Litt om hvitløk

…jorden skal la grønne vekster gro fram, planter som setter frø, og trær som bærer alle slags frukt med frø i…og det ble slik…

Litt om hvitløk

 

Ifølge forskning virker hvitløk blodfortynnende og bidrar til å senke kolesterolnivået i blodet. Dessuten beskytter den mot en rekke bakterie-, sopp- og virusinfeksjoner, og kan virke gunstig i forebyggelsen av kreft.

Nyere forskning har også vist at hvitløk beskytter mot hjerte- og karsykdommer.

I moderne alternativ medisin brukes hvitløk ofte som et element i antibiotikabehandling, og mange mener at hvitløk styrker immunforsvaret.

Det er den eteriske oljen allicin, som frigjøres når hvitløken knuses, som er det viktigste helsebringende stoffet i hvitløken.

Hvitløk inneholder både B- og C-vitaminer og flere mineraler som jern, fosfor, kalsium og magnesium.

H ...hvitløk er en av de eldste kulturplanter på jorden og allerede i 2600 f.Kr. fikk arbeiderne som bygde pyramidene i Egypt hvitløk. Dette for at de skulle holde seg friske og sunne...

Det er kartlagt omkring 400 forskjellige forbindelser i hvitløken, og minst 30 av disse har en eller annen medisinsk effekt.

Kokt hvitløk gir mindre lukt enn rå hvitløk, men den er da ikke på langt nær så kraftfull i sin fysiologiske virkning.

 

Hvitløkens egenskaper og virkning:

Antiseptisk, bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, antioksidant, blodsukkersenkende, kolesterolregulerende, blodåreutvidende, styrker kapillærårenes vegger, blodtrykksregulerende, blodfortynnende, kretsløpstimulerende, antikoagulerende, hindrer sammenklebing av blodplater og dermed forebyggende mot hjertesykdommer, blodpropp og slag. Dessuten appetittvekkende, fordøyelseshemmende ved å stimulere utskillelsen av fordøyelsesvæsker, hemmer gjæring i tarmene, magestyrkende, fjerner innvollsparasitter, krampeløsende, slimløsende, hostedempende, antiastmatisk, urindrivende, svettedrivende, febersenkende, svulsthemmende og hudirriterende.

 

Kan blant annet brukes ved følgende helseplager / sykdommer:

Høyt blodtrykk, høye verdier av kolesterol og triglyserider, forkalkning i arteriene, sammenklumping av blodplater, hjerteproblemer, hjerneslag, Raynauds sykdom, dårlig fordøyelse, infeksjoner i mage- og tarmsystemet, mye tarmgass, kvalme, diaré, dysenteri, kolikk, leversykdommer, Candida albicans, betennelser i munnen, innvollsorm og diabetes. Ellers kan hvitløk brukes ved svekket immunforsvar, sår hals, hoste, forkjølelse, katarrer, bronkitt, kikhoste, astma, brystinfeksjoner, virusinfeksjoner, inklusive poliomyelitt, lungebetennelse og andre betennelser, tuberkulose, tyfus, kolera, øreverk, munnsår, herpes, urinveisinfeksjoner, hiv-infeksjon, kreft, fotsopp, fotvorter, ringorm, trøske, sår, byller, frostknuter, forbrenninger, verkende ledd, revmatisme, forstuinger, insektsstikk, insektsbitt, tannpine, høydesyke, nikotinavhengighet, feber, Alzheimers sykdom, hårtap og nervesmerter.

Hippokrates (ca. 460-377 f.Kr.), Aristoteles (384-322 f.Kr.) og Plinius (23-79 e.Kr.) angir en rekke terapeutiske bruksområder for hvitløk.

Hvitløkens fantastiske antibakterielle egenskaper ble påvist av Louis Pasteur i 1858. Albert Schweizer (1875-1965) brukte hvitløk til behandling av amøbedysenteri i Afrika, og både under første og andre verdenskrig reddet hvitløken tusenvis av liv ved å beskytte sår mot infeksjoner. Når det ikke fantes andre antiseptiske stoffer, ble sårene påsmurt knust hvitløk og bandasjert. Da andre verdenskrig brøt ut, var penicillinet oppdaget, men i Russland var det ikke nok penicillin til alle, og da ble det brukt hvitløk i stedet. Derfor ble hvitløk kalt for russisk penicillin. I tillegg til å være et antiseptisk middel på sår, ble hvitløk brukt til beskyttelse mot koldbrann.

E ...en forskningsrapport fra 1997 forklarer hvordan den antibiotiske virkningen til hvitløk fungerer. Når bakterier angriper friske celler, trenger de å produsere en rekke enzymer for å kunne formere seg. De fleste konvensjonelle antibiotiske midlene dreper bakteriene, men påvirker i liten grad produksjonen av disse enzymene. I hvitløken er det allicinet som hindrer dannelsen av de skadelige enzymene, og som på den måten uskadeliggjør de angripende bakteriene. Dette kan forklare hvitløkens brede virkningsfelt når det gjelder både grampositive og gramnegative bakterier.

