Boka "Yong Guy Park sin opplevelse fra Himmelen og Helvete"

Yong Gyu Park sin opplevelse fra Himmelen og Helvete

Av pastor Yong Gyu Park, Korea

 

Kort introduksjon

Under en tragisk nær døden-hendelse, fikk den konservative presbyterianske pastoren Yong Park se både Himmel og Helvete. Han ble vist hvorfor noen hellige har stor lønn i Himmelen, mens andre ikke har noen lønn; hvorfor noen av de hellige har fantastiske boliger i Himmelen, mens andre bor i små bofellesskap. Han ble vist hvorfor hjemmet hans i Himmelen var så lite og uferdig, til tross for at han hadde tjent Herren hele livet. Han fikk også oppleve hvor grusomt Helvete er, og hvorfor så mange kristne blir plaget der; og hvilke synder vi må omvende oss fra. Pastor Park sitt vitnesbyrd er et varselrop til menigheten – det vil oppmuntre de som tjener Jesus trofast, det vil styrke deg i ditt valg for Jesus, og det vil gi gudsfrykt til de som ikke lever hellig.

I 1987 døde pastor Park som en følge av høyt blodtrykk, men ved Guds nåde ble livet hans forlenget med 20 år. Men på grunn av tilstanden hans, var han ikke i stand til å prate de første fire årene av denne perioden. Han var omtrent 50 år gammel da han kom tilbake i live. Og mens han var død, viste Herren ham både Himmel og Helvete.

Yong Gyu Park skriver:

”Jeg vil fortelle deg at dersom du er arrogant og stolt, så vil du føre forbannelser over deg selv. Jeg hadde en stor menighet med 5000 medlemmer, men jeg ble slått ned av Gud fordi jeg var stolt. Nå frykter jeg Gud (Jak. 4,6).

Jeg hadde eiendommer til en verdi av rundt 150 millioner dollar, eller litt over 850 millioner norske kroner – og jeg eide også fem luksusbiler. Men etter at Herren ga meg denne opplevelsen ga jeg bort alt sammen. Vær vennlig og husk at frelse ikke kan oppnås gjennom de tingene du eier, men bare gjennom tro. Og nå ber jeg diakonene, de eldste, og alle andre ledere i menighetene om å tjene pastorene sine av hele sitt hjerte.

19. desember 1987, etter at jeg hadde spist lunsj og lå og hvilte, begynte jeg å få voldsomme smerter – det var så uutholdelig at det føltes som om jeg skulle dø. Deretter mistet jeg bevisstheten. Jeg våknet opp fire måneder senere i en forkrøplet tilstand – jeg bare spiste, drakk og sov, og doktoren fortalte meg at jeg kom til å dø som en følge av dette. Alle kroppsdelene mine var kraftig lemlestet, som en følge av lammelsen. Og familien min tillot aldri noen å komme på besøk, på grunn av den forferdelige tilstanden jeg var i. Så til slutt døde jeg endelig.

Da jeg døde, så jeg to mennesker komme inn i rommet. Men disse menneskene hadde kommet inn i rommet mitt gjennom veggen. Jeg ropte:

-Hvem, hvem er dere? Huset mitt vil falle sammen hvis dere gjør det der!

Da sa den ene:

-Vi er engler, og vi er sendt fra Himmelen. Vi kommer fra Guds rike.

Et fantastisk lys strålte fra englene.

Engelen til høyre for meg introduserte seg:

-Jeg tjener Jesus i Hans rike.

Han kalte på meg og befalte meg å dra til jorden. Han befalte meg også å ta deg med til Himmelen. Du er død. Men fordi familien din gråter over deg med stor sorg, så vil Han la deg leve litt til. Men nå ønsker Han å vise deg Himmelen og Helvete. Han vil vise det til deg, og du skal vitne om det til menneskene på jorden. Kanskje antallet mennesker som ender opp i Helvete kan begrenses og antallet mennesker som ender opp i Himmelen blir flere gjennom dette vitnesbyrdet. Dette blir ditt oppdrag. Gud ba oss fortelle deg at du ikke skal nøle. Dersom du venter får du ikke muligheten til å besøke Himmelen og Helvete.

