brødet, takket og brøt det, ga sine disipler og sa:  Ta dette og ét det!  Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg! Likeså tok han kalken etter aftensmåltidet, takket, gav dem og sa: Ta denne og drikk alle av den! Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere til syndenes forlatelse. Gjør dette, så ofte som dere drikker det, til minne om meg!

704.Hvem har innstiftet den hellige nattverd?
Vår Herre Jesus Kristus. Fordi han er sannferdig og allmektig, tror vi at vi nyter hans legeme og blod, selv om vi ikke forstår det.  

705.Når innstiftet han nattverden?
I den natten da han ble forrådt til døden. Derfor kalles den også den hellige nattverd.  

706.Har det noen særlig betydning at den ble innstiftet nettopp da?
Ja, det viser Jesu kjærlige omsorg for oss. Enda han visste om dødsangsten som snart skulle komme over ham, tenkte han mer på oss enn på seg selv.

707.Hvordan innstiftet han dette hellige sakramentet?
Med særegne ord og gjerninger, både da han delte ut brødet og da han delte ut vinen.

708.Hva gjorde og sa han da han delte ut brødet?
Han tok brødet, takket og brøt det, gav osv.  

709.Hva gjorde og sa han da han delte ut vinen?
Han tok kalken eller begeret med vin i, takket, gav dem og sa: Drikk osv.  

710.Hva forpliker disse ord og gjerninger oss til?
Til å tro ordene og gjøre etter dem.  

711.Hvor mange slags ting tror vi er til stede i nattverden?
To slags:

712.Hvilke jordiske ting er det?
Naturlig brød og vin. 

Luk 22:18     For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer. 

713.Hvilke himmelske ting er det?
Jesu Kristi sanne legeme og blod, forenet med brød og vin.  

714.Kan du se og føle dette?
Nei, jeg ser og føler ikke noe mer enn brød og vin.  

715.Tror du da ikke at du får noe mer?
Jo, jeg tror at jeg får Kristi sanne legeme i og med brødet, og Kristi sanne blod i og med vinen.  

716.Hva får deg til å tro det?
Ordene: Ta, spis! Dette er mitt legeme osv.  

717.Skal vi forstå det slik at brød og vin blir forvandlet til Kristi legeme og blod når det blir velsignet?
Nei, på ingen måte. Brød og vin beholder sin natur og blir det samme som før. Paulus kaller det jo brød også etter at det er velsignet. Erfaringen viser dessuten at det kan råtne som annet brød. Det jordiske og det himmelske er nemlig forenet bare mens sakramentet utdeles og nytes. Derfor må det ikke utøves noen overtro med det som blir igjen.  

718.Men er det slik å forstå at brødet og vinen bare skal bety eller minne oss om Kristi legeme og blod?
Nei, det stemmer heller ikke med Frelserens ord, for han sier ikke: Det betyr, men det er mitt legeme osv.  

719.Hvordan kan da brødet og vinen være Kristi legeme og blod?
Vår fornuft kan og skal ikke utforske dette. Men på grunnlag av Guds ord sier vi: Brød og vin i nattverden er Kristi legeme og blod ved en forening eller forbindelse som nok er skjult, men likevel sann og virkelig.  

720.Hva bekrefter vi denne læren med?
Med disse ordene av Paulus:

1 Kor 10:16    Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? 

721.Skal Kristi legeme og blod være til næring for legemet?
Nei, til det er ikke nattverden innsatt. Men liksom brød og vin styrker og oppliver legemet, så er Kristi legeme og blod næring for sjelen og det åndelige liv.

722.Hvem er den hellige nattverd innsatt for?
Bare for sanne kristne som har den alder og dømmekraft at de kan prøve seg selv, ikke for avsindige folk eller umyndige barn.   

723.Men er alle som har forstand og dømmekraft, skikket til å nyte den hellige nattverd?
Nei, Kristus har innstiftet den bare for sine egne disipler, dvs.for botferdige og troende etterfølgere. De som lever som fiender av hans kors, må derfor ikke nyte nattverden.