Spiser man hvitløk regelmessig, kan det forebygge influensa, og er man allerede syk, hjelper hvitløken til at sykdommen raskt forsvinner igjen.

Undersøkelser har vist at hvis ammende kvinner spiser et par fedd hvitløk om dagen, vil babyen ligge lenger ved brystet, suge bedre og spise mer.

Hvitløk kan framvise en viktig immunstyrkende og krefthemmende virkning. Dette er vist ved dyreforsøk. Når det gjelder mennesker, er disse virkningene for en stor del basert på befolkningsstudier. I slike studier fremgår det at det er nær sammenheng mellom forekomst av kreft og inntak av hvitløk, ved at det er færre krefttilfeller der man har et stort inntak av hvitløk. I Kina har man for eksempel påvist at det er langt færre dødsfall fra kreft i fordøyelsessystemet i de delene av landet hvor de spiser mye hvitløk, sammenlignet med områder med moderat inntak. Ved studier på mennesker har man funnet av hvitløk hemmer dannelsen av nitrosaminer, sterkt kreftfremkallende stoffer som ofte utvikles i fordøyelsessystemet. Den reduserte risikoen for kreft kommer også av at hvitløk øker aktiviteten til den naturlige drepecellene i blodet, og styrker dermed kroppens naturlige forsvar. Hvitløk fungerer som en kraftig antioksidant og bidrar til å hindre at kroppens celler blir skader av frie radikaler.

Både i Kina og Tyskland blir hvitløk brukt til behandling av høyt blodtrykk. Gjennom studier både på dyr og mennesker har hvitløk vist seg å kunne senke blodtrykket. Det hvitløken gjør, hevdes det, er at den får glatt muskulatur i blodårene til å slappe av, og dermed utvider blodårene seg. Ved å innta en viss mengde hvitløk har man kunnet senke det systoliske trykket med 20-30 mmHg, og det diastoliske trykket med 10-20 med mer Hg hos mennesker med høyt blodtrykk.

I en undersøkelse av 100 personer som spiste hvitløkstabletter tilsvarende 300-900 mg tørket hvitløkspulver om dagen, kunne man etter to år måle en betydelig mindre åreforkalkning enn hos dem som ikke hadde spist hvitløk. Forskjellen var faktisk så stor at de som hadde spist hvitløk hadde blodårer som så 15 år yngre ut enn hos de aldersmessig tilsvarende som ikke hadde spist hvitløk.

Siden åreforkalkning har betydning for utvikling av høyt blodtrykk, taler det virkelig for å sørge for å spise hvitløk hver dag. Hvitløk som medisin virker ikke særlig raskt, så den må brukes i det daglige kostholdet over lang tid før man får de store positive virkningene.

Hvitløk er et godt alternativ til den farmasøytiske industriens kolesterolsenkende midler (statiner), som gir en rekke bivirkninger. Kliniske undersøkelser har vist at hvitløk kan senke verdiene av LDL kolesterol med 10-12 %, og triglyseridene med omkring 15 %, mens mengden at det gode kolesterolet øker. Dette reduserer dannelsen av plakk i blodårene og øker blodets evne til å løse opp blodpropper. Ni ulike stoffer i hvitløk er funnet å virke fortynnende på blodet og dempende på tendensen til sammenklebing av blodplater. Blant annet hindrer hvitløk at det blir dannet fibrin i blodet. Det er blant annet dette stoffet som har skylden for at blodplatene kleber seg sammen. Mennesker som lider av åreforkalkning, har hatt hjerteinfarkt eller plages av konstant høyt blodtrykk, har normalt for høyt fibrininnhold i blodet. Ved at hvitløk bidrar til å hemme sammenklebingen av blodplater, minsker risikoen for hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer.

Hvitløk er en kraftig antioksidant, og den øker produksjonen og stimulerer aktiviteten av T-lymfocytter hos mennesker med AIDS. Spiser man 3-5 fedd frisk hvitløk om dagen, er det til god hjelp for immunforsvaret og bidrar til å beskytte mot infeksjoner. Kliniske undersøkelser har vist at hvitløk er effektivt til å bekjempe mange av de infeksjoner som oppstår i kjølvannet av HIV-infeksjon, for eksempel herpes, cytomegalovirus og lungebetennelse. Forskere har funnet ut at det muligens er stoffet ajoen i hvitløk som forhindrer delingen av HIV i kroppen.

Både hvitløk og kepaløk har vært brukt til behandling av diabetes. Allicin er vist å ha betydelig blodsukkersenkende virkning. Dette kan skyldes økt levervirksomhet og økt frigjøring av insulin, eller en insulinbesparende virkning.

Konklusjon

Med sine mange medisinske egenskaper, er hvitløken vanskelig å erstatte med noen annen enkelturt.

Kilder:

http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.3064985, lest 06.05.2012

'http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alli_sat.htm, lest 06.05.2012