Engelen til venstre for meg sa:

-Fra det øyeblikket du ble født og frem til nå har jeg vært med deg.

På det tidspunktet forsto jeg ikke hva engelen mente, men nå vet jeg det – han var skytsengelen min. Så jeg sa:

-Jeg kan ikke dra! Jeg vil ikke dra! Jeg er pastor! Jeg kan ikke møte Herren i denne tilstanden. Jeg vil se Ham som en frisk person. Jeg vil høyst sannsynlig få flere irettesettelser enn komplimenter av Herren. Jeg er stolt og arrogant, og nå lider jeg under forbannelse og er syk. Hvordan skal jeg komme inn i Himmelen? Jeg er så redd. Vær så snill, dra tilbake til Himmelen og be Herren om å helbrede meg. Og kom så tilbake og ta meg med til Himmelen gjennom drømmene mine. Vær så snill, be om nåde for meg.

Men englene hørte ikke på argumentene mine. De tok av meg klærne og sa at de var for skitne til å ha på seg i Himmelen. Deretter kledde de meg i en hvit kappe (Sak. 3:4).

De tok tak i hendene mine og vi fløy rett opp mot Himmelen. Vi fløy gjennom skyene, og idet jeg tittet ned kunne jeg se at jorden ble mindre og mindre. Deretter lot englene meg gå like ved en endeløs gate av gull. Jeg fikk se et fantastisk skinnende lys, for skarpt til at man kunne se direkte på det. Og jeg sa:

-Hvor kommer dette lyset fra?

-Det er fra Himmelen, fortalte engelen meg.

Jeg tenkte:

-Wow! Dette er utrolig stort!

Jeg så grupper med mennesker i hvite kapper, som fløy av gårde.

-Hvem er de? Spurte jeg.

Engelen svarte:

-Dette er de som har tjent Gud trofast og stolt på Jesus ved å adlyde og følge Den Hellige Ånds ledelse av hele sitt hjerte. Kroppene deres ligger døde igjen på jorden, men sjelene deres er nå på vei til Himmelen.

Den andre engelen fortsatte:

-Det er tolv porter i Himmelen. Når en frelst sjel kommer til Himmelen, må han gå gjennom en av disse portene.

Vi sto ved porten i sør, men den var stengt. Mens vi ventet, spurte jeg engelen:

-Engel, hvorfor åpner ikke denne døren seg?

Engelen svarte:

-Det er fordi du ikke synger den himmelske lovsangen (Salme 100:4).

Jeg spurte:

-Engler, jeg var veldig stolt og arrogant, og som et resultat av det ble jeg forbannet med sykdom. Jeg er ikke noe flink til å synge himmelske lovsanger. Og hvordan skal jeg kunne synge en lovsang når jeg aldri har hørt den før?

Engelen svarte:

-Du har rett. Men du må allikevel forberede deg på tilbedelse. Du er en stolt person, men forbered deg på å synge.

Englene begynte å synge, og jeg begynte å synge sammen med dem. Det føltes helt naturlig, og vi kunne nå gå gjennom porten.

Det synet som møtte meg i Himmelen er ubeskrivelig. Jeg kan ikke beskrive Himmelen med verdslige ord. Jeg sa:

-Herre! Tusen takk! Selv om jeg var veldig stolt og arrogant og forbannet med sykdom, så har du allikevel ført meg til Himmelen for å vise meg rundt.

Deretter hørte jeg Guds stemme:

-Min elskede pastor Yong Gyu Park, velkommen skal du være. Du har hatt en lang reise hit.

Stemmen hans fløt over med kjærlighet og følsomhet.

Jeg svarte, mens jeg gråt:

-Herre…

Men englene sa med en gang:

-Du har vært pastor i 20 år – kjenner du ikke skriftene? Det er ingen tårer i Himmelen. Så vær så snill, stopp!

Jeg var ikke engang i stand til å gråte (Åp. 21:4).

Deretter stilte Herren meg fem spørsmål:

-Hvor mye tid brukte du til å lese i Bibelen?

