Statsministeren drepte "mannen med det gode hjertet"

Statsministeren drepte

”mannen med det gode hjertet”

St. Peter Chanel (1803-1841) ble født 12. juli 1803 i en bondefamilie i Øst-Frankrike, som den femte av åtte barn. Han arbeidet som gjeter for farens sauer fra han var syv år. Mye tyder på at gården hadde vært kirkelig land som var konfiskert under revolusjonen, og Peter følte skyld for dette. Han ønsket å sone for det gale faren hadde gjort ved å kjøpe jorden, og dette ville han gjøre ved å vie sitt liv i kirkens tjeneste.

På grunn av sin uvanlige intelligens og fromhet ble Peter oppdaget av sognepresten som etter hvert fikk foreldrenes tillatelse til å undervise gutten på den lille latinskolen han hadde startet for gutter med mulige prestekall. Deretter fortsatte han studiene og ble presteviet i 1827. I 1828 ble han sogneprest i det delvis nedlagte landsognet Crozet 16 kilometer fra Genève, og der arbeidet han i tre år med godt resultat, og sognet ble fullstendig revitalisert. På grunn av sin omsorg for de syke åpnet mange dører seg for ham som ellers ville vært stengt.

Peter hadde lenge hatt et misjonskall, og i 1836 fikk han endelig tillatelse til å dra ut på misjonsfeltet, og i 1837 kom han frem til Futuna, en øy i det sørlige Stillehavet, øst for Australia. Futuna lå i den franske øygruppen Iles de Horn som tilhørte den franske kolonien Ny-Caledonia, vest for Tahiti og mellom Fiji og Niuliki. Navnet Jesus Kristus var helt ukjent på øya, og kannibalisme var først nylig blitt forbudt av den lokale regenten, kong Niuliki.

Sammen med de andre misjonærene, vant Peter folkets tillit ved å lege de syke. Folket begynte å kalle ham ”mannen med det gode hjertet”. Peter betraktet den lokale religionen helt og fullt som djevelens verk, og mente at de som døde udøpt, gikk rett i helvete.

Kong Niuliki som lenge var misjonærenes viktigste beskytter, vendte seg for alvor mot dem og ga ordre om at de skulle drepes da sønnen Meitala ba om å bli døpt. Peter var klar over faren, men da noen nevnte den for ham, svarte han:

-Det spiller ingen rolle om jeg blir drept eller ikke. Religionen har slått rot på øya, og den vil ikke bli ødelagt ved min død, siden den ikke kommer fra mennesker, men fra Gud.

28. april 1841 var Peters medhjelpere borte, og ved daggry ble han og noen andre angrepet. Peter ble først slått ned med en klubbe og skal deretter ha blitt slått i hjel med øks av statsminister Musumusu. Deretter ble kroppen hans skåret opp med kniver og økser.

Peters siste ord skal ha vært:

-Jeg er lykkelig for å dø.

Peters jordiske rester ble straks gravlagt, og ved hans grav skjedde mange undere. Innen ett år hadde nesten hele øyas befolkning akseptert kristendommen og blitt døpt.

Da en av Peter Chanels konvertitter ble oppfordret til å rettferdiggjøre sin omvendelse, sa han om Chanel:

-Han elsker oss. Han praktiserer selv det han lærer. Han tilgir sine fiender. Hans undervisning er god.

Undersøkelser viser at det er sammensatte og komplekse årsaker både til den voksende motstanden mot misjonærene og årsaken til de manges omvendelse i etterkant av Peters død.

Kilde: http://www.katolsk.no/biografier/historisk/mchanel, lest 28.04.2012