Tirsdag 22 Oktober
Studenten som ikke ville tro på Jesus
Studenten som ikke ville tro på Jesus
Den respekterte misjonæren H. A. Baker, svigerfar til den nå [i 2012] verdenskjente Heidi Baker, refererer i boka "Syner bak forhenget" en hendelse der en jente samtalte med en person etter dennes død:
”Like overfor oss på den andre siden av gaten bodde det en student, som nettopp samme år var gått ut av universitetet. Jeg hadde truffet ham og talt med ham og bedt ham komme over, så vi kunne tale om Bibelen og kristendommen i all vennskapelighet. Han sa at han med glede ville gjøre det. Han kom også noen ganger, og jeg følte at han var overbevist om sannheten i det jeg sa. De spørsmålene han kom med syntes å bli besvart til hans fulle tilfredshet. Gjennom ham fikk jeg sjansen til å komme i forbindelse med de andre studentene. Jeg hadde vært sammen med dem på deres værelser omkring ti ganger, da den mektige åndsutgytelse kom over Adullam. De var alle vennlige, og jeg var sikker på at studenten som hadde introdusert meg hos dem var overbevist om evangeliets sannhet. Likevel så jeg at han ikke var villig til å motta sannheten, skjønt han virket overbevist, og han likte ikke den vennlige måte som de andre studentene deltok i bibelsamtalene på.
Etter at Ånden var falt hos oss, hadde jeg ikke anledning til å fortsette min gang [min tjeneste] på universitetet.
En morgen da en av våre unge jenter oppholdt seg utenfor vår gatedør, hendte det at den unge studenten også kom [var] til stede. Jenta innledet med å si at han burde bli en kristen. På en enfoldig måte oppfordret hun ham til å tro på Jesus, som kunne frelse ham fra hans synd, gjøre ham til en god mann, fri ham fra helvete og føre ham til himmelen.
Han sa:
-Hva nytte har det for meg å bli en kristen? Jeg behøver ikke å bli frelst.
-Men, bemerket jenta, -du kunne dø plutselig i din synd, og da ville du gå til helvete.
-Hvem er du? fnyste studenten, -du er en liten og ubetydelig jente, en slags unyttig tiggerjente. Hva innbiller du deg? Du prøver å lære meg noe, og du er ikke en gang verdig til å snakke med meg. Jeg er universitetsstudent, og jeg er klok. Jeg har lest mange bøker. Jeg har vært mange år i Peking. Jeg kan tale og lese engelsk så vel som kinesisk.
Så spyttet han henne i ansiktet og ba henne passe sine egne saker.
To uker senere hørte jeg et liktog komme gjennom gaten, og ble meget overrasket over å høre at man nå bar studenten til hans siste hvilested. Det forbauset meg, fordi jeg noen få dager siden [tidligere] hadde sett ham på gaten. En av guttene sa at han for noen dager siden under forkynnelsen på gaten hadde tilbudt studenten en traktat som han ikke tok imot.
Jeg kjente ikke noe til hans samtale med jenta. Omtrent en måned senere ble denne jenta henrykket i Ånden. Etter å ha sett inn i himmelen og sett de forløstes herlighet, sto hun ennå en stund, som om hun så helvetes avgrunn. Dette er hva jeg hørte:
-Å, det er helvete. Nei, jeg kan ikke. Jeg har ingen makt til å hjelpe deg nå. Du er sikkert i en fryktelig tilstand. Det er du som er verre enn en tigger nå, skitten og fillet og i ildsjøens pine. Faktisk ser du verre ut nå enn noen tigger som jeg har sett. Jeg syntes at du fortalte meg at du var rik og hadde fin utdannelse. Hvor er din utdannelse nå? Jeg kan ikke hjelpe deg, selv om du angrer. Det kan gjerne være, men jeg har ingen makt. Nei, bare Jesus kan frelse, men da jeg snakket til deg om ham, gjorde du narr av ham og spottet meg. […] –Se her, hva vi tiggere som tror på Jesus, har mottatt i himmelen. Alt er glede, alt er lykke, alt er kjærlighet i de Gyldne Gaters By i det underfulle Guds Paradis (Baker, s. 59-61).”