-Hvor mye har du gitt i offergaver?

-Hvor mange ganger har du evangelisert for mennesker?

-Har du betalt tienden?

-Hvor mye tid har du brukt i bønn?

Jeg kunne ikke svare på det femte spørsmålet. Herren irettesatte meg for det femte spørsmålet:

-Etter at du ble pastor for en stor menighet, har du blitt veldig lat i bønnelivet ditt. Det å være opptatt er ingen unnskyldning for ikke å be!

Jeg omvendte meg fra dette siden.

-Englene vil vise deg mange steder i Himmelen og i Helvete. Se deg rundt så mye du vil. Du vil deretter dra igjen, etter at du har fått se mange forskjellige steder i Himmelen og i Helvete.

Men Herren lot meg ikke få se Ham.

Engelen tok meg først til tre forskjellige steder i Himmelen. På det første stedet så jeg små barn som levde sammen. Det andre stedet var der hvor de voksne bodde. Det tredje stedet var der hvor sjelene så vidt hadde kommet frem til Himmelen. Og selv om de kom frem til Himmelen, så gjorde de det med skam.

Mange mennesker har spurt meg om hvor gamle disse barna var. De så ut til å være i barnehage-alder. Men de var ikke små gutter og jenter, slik som vi er vant med kjønn her på jorden. Og hvert av barna hadde også en egen engel som var sammen med dem.

I Himmelen har de fleste sjelene sine egne hjem (Joh. 14:2). Men det var også noen som ikke hadde sine egne hjem. Jeg spurte:

-Barna er også sjeler, hvorfor har ikke de sine egne hjem?

Engelen svarte:

-Akkurat som menneskene på jorden trenger materialer for å bygge hjemmene sine, så trenger vi også materialer i Himmelen for å bygge. Når menneskene tjener menigheten og hverandre trofast i Herren, da blir de gjerningene det materialet som brukes til å bygge den personens hjem i Himmelen.

-Når man har skaffet alle materialene, så vil englene – de som har som oppgave å bygge husene til de hellige – begynne å arbeide på den helliges hus. De barna som er så unge at de ikke blir holdt ansvarlig, har ikke hatt mulighet til å samle opp materialer til sitt eget hjem. Det er derfor de ikke har noe eget hjem.

Jeg fortsatte med spørsmålet mitt:

-Hva skal jeg gjøre på jorden for å forsyne englene med mer materialer til huset mitt?

Engelen svarte:

-Det er syv ting man må gjøre for å samle seg materialer, så man kan få bygget et hus i Himmelen. Det første er gjennom å prise og ære Gud. Det andre er ved å lese Bibelen. For det tredje, så vil de få materialer ut ifra den tiden de bruker på å lese Bibelen. Det fjerde er ved å evangelisere for mennesker. Den femte er gjennom offergaver til Herren. Det sjette er ved å gi tienden til Gud. Og det siste er gjennom den tiden de bruker på å tjene Herrens menighet på alle slags måter. Det er disse trofaste handlingene som skaffer materialer til hjemmene deres i Himmelen. Hvis noen mangler noe av dette, vil de ikke ha materialer til å bygge huset sitt med.

Det var utallige mennesker i Himmelen som ikke hadde sitt eget hjem. Mange av dem som ikke hadde et eget hjem, var faktisk pastorer, diakoner, diakonisser, eldste osv. Jeg spurte av nysgjerrighet:

-Hvor bor barna hen?

Engelen svarte:

-De bor her.

Idet jeg så meg rundt, så jeg at de var samlet utover hele blomsterhagen. Blomsterhagen var så vakker, og duften var av en helt annen verden. Det jeg opplevde her var så utrolig at jeg ikke klarer å beskrive det med ord.

Det andre stedet var for de som var voksne og som hadde vært trofaste i Herren – det er forskjell på frelsen og lønnen. Dette stedet hadde så mange hus, og husene var bygget med fantastiske edelsteiner og andre kostbare steiner. Noen av husene var like høye som de høyeste skyskraperne vi har på jorden. Disse menneskene hadde tjent Herren trofast her på jorden – og husene deres var dekket med edelsteiner og andre kostbare steiner. På dette stedet så alle ut som om de var mellom 20 og 30 år gamle. Og de som var der var heller ikke inndelt i kjønn – de var verken gutter eller jenter. Det var heller ingen syke, gamle eller lamme mennesker der.