1 Kor 10:21    Dere kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord.  

724.Har da en ugudelig ingen rett til alterets sakrament [nattverden] eller noen nytte av den?
Nei, absolutt ingen, så lenge han lever i sin uomvendte tilstand og sinnelaget ikke forandres. Liksom naturlig mat ikke er til noen nytte for et dødt menneske, så er åndelig mat ikke til noen nytte for en som er åndelig død, dvs. en ubotferdig. Han kalles også levende død. Åndelig mat skal jo tjene til å styrke det åndelige livet.

725.Men kunne ikke ugudelige bli vekt opp og bli bedre mennesker om de fikk komme til nattverden?
Nei, for nattverden styrker menneskene i den tilstand de er i. Hvis de ikke først får nåde til å omvende seg av hjertet, blir de verre i stedet for bedre om de går til alters. Nådemidlene er nemlig ikke til nytte bare ved det at de blir brukt, men bare når de blir brukt i tro og i sin rette orden.

1 Kor 11:17    Men når jeg gir dere disse påbud, kan jeg ikke rose at dere kommer sammen til skade og ikke til gagn. 

1 Kor 11:30    Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke få som sovner inn.  

726.Hvorfor går da mange som ikke frykter Gud, til Guds bord?

727.Hvorfor tillater man dem som ikke frykter Gud, å gå til Guds bord?
Fordi en ikke kan se inn i hjertet deres, men i kjærlighet håper at de skal forbedre seg, slik de lover med munnen.  

728.Men om en ikke kan holde hyklere borte fra de troendes fellesskap, så burde en vel kunne utelukke dem som lever i stor uvitenhet eller i åpenbare synder?
Ja, når visse prøver har vist at de er blinde, uvitende, falske eller ubotferdige, da skal de også utelukkes. De skal skjæres vekk som råtne lemmer, for at ikke det hellige skal bli kastet for hundene.

Matt 18:15-18    Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!  Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. 

729.Hvorfor kaller vi nattverden en kommunion eller et fellesskap, og gjestene kommunikanter?
Fordi det både betegner foreningen mellom de troende og Kristus, deres hode, og det innbyrdes broderlige kjærlighetssamfunn mellom lemmene. Dette bekjenner og stadfester de også ved det at de bruker sakramentet sammen, og ikke uten nødvendighet, og aller minst at de på grunn av hovmod eller under påskudd av egen andakt, vil holde seg borte fra den offentlige og felles kommunion og i stedet holde privat eller særegen altergang.

Joh  6:56    Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham.       

1 Kor 10:17    Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød.   

1.Kor 12:13 

730.Hvilken nytte har vi av å spise og drikke slik?
Det ser vi av ordene: “Det gis for dere”, og: “Det utgytes for dere til syndenes forlatelse.” Ved disse ordene blir nemlig syndenes forlatelse, liv og salighet gitt oss i sakramentet. For der hvor syndenes forlatelse er, der er det også liv og salighet.

731.Men har ikke en troende syndsforlatelse, liv og salighet før han kommer til Guds bord?
Jo, men han får det også i sakramentet. Samtidig blir han gitt et synlig bevis på syndsforlatelsen når han tar imot Kristi legeme og blod. Det er jo ved dette legeme og blod Kristus har sonet synden og brakt oss liv og salighet. For Kristus sier: “Dette er mitt legeme, som gis for dere,” og:  “Dette er mitt blod, som utgytes for dere til syndenes forlatelse.”

732.Hva for liv og salighet får de troende i sakramentet?
De får ikke bare en forsikring om det evige livet som venter dem, men de blir også kraftig styrket i det åndelige livet som begynte ved gjenfødelsen. Det fører altså til større tro, håp, kjærlighet, tålmodighet, ydmykhet, bønn og alle Åndens frukter av Jesu overstrømmende rikdom.

Joh  6:54 –56    Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag. For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham.       

