Tirsdag 22 Oktober
Kapittel 1 i boka "Pilegrims vandring" av John Bunyan
Kapittel 1
Kristens vanskeligheter
Mens jeg gikk gjennom denne verdens villmark, kom jeg til en hule. Der la jeg meg ned for å sove, og mens jeg sov, hadde jeg en drøm. I drømmen så jeg en mann kledd i filler, stå ved en vei med en bok i hendene og en stor bør på ryggen. Ansiktet hans var vendt bort fra hans eget hus, som var like i nærheten. Jeg så ham åpne boken og lese, og så begynte han å gråte. Han klarte ikke å holde følelsene sine under kontroll, han hulket fortvilet og sa:
-Hva skal jeg gjøre?
I denne tilstanden gikk han inn i huset sitt. Han tørket tårene og tok seg sammen så godt han kunne, slik at kona og barna ikke skulle se hans fortvilelse. Men han klarte ikke å være stille lenge, for vanskelighetene hans ble bare verre. Til slutt begynte han å fortelle det til sin kone og sine barn:
-Å, min kjære kone og barn. Jeg er så fortvilet over den fryktelige byrden i mitt hjerte. Jeg er blitt klart advart om at byen vår skal brennes opp med ild fra himmelen. Alt blir ødelagt og vi kommer alle til å gå til grunne, dersom vi ikke finner en måte å unnslippe på.
Familien hans ble svært bekymret, ikke fordi de trodde at det han fortalte var sant, men de trodde at han var gått fra forstanden. Siden det alt var blitt kveld, skyndte de seg å få ham i seng, og håpte at en god natts søvn ville roe nervene hans og ta bort frykten. Men hele natten gråt og stønnet han.
Da morgenen kom, spurte de ham hvordan han følte seg.
”Verre og verre,” svarte han.
Når han på nytt begynte å snakke om sin tilstand, ble familien utålmodig og irritert. Etter å ha hørt på klagingen hans en stund, prøvde de å irettesette ham og skjenne på ham, og de forsøkte også å overse ham totalt. Da trakk han seg tilbake til sitt eget rom for å klage sin nød, og for å be for familien. Han gikk også ut på markene, leste fra boken og ba høyt.
En dag mens han var i dyp meditasjon ute på markene, brast han ut i gråt og sa:
-Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?
Han så den ene veien og den andre, som om han ville løpe sin vei, men han ble stående. Han kunne ikke bestemme seg for hvilken vei han skulle gå.
Han møter Evangelist
Da så jeg en mann som kom til ham, og sa:
-Mitt navn er Evangelist. Hvorfor er du så fortvilet?
Han svarte:
-Herre, ut fra boken jeg har i hendene, forstår jeg at jeg er dømt til å dø, og etterpå komme for dommen. Og jeg er ikke villig til å gjøre det første og ikke i stand til det andre.
-Hvorfor er du ikke villig til å dø, spurte Evangelist, -dette livet har jo så mange plager?
Mannen svarte:
-Jeg er redd for at denne byrden jeg har på ryggen vil senke seg dypere enn graven, at jeg vil synke i helvete. Og hvis jeg ikke er beredt til å dø, er jeg ikke beredt til dommen, og vil gå derfra til henrettelsen. Det er tanken på disse tingene som får meg til å gråte.
-Hvis det er det som plager deg, sa Evangelist, -hvorfor står du her?
-Fordi jeg ikke vet hvor jeg skal gå.
Da ga Evangelist ham en skriftrull som hadde disse ordene skrevet på innsiden: ”Fly fra den kommende vreden.”
Etter å ha lest ordene, så mannen ivrig på Evangelist og spurte:
-Men hvor skal jeg gå?
Evangelist pekte utover en åker og spurte:
-Ser du den lille porten der borte, på andre siden av åkeren?
-Nei, sa han.
-Men ser du det lille lyset som skinner der?
-Jeg tror det, svarte han.