Jeg kjente en gang en eldste som het Im Myung Oh. Han døde da han var 65 år gammel. Han var en veldig kort mann – ikke høyere enn en sju-åtteåring. Han led av en sjelden sykdom som kalles engelsk syke. Men han hadde doktorgrad i Bibelstudie, og hadde skrevet mange kommentarer. Jeg møtte ham i Himmelen, og der var han høy og pen. Han var ikke lenger syk, han var helt frisk. Himmelen er et fantastisk sted – og jeg er full av forventninger til hvordan det blir å komme dit. Vær så snill og tro på det jeg sier, kjære venner!

Det tredje stedet var for de som var blitt frelst og så vidt kom frem til Himmelen, men som ikke hadde noen lønn (1. Kor. 3:15). Denne landsbyen var helt enorm, mange ganger større enn den forrige plassen jeg hadde besøkt, der hvor husene var bygget av edelsteiner og andre kostbare steiner. Jeg ankom denne plassen i en voldsom fart, i en gullvogn, for dette stedet var langt unna de andre fantastiske stedene jeg hadde sett i Himmelen.

Jeg spurte englene:

-Jeg ser store områder med marker og villnis, men hvorfor ser jeg ikke noen hus?

Engelen svarte:

-Det du ser er hus.

Jeg så et stort og vidt område med leiligheter – det minnet meg mest om et stort kyllingbur, eller et slags lagerhus. Disse hjemmene var ikke fantastiske, de var slitte og fattigslige. Denne landsbyen og disse hjemmene var for de sjelene som var blitt frelst med skam, fordi de var uten lønn. Her var det utallige store og fattigslige hjem. Denne landsbyen er mange ganger større enn det andre stedet jeg var på – der hvor de som hadde fått lønn av Herren befant seg.

Engelen sa:

-Kan du se de to store husene – det ene på din venstre side og det andre på din høyre side?

Jeg svarte:

-Ja, jeg ser dem.

Engelen fortalte meg at han ville vise meg disse to husene spesielt. Han sa:

-Huset til høyre er for de som var pastorer på jorden. Og det til venstre er for de som var eldste på jorden.

Idet vi kom frem til de to husene, la jeg merke til at de var veldig store. Jeg sto bare og måpte. Da vi åpnet døren og gikk inn, var den første tanken som slo meg: ”kyllingbur”. Men i stedet for tusenvis av kyllinger, så var det sjeler i dette buret. Englene ba meg om å følge nøye med, fordi de sa at jeg ville kjenne igjen flere pastorer. Og det stemte. Jeg så flere pastorer som jeg kjente igjen. Spesielt en av pastorene fikk min oppmerksomhet, og jeg spurte engelen:

-Jeg kjenner den koreanske pastoren! Jeg vet hvor anerkjent han var og om arbeidet han har gjort for Herren. Hvorfor er han her? Jeg forstår det ikke.

Englene svarte:

-Han skaffet aldri materialer til huset sitt. Det er derfor han bor i et bofellesskap.

Av nysgjerrighet spurte jeg:

-Hvordan skjedde dette? Hvorfor hadde han ikke noen materialer til huset sitt?

Engelen svarte:

-Mens han var pastor og gjorde det som er pålagt en pastor, så elsket han å få komplimenter av menneskene. Han elsket å få ære av dem, og han elsket at de tjente ham. Men selv var han ikke villig til å tjene og ofre noe for andre.

Akkurat denne pastoren var dypt æret i Korea, og han står som et forbilde for det kristne Korea. Men han hadde ingen lønn!

Så alle dere pastorer der ute, vær så snill og hør. Dere må lede menneskene til mer enn bare søndagsmøter. Dere må dra hjem til dem og besøke dem. Dere må ta dere av de fattige, de syke og de gamle. De pastorene som har gjort tjeneste uten å oppgi sine egne liv, og som elsket å bli æret av mennesker, har ingen lønn i Himmelen (Matt. 23:5-12).

