Om abort før og etter fødsel

Om abort før og etter fødsel

-Det er ingen prinsipiell forskjell på abort i mors liv og abort på et nyfødt barn, hevder medisinske etikere.

-Vi bør ikke bli overrasket over dette, sier høgskolelektor Bjørn Hinderaker.

Under tittelen ”Abort etter fødsel: Hvorfor skulle babyen få leve?” skriver Alberto Giubilini og Francesca Minerva i det medisinske tidsskriftet "Journal of Medical Ethics" at nyfødte barn kan tas av dage med samme rett som et foster.

-Et nyfødt barn har samme moralske status som et foster. Begge mangler de egenskaper som et individ må ha for retten til liv.

Både Minerva og Giubilini har vært en del av forskningsmiljøet i Oxford, men begge holder i dag til i Melbourne. De to hevder i artikkelen at nyfødte barn i likhet med et foster er en ”potensiell person”, og ikke er en ”faktisk person”.

-Både et foster og et nyfødt barn er mennesker og potensielle personer, men ingen av dem er en person i betydningen av at de er et ”subjekt med en moralsk rett til å leve”, skriver de to.

Ifølge artikkelforfatterne henger et menneskes verdi sammen med dets evne til å tilføre noe til sin egen eksistens. Først når dette skjer vil det være et tap for denne personen om den mister livet, forklarer de.

-Derfor er det ikke til skade for et nyfødt barn om en tar fra henne muligheten til å utvikle sitt potensial for å bli en person i ordets moralske betydning, skriver forfatterne.

I løpet av artikkelen blir det klart at de to mener at nyfødte barn kan drepes i de tilfellene der ordinær abort ville være tillatt.

-Det vi kaller ”abort etter fødsel” (å drepe et nyfødt barn) burde være tillatt i alle tilfeller der abort tillates. Det gjelder også de tilfellene der barnet ikke er utviklingshemmet.

Kvinnegruppa Ottar er kjent som en forkjemper for abort. Leder for organisasjonen i Oslo, Marielle Leraand, er likevel rystet over standpunktet som kommer fram i artikkelen.

-Vi kjemper for abort, men dette er jo barnemord. Dette er helt hinsides enhver form for moral og syn på barn. Når et barn er født er det et barn, der må det gå en klar grense, sier hun.

Akkurat når mennesket får egen verdi er ifølge Leraand en politisk oppgave.

-Det er en samfunnsoppgave å bestemme dette. Ethvert samfunn må ta ansvar for å føre denne debatten, sier hun.

-Kan samfunnet ta feil?

-Hvem skulle da ha rett? Det finnes ingen autoritet over statens lover, så samfunnet kan ikke sånn sett ta feil, sier Ottar-lederen. Hun vil ikke kritisere tidligere tiders praksis.

-Det er her og nå den politiske kampen står mellom ulike oppfatninger av hva som skal være lov og ikke, sier hun.

Høgskolelektor Bjørn Hinderaker har lagt merke til debatten rundt uttalelsene. Han viser til at samfunn i tidligere tider har praktisert spedbarnsmord, eller infanticid.

-Vi bør ikke bli sjokkert over at dette kommer opp. Spedbarnsmord var veldig vanlig før kristendommen kom til Vesten. Vi ser også at verken i gresk, indisk eller kinesisk tenkning har dette vært sett på som et problem, sier Hinderaker. Han forteller at romerske og greske filosofer ikke bare aksepterte spedbarnsmord, men også anbefalte det. Det at jødene og de kristne så det som dødssynd å avlive barn, ble omtalt som "ondsinnet og avskyelig" av historikeren Tacitus (105 e.Kr.).

Hinderaker forteller at Giubilini og Minerva ikke er alene om å resonnere på denne måten.

-Røttene til menneskeverdtanken ligger i den Bibelske ideen om mennesket som skapt i Guds bilde. Når forbindelsen til disse røttene kuttes, dukker disse spørsmålene opp igjen, sier Hinderaker. Han mener det er dypt bekymringsfullt om det er slik at enhver stat kan avgjøre et menneskes verdi.

-Da kan vi si at Hitler hadde rett, sier han.

Kilde: Dagen, 02.03.2012, s. 12-13

(