-Ha øynene festet på det lyset, og gå rett mot den lille porten. Når du kommer dit skal du banke på, så får du vite hva du skal gjøre.
Han forlater Ødeleggelsens by
Nå så jeg i min drøm at mannen begynte å løpe. Han hadde ikke kommet langt fra huset, da kona og barna kom gråtende etter ham og ropte at han skulle komme tilbake. Men han stappet fingrene i ørene og løp videre mens han ropte:
-Liv! Liv! Evig liv!
Han så seg ikke tilbake, men løp bare enda fortere mot lyset.
Forfulgt av Sta og Føyelig
Naboene kom ut og så at han løp. Noen gjorde narr av ham, noen truet, og noen ropte at han skulle komme tilbake. Blant dem var to menn som bestemte seg for å dra etter ham og få ham med seg tilbake. Den ene het Sta og den andre het Føyelig.
Nå hadde han kommet ganske langt av sted. Men de to mennene var flinke til å løpe, så det varte ikke lenge før de tok ham igjen.
Da sa mannen:
-Naboer, hvorfor er dere kommet?
-For å overtale deg til å bli med hjem, svarte de.
Han sa:
-Det kan jeg ikke. Dere bor i Ødeleggelsens by, stedet hvor jeg også ble født, og alle de som dør der vil synke dypere enn graven, til et sted som brenner med ild og svovel. Tro meg gode naboer, og bli med meg.
-Hva! utbrøt Sta. –Skal vi forlate alle våre venner og bekvemmeligheter?
-Ja, svarte Kristen (det var det han het), -For alt det dere forlater er ikke verdt å sammenligne med litt av den gleden jeg søker. Dersom dere blir med meg, og holder dere til den samme veien, skal det gå dere like godt som meg. For dit jeg går, er det plass til alle og enda flere. Bli med meg, og se at jeg har rett.
Sta: -Og hva er det du søker, siden du forlater hele verden for å finne det?
Kristen: -Jeg søker en arv som er ren og uforgjengelig, som aldri kan tæres bort, som ligger trygt i himmelen, og som skal gis i rette tid til alle som søker den. Hvis dere vil, kan dere lese om det her i boken min.
Sta: -Pøh! Gjem den boken din! Vil du bli med oss tilbake eller ikke?
Kristen: -Nei, for nå har jeg lagt hånden min på plogen.
Sta: -Kom igjen da Føyelig, vi drar hjem uten ham. Det begynner å bli mange av disse idiotene som får en lys idé og tror de vet bedre enn alle andre.
Føyelig: -Ikke spott. Hvis det denne gode mannen sier er sant, er han klokere enn oss. Det han håper å finne, er mye bedre enn det vi har. Jeg tror jeg vil bli med ham.
Sta: -Hva! Enda flere idioter? Det er best du hører og blir med meg tilbake. Hvem vet hvor denne ustabile typen fører deg? Vær nå smart, og bli med meg hjem.
Kristen: -Nei, bli med meg Føyelig. De tingene jeg snakket om finns, og mange flere fantastiske ting i tillegg. Dersom du ikke tror meg, kan du lese det her i boken min. Og sannheten det står om, blir bekreftet gjennom blodet til han som skrev boken.
Føyelig: -Vel, nabo Sta, jeg har bestemt meg. Jeg blir med denne gode mannen; Jeg står sammen med ham. Men kjære Kristen, vet du veien til dette fantastiske stedet?
Kristen: -En mann som het Evangelist, sa at jeg skulle skynde meg til en liten port som ligger der foran oss. Der skal jeg få vite veien.
Føyelig: -Så la oss komme av sted.
Sta: -Og jeg drar hjem. Jeg vil ikke være sammen med slike idioter som dere.
Nå så jeg i drømmen at Sta forsvant, og Kristen og Føyelig gikk videre sammen.
Kristen: -Nabo Føyelig, fortell litt om deg selv. Jeg er glad for at du bestemte deg for å bli med meg. Dersom Sta hadde kjent det jeg har kjent av de krefter og redsler som ennå ikke er sett, ville han ikke så lett ha reist tilbake.