Etter at jeg hadde fått se alt dette i Himmelen, og etter at jeg kom tilbake til jorden, ga jeg med en gang bort alt jeg eide – inkludert fem luksusbiler. Livene våre varer bare et øyeblikk. I Bibelen er gjennomsnittsalderen mellom 70 og 80 år. Men det er bare Gud som vet når en person kommer til å dø. Alle kan dø før de er 70-80 år gamle. Jeg hadde bestemt meg for å gi bort alt jeg eide – til og med klærne mine. De menneskene jeg så hadde tatt imot frelsen med skam, fordi de var uten lønn. De var pastorer, eldste, diakoner og ulærde troende. Det var utrolig mange eldste og diakoner på dette slitte og fattigslige stedet. Men det er selvfølgelig mye bedre enn Helvete. Men allikevel, hvorfor vil noen komme inn i Himmelen på en sånn måte? Jeg vil ikke ende opp på dette stedet, som er så fylt med skam. Til og med klærne deres var slitte.

Hva kreves av oss kristne for at vi skal få slike fantastiske hus i Himmelen? Først og fremst må vi forkynne evangeliet for så mange som mulig. Hvordan skal vi evangelisere? Engelen fortalte meg:

-Ata at det er en ikke-troende som ikke kjenner Herren. I det øyeblikket du bestemmer deg for å evangelisere for den personen, så vil du samtidig skaffe materialer til huset ditt. Mens du stanselig ber for at de skal bli frelst, så skaffer du enda flere materialer. Du må fortsette å passe på dem, besøke dem og ta deg av dem, og fortsette å evangelisere. Dette vil gi deg enda flere materialer til huset ditt. Hvis en person sier at han eller hun ikke kan komme i menigheten, på grunn av at de ikke har noen ordentlige klær å ha på seg, så er det din jobb å skaffe det til dem. Hvis han eller hun sier at de ikke har Bibel, så må du ordne det for dem. Hvis han eller hun sier at de ikke har briller slik at de kan lese, så er det din oppgave å skaffe dem det. Du må gi dette mennesket alt det du er i stand til å hjelpe han eller henne med, slik at denne personen kan bli ledet til Herren. De som lever i de flotteste husene er de som har evangelisert mange ganger.

Deretter ledet engelen meg til et sted hvor de hellige levde i flotte hjem. Det var her de hellige som hadde evangelisert mye bodde. Det føltes som sentrum i Himmelen.

Det er fire stykker som har de største og vakreste husene. Engelen viste meg husene til den amerikanske evangelisten D.L. Moody og den britiske pastoren John Wesley, en italiensk evangelist og den koreanske evangelisten pastor Gun Nung Choi. Disse fire menneskene hadde de største husene i Himmelen. Disse fire hadde brukt hele livet sitt på å evangelisere for mennesker, helt frem til de døde.

Blant de koreanske troende, var det en ulærd som hadde et kjempestort hus. Denne troende hadde bygget mange menighetsbygninger med eiendelene sine. Han hadde gitt 3000 poser med ris til de fattige. I hemmelighet hjalp han tusenvis av pastorer og ledere med økonomien. Han hjalp studenter, som studerte teologi eller gikk på bibelskoler, med skolepenger. Han hadde også tatt imot en 65 år gammel pastor i huset sitt, og tatt seg godt av ham. Hans egen menighet hadde støtt ham ut.

Jeg hørte en engel rope:

-Materialene kommer!

Jeg spurte engelen til høyre for meg om materialene, og han fortalte meg at:

-Disse materialene er til en diakonisse fra en liten menighet på landet. Hun mottar faktisk materialer hver eneste dag. Selv om hun er fattig, så kommer hun til morgengudstjenesten hver dag. Hun ber for 87 av menighetsmedlemmene hver eneste dag. Når hun er ferdig med å be, rydder og rengjør hun i menighetens lokale.

