C. O. Rosenius om hykleri

C. O. Rosenius om hykleri

Ta dere først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri. Luk.12,1

Herren hjelpe oss å ta denne alvorlige formaning til hjertet! Først og fremst skal vi ta oss i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri. Hykleriet er djevelens rette element, og å leve i det, er det samme som å gå i forbund med ham. Hykleriet rekker ham hånden og åpner døren for ham. Det er hykleriet som skaper livsvilkår og frihet for enhver synd. For et ærlig menneske som lever i samfunn med Gud og vandrer i lyset, vil det å bli overrumplet av synd virke den strengeste tukt. Synden blir da sin egen død. Den piner ut og fortærer seg selv. Hykleriet er et livsvilkår for synden som vannet er det for fisken. Uten hykleri kan ikke synden leve og trives. I dypeste forstand kan en derfor kalle hykleriet for surdeigen som syrer hele deigen. Dette er grunnen til at Jesus sier: Ta dere først og fremst i vare for hykleriet.

Når hykleriet betegnes som en surdeig, betyr dette i første rekke mennesker som vil tilhøre de troende, og likevel i hemmelighet elsker og øver sine skjødesynder. I stedet for å overgi dem, forsvarer og unnskylder de dem.

En annen måte å hykle på, er at en nok kan bekjenne sine synder for mennesker, men bare for på den måten å få frihet til å fortsette i dem. Når de har bekjent og beklaget sine synder, og fått narret kortsynte mennesker til å trøste seg, kan de desto friere fortsette som før.

En tredje form for hykleri er at en legger vinn på å forbedre seg, men bare på visse områder. En setter selv opp et mål for fromhet, uten å bry seg om hva Gud sier. En kan også velge seg ut bestemte gjerninger og dyder som en vil gi Herren som et offer, samtidig med at en på andre områder forakter hans ord (Rosenius, 1981, s. 109-110).”