Føyelig: -Nå som vi er alene kan du fortelle meg mer om det som finnes der vi skal, og hvordan vi kan få tak i dem.
Kristen: -Det er lettere for meg å se det for meg i tankene, enn å beskrive de med ord. Men siden du så gjerne vil vite mer, skal jeg lese om dem i boken min.
Føyelig: -Tror du at det som står i boken din er helt sant?
Kristen: -Ja absolutt, for den er skrevet av ham som ikke kan lyve.
Beskriver himmelen
Føyelig: -Hva står det da?
Kristen: -Vi skal få gullkroner og kapper som skinner som solen.
Føyelig: -Fantastisk! Hva mer?
Kristen: -Ingen skal gråte eller sørge der, for han som eier stedet skal tørke bort hver tåre.
Føyelig: -Hvem skal vi være sammen med der?
Kristen: -Vi skal være sammen med engler og serafer, skinnende skapninger. Vi skal også møte de tusener og titusener av forløste fra denne jorden som har gått før oss til det lykkelige land, alle rene og gode; Alle vandrer de i hellighet, og gleder seg i Kongens nærvær for alltid. Vi skal se de eldste med sine gullkroner, og de hellige jomfruer med gyllne harper; Og der vil være mennesker, nå forvandlet, som ble skjært i biter, eller brent på ilden, eller gitt til føde for ville dyr, eller druknet på havet. De er der på grunn av sin kjærlighet til himmelens Herre – ikledt uforgjengelige legemer og en ren kappe.
Føyelig: -Jeg setter pris på å høre om disse ting, min gode venn. Kom, la oss gå raskere.
Kristen: -Jeg kan ikke få så fort som jeg gjerne ville på grunn av den tunge børa jeg har på ryggen.
Faller i Motløshetens myr
Nå så jeg i min drøm at idet de endte samtalen, nærmet de seg et myrlendt område. De så seg ikke for, og begge tråkket ut i det som kaltes Motløshetens myr. De ble liggende og kave i gjørma en stund. Kristen begynte snart å synke på grunn av børa på ryggen.
Da sa Føyelig:
-Kjære Kristen, hvor er du nå?
Kristen: -Det vet jeg sannelig ikke.
Da ble Føyelig fornærmet, og begynte å skjelle ut sitt reisefølge:
-Er dette lykken du har fortalt meg om? Når vi er så uheldige på begynnelsen av reisen, hva kan vi da vente oss før reisen er slutt? Hvis jeg kommer ut herfra i live, kan du få ha ditt himmelske land for deg selv.
Og med det tok han sats og klarte å hoppe løs av myra på den siden som vendte tilbake til hans eget hus. Dermed forsvant han, og Kristen så ham ikke igjen.
Overlatt til seg selv, kavet Kristen seg videre i gjørma – for å nå den enden av myra som var nærmest porten. Men samme hvordan han strevde, kom han seg ikke løs på grunn av byrden. Da så jeg at en mann som het Hjelp, kom til ham og spurte:
-Hva gjør du der ute?
Kristen: -Herre, en mann ved navn Evangelist sa at jeg skulle gå denne veien mot porten, slik at jeg kunne bli kvitt min byrde og unnslippe den kommende vrede. På veien dit, falt jeg i myra.
Hjelp: -Men hvorfor så du ikke etter støttesteinene?
Kristen: -Jeg ble grepet av frykt, og tok den nærmeste veien.
Da sa Hjelp:
-Gi meg hånden.
Og han dro ham ut, og hjalp ham på trygg grunn. Så viste han ham veien som gikk til porten.
Da gikk jeg til mannen som hjalp ham ut og spurte:
-Herre, når dette er veien fra Ødeleggelsens by til porten, hvorfor har ikke noe blitt gjort med dette stedet, slik at de stakkars reisende kan komme trygt fram til håpets port?