733.Hvordan kan det å spise og drikke gjøre så store ting?
Det at vi spiser og drikker, gjør det ikke, men de ordene som står her: “Det gis for dere,” og: “Det utgytes for dere til syndenes forlatelse.” Disse ordene er hovedsaken i sakramentet -sammen med det å spise og drikke. Den som tror disse ordene, har det ordene sier, nemlig syndenes forlatelse.

734.Hva er da det viktigste ved bruken av den hellige nattverd?
Det er - som Luther med rette sier - at vi tror ordene “for dere”, eller at en botferdig sjel med lengsel og tillit tar imot og personlig tilegner seg, det som Kristus har gjort for ham.

735.Hva skal en kristen ellers spesielt huske på når han nyter nattverden?
Kristus sier:

Luk 22:19    Gjør dette til minne om meg!      

Og Paulus sier:

1 Kor 11:26    For så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer. 

736.Hva er det å minnes Kristus og forkynne hans død?
Det er:

737.Hvorfor skal vi tenke på Jesu død og forkynne den?

738.Hvor ofte skal en gå til alters?
Kristus har ikke satt noen bestemt tid, så de troende står fritt her. Men at de bør gjøre det ofte, skjønner vi tydelig av ordene:

1 Kor 11:26     For så ofte som dere eter dette brød osv.   

739.Hva skal tilskynde oss til å nyte nattverden ofte?

740.Men hva skal et menneske gjøre som ikke kjenner noen slik nød og heller ingen hunger og tørst etter sakramentet?
Det beste råd for ham er at han går i seg selv og prøver om han ennå har en syndig natur, og tror så det som Skriften sier om den.

Gal 5:17

Rom 8:8

741.Men hvis nå en kristen er i en slik situasjon at han ikke kan få nattverden, f.eks. på lange reiser eller i ikke-kristne land?
I et slikt nødsfall ville han få samme kraft ved å spise og drikke åndelig, dvs. når han i troen nyter Kristus i Ordet. “Tro, så har du spist,” sier Augustin.

742.Er det ellers synd å holde seg lenge borte fra nattverden når en har anledning til å få den?
Ja, særlig om det skjer av forakt for nåden, falsk sikkerhet, likegyldighet, åndelig stolthet e.l. Da er det en stor synd og utakknemlighet mot vår kjærlige Frelser, som har innstiftet nattverden. Han sier jo så tydelig og vennlig:

 Gjør dette til minne om meg!     

743.Men er det likegyldig hvordan det skjer, når en bare går ofte og følger skikken?
Nei, langt fra. Galt er det å holde seg borte bestandig, men langt verre er det å gå uforberedt og i ubotferdighet, for da blir fordømmelsen enda større.

1 Kor 11:27-29

744.Hva skal en gjøre for å unngå den faren?
Før nattverden skal en først be hjertelig om Den Hellige Ånds hjelp til denne høye og hellige gjerning. Så skal en prøve seg nøye og alvorlig, som Paulus har sagt:

1 Kor 11:28    La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av kalken.

745.Hvem skal vi prøve, ifølge disse ordene?
Ikke andre mennesker, men oss selv.   

Gal 6:4

746.Hva er det å prøve seg selv?
Vi skal samle våre spredte tanker og i stillhet trenge inn i vårt eget hjerte under bønn og betraktning av Guds ord. Som overfor Guds ansikt skal vi så undersøke hvordan det står til med vår sjel, vår livsførsel og hele kristendom, både i det indre liv og den ytre ferd. Alt skal prøves etter Guds ord, lov og evangelium. I en slik selvprøve må vi vokte oss for den bedragerske selvkjærligheten. Den vil så lett si at det står bra til med vår egen sjel, uten å ha grunn til det. På den annen side må anfektede og tungsindige mennesker være på vakt mot å engste seg uten grunn. Hvis mennesket ikke tror at Gud tilgir synden, kan nemlig kjødet snike seg inn likså vel som når mennesket lever i sikkerhet.

