Tirsdag 22 Oktober
Kapittel 8 i boka "Pilegrims vandring" av John Bunyan
Kapittel 8
I de herlige fjell
Kristen og Håpefull kom til de Herlige fjell, og gikk opp for å beskue det fantastiske landskapet. Der var frukthager og vingårder overalt, og en utsikt som de aldri hadde sett maken til.
Blir kjent med hyrdene
De drakk og vasket seg ved en av kildene, og spiste fritt av frukten langs veien. Hyrdene passet på flokkene sine ikke langt fra veien. De gikk til en av hyrdene og spurte:
-Hvem er det som eier disse fjellene og disse sauene?
Hyrden: -Disse fjellene tilhører Immanuels land; herfra kan du se Byen, og sauene er også hans.
Kristen: -Er dette veien til Den Himmelske by?
Hyrden: -Ja, du er på rett vei.
Kristen: -Hvor langt er det til byporten?
Hyrden: -For langt for alle unntatt de trofaste.
Kristen: -Er veien trygg eller full av farer?
Hyrden: -Den er trygg for de oppriktige. ”Men de gjenstridige skal snuble.”
Kristen: -Er det steder der pilegrimer kan finne ly?
Hyrden: -Ja, mange, for Herren har sagt, ”Glem ikke gjestfrihet.” Derfor vil dere bli ønsket velkommen overalt.
Så stilte Hyrden dem noen spørsmål:
-Hvor kommer dere fra? Hvordan kom dere inn på veien? Hvordan har dere holdt ut så langt?
Og han la til:
-Svært få av de som begir seg på vei til Den Himmelske by blir sett på disse fjellene.
Da de hørte svarene til disse disiplene, ble hyrdene overbevist om at de var sanne pilegrimer, og ga dem en varm mottakelse. De ba dem bli en stund og bli kjent med fjellfolket. Hyrden sa:
-Gjør det til vår glede og deres styrke.
Pilegrimene takket ja til det. Hyrdenes navn var Kunnskap, Erfaring, Årvåken og Oppriktig. De ba pilegrimene inn i teltene sine og ga dem det beste de hadde. Kristen og Håpefull gledet seg over fellesskapet med hyrdene og familiene deres og den gode maten. De spiste kvelds hos familien Årvåken. Etter maten kom naboene inn for å møte dem og høre om reisen. De satt og snakket til langt på natt, før de gikk til sengs. Kristen drømte om sin kone og sine sønner – han syntes han så dem på pilegrimsreise sammen med en sterk leder.
Da de våknet neste morgen følte de seg bedre enn på lenge. Sola skinte. Frokosten ventet. Etter frokost kom de andre hyrdene for å ta dem med på tur.
Hyrdenes advarsel
Mens de gikk langs stien og frydet seg over den nydelige utsikten, kom de til stupet av fjellet Villfarelse, og Kunnskap ba dem se ned. Langt der nede kunne de se sønderslåtte kropper og bein etter de som hadde gått for langt ut på kanten, og falt ned.
-Hva betyr dette, spurte Kristen.
Kunnskap: -Har dere hørt om mennesker som mistet sin tro fordi de hørte på den falske læren til Hymeneus og Filetus om oppstandelsen? Vel, her er de. De er ikke begravet, for de skal være en synlig påminnelse til andre som kan komme til å klatre for høyt, og som ikke bryr seg om advarslene om fare.
Så ledet de dem til en annen fjelltopp, Forsiktighetens nut. De ga dem kikkert og ba dem se langt bort i den retningen de var kommet fra. Det de så lignet på et antall blinde menn som snublet rundt blant gravstøtter, ute av stand til å finne veien ut.
-Hva betyr det? spurte Kristen.
-Før dere kom hit til fjellene, så dere en grind som førte inn til en eng, på venstre side av veien?
-Ja, svarte de begge to.
Kunnskap: -Fra den grinda går det en sti som fører rett til Tvilens festning, som eies av kjempen Fortvilet. Disse mennene som dere så blant gravstøttene, var på pilegrimsreise helt til de kom til den grinda. Men fordi veien var vanskelig akkurat der, bestemte de seg for å gå ut på engen i stedet. Der ble de tatt av kjempen og ført til Tvilens festning, hvor de ble holdt i fangehullet en tid. Så stakk kjempen ut øynene på dem, og ledet dem ut blant gravene. Der lot han dem vandre omkring for at Vismannens ordtak skulle oppfylles, ”Det menneske som forviller seg bort fra klokskapens vei, han havner blant dødninger”. Kristen og Håpefull så på hverandre med tårer i øynene, men de sa ingen ting.
Så gikk de ned i en dal og fant en dør i fjellsiden. Da hyrden åpnet døren, så de at hulen innenfor var veldig mørk og full av røyk, og de kjente lukten av brennende svovel. De hørte også knitringen av flammer, og menneskers smerteskrik.
-Hva er dette? spurte Kristen.
Kunnskap: -Dette er en sidevei til helvete. Hyklerne bruker denne veien, for eksempel Esau som solgte sin førstefødselsrett, Judas som solgte sin Mester, Aleksander som spottet evangeliet, og Ananias og Safira som løy og hyklet.
Håpefull: -Jeg regner med at alle disse var kledd som pilegrimer?
Kunnskap: -Ja, og de gikk på veien lenge.
Håpefull: -Hvor langt kommer disse hyklerne på veien til herligheten?
Kunnskap: -Noen kommer ikke så langt som til disse fjellene, andre kommer lenger.
Da sa Kristen, og Håpefull var enig:
-Vi må be om stor styrke.
Kunnskap: -Ja, og dere kommer til å trenge all styrke dere kan få.
Nå ønsket pilegrimene å fortsette reisen. Derfor gikk de alle sammen til utkanten av fjellene. Her kom de til fjelltoppen Klar.
Kunnskap: -La oss nå vise dere porten til Den Himmelske Stad. Dere kan se den gjennom dette teleskopet. (Teleskopet ble kalt Troens-Øye.) Se langt der borte til øst, dit veien deres vil føre dere!
Pilegrimene så i teleskopet, og så noe som lignet en glitrende port i den fjerne horisonten. Men de skalv fortsatt litt etter det de hadde sett i hulen, så de klarte ikke å holde teleskopet rolig nok til å se klart.
Da Kristen og Håpefull dro, da en av hyrdene dem en skisse over veien. En annen sa:
-Pass dere for bedrageren.
En tredje sa:
-Pass dere så dere ikke sovner inn på den forheksede marken.