Og han svarte:
-Denne myra er det ikke noe å gjøre med. Det er her all skitt og søle fra en dårlig samvittighet, forårsaket av overbevisning om synd, samler seg. Det er grunnen til at den kalles Motløshetens myr. Når syndere blir vekket av Den Hellige Ånd og ser sin elendige tilstand, blir deres sjeler grepet av tvil og frykt og motløshet, som samler seg på dette stedet – det er grunnen til denne gjørma.
-Kongen ønsker ikke at dette stedet skal fortsette å være slik. Hans arbeidere har i mer enn seksten hundre år vært opptatt av å forbedre denne myra. Den har trukket til seg minst tyve tusen billass sannhet, og tonnevis av grunnleggende undervisning, fraktet hit til alle årstider og fra alle deler av kongeriket. Og de som har greie på det, sier at de beste materialer har blitt brukt for å gjøre dette til sikker grunn – men det er fortsatt Motløshetens myr, og det vil det fortsatt være etter at de har gjort alt de kan.
-Det er riktig, fortsatte han, -at noen av de gode, solide støttesteinene er lagt i myra på grunn av Herrens frelse, men av og til lekker det ut mer søle, og når været er skiftende er støttesteinene vanskelige å se. Selv om steinene normalt er synlige for menneskene, blir de ofte så svimle når de kommer hit at de ikke ser steinene. Da sjangler de til den ene siden og synker ned i gjørma. Men steinene er der uansett. Og på den andre siden av porten er grunnen fast og trygg.
Nå så jeg i min drøm av Føyelig hadde kommet hjem til familien sin. Naboene hadde kommet for å besøke ham. Noen sa at han var smart som var kommet tilbake, noen kalte ham en idiot fordi han hadde satt livet sitt på spill sammen med en person som Kristen. Andre igjen gjorde narr av ham fordi han var så feig. De sa:
-Hvis jeg hadde lagt ut på en sånn reise, hadde jeg ikke vært så svak og redd at jeg hadde gitt opp og reist hjem på grunn av noen vanskeligheter.
Føyelig følte seg ganske dum der han satt, men til slutt tok han motet til seg og begynte å snakke. Da forandret de alle mening, og begynte å snakke stygt om Kristen bak hans rygg.
Verdslig Vis slår følge
Mens Kristen nå vandret videre alene, fikk han øye på en som kom over åkeren mot ham. Det var Herr Verdslig Vis, fra Moralens by, ikke langt fra Kristens hjem. Han hadde hørt at Kristen hadde reist hjemmefra på leting etter et usett land, så han hadde en anelse om hvem han var. Da de møttes sa herr Verdslig Vis:
-God dag, min gode mann. Hvor skal du med den store børa?
Kristen: -Stor bør, ja det skal være sikkert, så tung som en stakkars skapning kan bære. Og siden du spør, så skal jeg til den lille porten der borte. For der har jeg hørt at jeg kan få vite hvordan jeg blir kvitt børa.
Verdslig Vis: -Har du kone og barn?
Kristen: -Ja, men i det siste har jeg vært så bekymret at jeg har ikke kunnet glede meg over dem slik som før. Så jeg føler det som jeg ikke har noen.
Verdslig Vis: -Vil du høre på mine kloke råd?
Kristen: -Hvis de er gode, så vil jeg det, for jeg trenger gode råd.
Verdslig Vis: -Da råder jeg deg til å rette ryggen og kaste fra deg den børa med det samme, for du får aldri fred i sinnet før du gjør det, heller ikke kan du glede deg over de velsignelsene Gud har gitt deg så lenge du bærer på den byrden.
Kristen: -Det er det jeg søker etter – å bli kvitt denne tunge byrden – men jeg kan ikke få den ut av tankene mine. Og det er ingen i mitt land som kan ta den av for meg. Derfor går jeg denne veien, som jeg sa, slik at jeg kan bli kvitt den og bli lykkelig og fri.