1 Kor 3:18

Salme 139:23-24 

747.Hva er det vi skal prøve hos oss selv?

748.Hvordan skal vi prøve vår anger og sorg over synden?

1.Vi skal prøve oss etter de ti bud i deres åndelige mening, og se om vi virkelig kjenner så vel arvesynden som våre gjørlige synder i all deres avskyelighet.

2.Vi skal granske hele vår kristendom: hva vi tror, tenker, begjærer, sier, gjør og unnlater, våre plikter mot Gud, oss selv og vår neste, vår bønn og bruk av Guds ord, vår vaktsomhet og daglige kamp mot de åndelige fiender, særlig mot de syndene som vår natur, våre vaner og våre leveforhold mest pleier å friste oss til, - og om vi vokser eller går tilbake i det gode.

3.Vi skal tenke over om vi av hjertet er bøyd og skamfulle over at vi har syndet mot vår gode Gud, han som ser langt mer synd hos oss enn vi selv merker.

4.Vi skal prøve om vi av hjertet hater enhver synd og ikke har noe uoppgjort med vår neste, men er kjærlig forlikt med ham.

749.Hvordan skal vi prøve vår tro?
Vi skal spørre:

750.Men hvis åndelig sorg eller sterk anfektelse gjør at vi ikke kan føle og finne vår tro, hva da?
Da skal vi søke etter frukten av troen, for den er et usvikelig kjennetegn på at troen er sann.

751.Hva er denne frukten?
Den sikreste og varigste frukten og virkningen er at vi hjertelig hater og avskyr alle synder, særlig våre egne onde tilbøyeligheter, og at vi oppriktig elsker Gud og vår neste, aller mest Guds barn.

752.Hvordan skal vi prøve vårt nye forsett?
Vi skal undersøke:

1. Om vi er fast bestemt på, og ikke bare ønsker,

2. Om vi vil være mer tro og alvorlig

3. Om vi i Kristi kraft har bestemt oss for å stå fast i dette inntil enden, hva vi enn må lide, om det så var døden.

753.Hvorfor skal vi være så nøye med å prøve oss og vokte oss ved bruken av sakramentet?
Fordi det å misbruke nattverden ved å nyte den i ubotferdighet og vantro, virker evig død i stedet for liv og salighet.

1 Kor 11:29    For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme. 

754.Er da noe menneske verdig til å motta dette himmelske måltid?
Hvis det å være verdig betydde et en skulle være syndfri eller verdig i seg selv, da fantes det ingen verdig i dette livet. Men Guds ord sier hvem som er verdige: Det er de som søker den ufortjente nåde bare ved troen på Kritus, av et ydmykt, begjærlig, botferdig og oppriktig hjerte. Mennesker som er i åndelige bekymringer og anfektninger, bør derfor gå til sakramentet nettopp når de kjenner seg fattige i ånden og helt uverdige til det. Det tjener da til å styrke deres tro.

Matt  9:12-13

755.Hvem tar da imot dette sakramentet på en verdig måte?
Å faste og forberede seg legemlig er vel en god ytre skikk, men verdig og vel forberedt er den som tror ordene: “Det gis for dere” og “Det utgytes for dere til syndenes forlatelse.” Uverdig og uskikket er derimot den som ikke tror disse ordene, eller tviler på dem. For ordet “for dere” krever hjerter som tror.  

756.Er det virkelig nødvendig å forberede seg med faste?
Det er ikke påbudt av Gud og er ingen plikt for den som ikke tåler det. Men det er en god ytre skikk, som virker større andakt hos noen.

757.Hvordan skal en kristen forholde seg når han nyter det hellige sakramentet?
Han skal:

758.Hvordan skal en kristen forholde seg etter at han har fått nattverden?
Han skal, ikke én eller noen få dager, men alltid

759.Kan vi være sikre på å dø salig når vi tror på Kristus og lever i samfunn med ham?
Ja, da er vi i sannhet Guds barn og arvinger til himmelen.