Verdslig Vis: -Hvem sa at du skulle gå denne veien for å bli fri fra byrden?
Kristen: -En klok og snill mann. Evangelist heter han.
Verdslig Vis: -Evangelist! Jeg håper han blir straffet for å gi sånne råd! Det finnes ikke en farligere og vanskeligere vei i hele verden enn den han har vist deg. Du har tydeligvis møtt på problemer allerede. Slik du ser ut skjønner jeg at du har vært i Motløshetens myr. Og den myra er bare begynnelsen på alle prøvelsene til dem som reiser denne veien. Hør nå på meg, jeg er eldre enn deg. Du kommer til å møte smerte, fattigdom, sult, farer, løver, drager, ja til og med død, og du kommer til å være utslitt og ensom det meste av tiden, og traske av sted i mørke. Dette er helt sant, som mange av dem som har gått denne veien før kan bekrefte. Og hvorfor skulle en snill og intelligent mann kaste bort livet sitt, ved å følge rådene til en slik grinebiter?
Kristen: -Herre, denne byrden på min rygg er verre enn alle de ting du har nevnt. Jeg bryr meg ikke om hva som skjer med meg, dersom jeg bare kan bli fri fra min byrde.
Verdslig Vis: -Hvordan fikk du egentlig denne byrden?
Kristen: -Ved å lese i denne boken jeg har i min hånd.
Verdslig Vis: -Tenkte jeg det ikke. Det har skjedd med deg som med andre svake menn. Noen befatter seg med ting som er altfor dype for dem, og plutselig er de i din situasjon. Og det tar ikke bare motet fra dem, men fører også til at de begir seg ut på leting etter noe de ikke vet hva er.
Kristen: -Jeg vet hva jeg søker etter – å bli fri fra denne byrden.
Verdslig Vis: -Men hvorfor søker du på denne måten, ser du ikke at det betyr vanskeligheter og farer? Jeg kan vise deg hvordan du kan oppnå det du søker etter, uten at du blir utsatt for disse farne og prøvelsene som du finner langs den veien du går nå. Ja det er lettelse å få for byrdene. I tillegg vil du finne trygghet, vennskap og tilfredsstillelse, i stedet for prøvelser og lidelse.
Kristen: -Herre, det er det jeg ønsker meg. Vil du være så snill å fortelle meg hemmeligheten?
Verdslig Vis: -Ja, i landsbyen Moral der borte bor det en mann som heter Loviskhet, en veldig lovkyndig mann med godt rykte. Han har evnen til å lette slike byrder som du bærer. Og så vidt jeg vet, har han gjort mye godt på denne måten. Dessuten kan han lege de som er blitt ubalanserte av å bære på denne byrden. Gå til ham og få hjelp med det samme.
Huset hans ligger ikke mer enn en kilometer unna, og hvis han ikke er hjemme selv, har han en kjekk ung sønn som heter Veloppdragen. Han er nesten like flink som faren sin. Der kan du få legge fra deg byrden; Og dersom du ikke vil dra tilbake til ditt tidligere hjem (hvilket jeg ikke vil anbefale), kan du sende bud på din kone og dine barn og dere kan bo i byen Moral. Det er ledige hus der nå, så du kan få kjøpt et til en rimelig pris. Mat er det rikelig med der, rimelig og god; Og naboene er i alle fall ærlige – du kan få et godt liv.
Kristen tenkte seg om en liten stund, men snart bestemte han seg.
-Hvis det denne herren har sagt er sant, er det klokeste jeg kan gjøre å følge hans råd.
Etter å ha kommet til denne konklusjonen, sa han til herre Verdslig Vis:
-Herre, hvor bor denne mannen, og hvordan finner jeg huset hans?
Verdslig Vis: -Ser du åsen der borte?
Kristen: -Ja, det gjør jeg.
Verdslig Vis: -Gå bort til den åsen, og det første huset du kommer til er hans.
Kommer til Sinai Fjellet
Så Kristen forlot veien og gikk mot herre Loviskhets hus for å få hjelp. Men når han nærmet seg åsen, virket den veldig høy, og klippen ved siden av ham hang utover veien. Kristen var redd for å gå nærmere, i tilfelle klippen skulle løsne og falle ned på ham. Der sto han og visste ikke hva han skulle gjøre. Byrden kjentes tyngre enn noen gang. Det kom også ildtunger ut av fjellet, og han begynte å svette og skjelve. Han angret på at han hadde fulgt rådet til Verdslig Vis.
Gjenforent med Evangelist
Da fikk han øye på Evangelist som kom mot ham, og han ble skamfull. Evangelist så veldig streng ut og begynte å irettesette ham.
-Hva gjør du her, Kristen?
Kristen visste ikke hva han skulle si. Han var målløs. Da sa Evangelist:
-Er ikke du mannen som jeg fant gråtende utenfor murene til Ødeleggelsens by?
Kristen: -Jo herre, det må jeg innrømme at jeg er.
Evangelist: -Viste ikke jeg deg veien til porten?
Kristen: -Jo, det gjorde du.
Evangelist: -Hvem var det du møtte, og hva slags person var han?
Kristen: -Han så ut til å være en ærlig mann og han snakket lenge med meg. Til slutt fikk han overbevist meg om å følge hans råd. Derfor kom jeg hit, men da jeg så den truende klippen som hang ut over veien, og som spydde ut ild, stoppet jeg av frykt for å miste livet.
Evangelist: -Hva sa den mannen til deg?
Kristen: -Han spurte meg hvor jeg skulle, og det sa jeg til ham.
Evangelist: -Hva sa han da?
Kristen: -Han sa jeg skulle kaste av meg byrden med det samme. Jeg fortalte ham at det var befrielse jeg ønsket. Og jeg sa at jeg var på leting etter stedet for befrielse. Da sa han at han kunne vise meg en bedre vei – en vei som ikke var så full av vanskeligheter som den du hadde vist meg. Og fordi jeg hadde falt i Motløshetens myr, var jeg fristet til å høre på ham, for han sa:
-Denne veien vil føre deg til en mann som har evnen til å befri folk fra deres byrder.
Siden jeg ikke hadde funnet lettelse på den veien jeg gikk, men tvert imot flere vanskeligheter, trodde jeg på ham og forlot veien, i håp om snart å finne befrielse. Men da jeg kom hit og så hvor farlig det ville være å fortsette, stoppet jeg i frykt for å miste livet. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Da sa Evangelist:
-Vent et øyeblikk, så skal jeg gi deg Guds ord.
Kristen sto og skalv under byrden.
Da sa Evangelist til ham:
-Se til at du ikke avviser ham som taler. For unnslapp ikke de som avviste ham som talte på jorda, hvor mye mindre skal da vi unnslippe, dersom vi avviser ham som taler fra himmelen?
Han sa også:
-Den rettferdige, ved tro skal han leve. Og hvis han trekker seg tilbake, vil jeg ikke ha behag i ham.
Evangelist forklarte så ordene med å si:
-Du er en mann som stadig havner i vanskeligheter. Du har begynt å avvise rådene fra Den Høyeste, og å føre dine skritt bort fra fredens vei, så din sjel nesten kommer i fare.
Da falt Kristen gråtende ned ved hans føtter.
-Arme meg, jeg har gått feil.
Evangelist grep hans høyre hånd, og sa:
-Mennesket skal bli tilgitt alle slags synder og blasfemi… Vær ikke vantro, men troende.
Da sto Kristen fornyet foran Evangelist.
Evangelist: -Nå må du høre bedre etter hva jeg sier til deg. Jeg skal vise hvem det var som villedet deg, og også hvem det var han sendte deg til. Mannen du møtte på sletta var herr Verdslig Vis. Han bærer navnet med rette, for han er klok når det gjelder verdens tankegang, men vet ingen ting om det kommende livet. Han elsker denne verdens læresetninger over alt, for de skjermer ham fra korset. Derfor går han alltid i kirken i byen Moral. Fordi han er opptatt av det ytre, søker han å forvrenge sannheten i din bok. Det er tre ting denne mannen lærer som du absolutt må avsky:
1.At han fører deg bort fra den rette vei.
2.At han fremstiller korset som frastøtende.
3.At han ledet dine føtter inn på veien som fører til død.
Først av alt, du må avsky at han førte deg bort fra sannhetens vei – ja også avsky at du lot deg overtale til det, for det var å avvise Guds råd til fordel for rådene fra en syndig mann. Jesus din Herre sier:
-Gå inn gjennom den trange port. For smal er den veien og trang er den porten som fører til livet, og få er de som finner den.
Bort fra denne porten og fra veien som fører til livet, ledet denne onde mannen deg, og til veien som nesten gjorde slutt på deg. Avsky derfor at han ledet deg bort fra veien, og avsky deg selv fordi du så lett lot deg villede.
For det andre må du avsky at han fremstiller korset som avskyelig for deg, for du har lært at du skal elske korset framfor Egyptens skatter. Dessuten har herlighetens Herre sagt at den som søker å vinne sitt liv, skal miste det. Derfor er læren om at den rette veien – uten den kan vi ikke finne evig liv – er dødens vei, er svært ødeleggende. Derfor må du hate den læren.
For det tredje, må du også ta i betraktning hvem han sendte deg til, og hvor maktesløs han er til å befri deg fra byrden og fra evig fordømmelse. Mannen som han sendte deg til, Loviskhet, er sønnen til Trellkvinne, som sammen med sine barn er i trelldom, og er billedlig sett som det høye fjellet du var så redd skulle falle over deg. Når hun og alle hennes barn er i trelldom, hvordan kan du da vente at noen av dem skal sette deg fri? Denne Loviskhet, som ble født på Sinaifjellet, er ikke i stand til å befri deg fra din byrde. Han har aldri befridd noen fra sin syndebyrde, og det kommer han heller aldri til å gjøre.
Du kan ikke rettferdiggjøres ved lovens gjerninger, for ingen kan renses fra sin synd ved gjerninger, eller befris fra sin byrde. Derfor er herr Verdslig Vis en fiende en fiende, og herr Loviskhet er en bedrager. Og når det gjelder hans sønn Veloppdragen, er han en bløff og kan ikke hjelpe noen. Tro meg, det er ikke noe i disse ryktene du har hørt om disse mennene, annet enn plan om å forføre sjeler og føre dem bort fra frelsen. Dette har de forsøkt med deg, ved å føre deg bort fra veien jeg viste deg.
Etter dette ropte Evangelist til himmelen for å få bekreftelse på det han hadde sagt. Og med det samme kom ild og en stemme ut fra fjellet de sto under, og det fikk håret til å reise seg på Kristens hode. Ordene lød høyt og klart:
-Alle de som settter sin lit til oppfyllelsen av loven, er under en forbannelse, for det står skrevet: ”Forbannet er den som ikke gjør alt det som er skrevet i lovens bok.”
Nå ventet ikke Kristen noe annet enn døden, og han begynte å gråte ynkelig og beklage at han hadde møtt herr Verdslig Vis, og kalte seg selv en idiot fordi han hadde fulgt hans råd. Han erklærte også at han var svært skamfull over at denne mannens argumenter hadde overbevist ham om å forlate den rette vei og gå verdens vei. Etterpå overga han seg igjen til Evangelists visdomsord og åndelige instruksjoner, og overga seg fullstendig til himmelens Konge.
Kristen: -Hva tror du herre? Er det håp for meg? Kan jeg dra tilbake og fortsette mot porten der jeg slapp? Eller blir jeg avvist for min troløshet, og vist bort fra porten i skam? Jeg er oppriktig lei meg for at jeg hørte på denne mannens råd og vendte meg bort fra den rette veien, men kan mine synder bli tilgitt?