Jeg hørte en annen engel rope:

-Spesialleveranse! Diakonissens datter har gitt det lille hun hadde av penger til sin mor. Men diakonissen brukte ikke disse pengene på seg selv. Hun kjøpte fem egg og to par sokker til pastoren i menigheten. Selv om det kan virke som et lite offer, så ga hun alt det hun hadde for en hel dag. Og dette ble til spesielle materialer til huset hennes i Himmelen.

De som har store hus er også de som har bygget menighetsbygninger eller andre bygninger for Guds rikes skyld, med sine eiendeler og ressurser.

I Himmelen møtte jeg også en eldste som het Choi. Blant alle de koreanske diakonene og eldste som er i Himmelen, så hadde han det vakreste hjemmet. Huset hans var mye høyere enn den største bygningen i Korea. Choi hadde bygget mange kirker og menighetshus med rikdommen sin.

Jeg spurte engelen:

-Hva med mitt hus? Er det i ferd med å bygges?

Engelen sa:

-Ja, det er det.

Jeg ba om å få se huset mitt. Men de fortalte meg at det ikke var lov. Jeg fortsatte å be inntrengende, og etter en liten stund fortalte englene meg at Herren nå ville tillate meg å se huset mitt.

Vi gikk opp i vognen av gull og reiste langt av gårde til et annet sted. Jeg var full av forventninger. Jeg spurte:

-Hvor er huset mitt?

Engelen svarte:

-Det er der borte.

Men det så ut som om det ikke var noe annet enn fundamentet, og at det bare var klart til å begynne å bygge der. Jeg ropte ut:

-Hvordan kan du gjøre dette mot meg? Hvordan kan dette skje? Hvorfor er huset mitt bare i ferd med å begynne å bygges? Jeg overlevde Koreakrigen, jeg solgte huset mitt for å bygge en menighet. Denne menigheten vokste helt til 5000 medlemmer. Jeg skrev mange bøker, inspirert av Den Hellige Ånd – og en av dem ble også en bestselger. Og med fortjenesten fra boken bygde jeg kristne skoler. Skolen huset 240 pastorer. Mens jeg tjente som domprost, ga jeg over 400 stipend til over 400 fattige barn. Jeg hadde bygget hus til enkene, som de kunne bo i. Alt dette kostet utrolig mye penger. Så hvordan kan det ha seg sånn at huset mitt bare er i ferd med å bli bygget? Jeg er så lei meg!

Engelen svarte meg strengt:

-Du fortjener ikke å bo på et så fantastisk sted i Himmelen, fordi du har blitt æret av mennesker utallige ganger. Hver gang du har bygget eller gjort noe godt, så har du blitt æret av mennesker. Du ble til og med æret av pressen. Derfor har alt arbeidet ditt vært forgjeves (Matt. 6:1).

Jeg så på huset mitt som befant seg i utviklingsfasen. Det lå midt mellom tre andre hus. Det hadde bare tre etasjer. Huset hadde mange små rom i de to første etasjene. Jeg spurte engelen:

-Hvorfor har jeg så små rom?

Engelen svarte:

-Disse rommene er til sønnene og døtrene dine.

-Jeg har bare fire barn, svarte jeg.

Engelen sa da til meg:

-Nei, de er ikke for dine kjødelige barn, men for de åndelige barna som du har evangelisert for og som er blitt frelst.

Jeg elsket det!

-Hvor er det store soverommet, lurte jeg på.

Engelen sa at det var på taket – det plaget meg. Rommet mitt var ikke ferdig engang. Men en sint tone, sa jeg:

-Det er så lite! Hvorfor er det så vanskelig å bli ferdig?

Engelen svarte:

-Du er jo ikke død ennå. Vi kan ikke gjøre ferdig huset ditt eller rommene, fordi vi ikke vet om vi kommer til å få flere materialer. Forstår du dette?

Da vi gikk inn på rommet mitt, så jeg to diplomer som hang på veggen i huset mitt, så jeg gikk bort for å se på dem. Det første diplomet beskrev da jeg var 18 år gammel og bodde på et hjem for foreldreløse. På første juledag, mens jeg var på vei tilbake til morgengudstjenesten, så jeg en eldre mann som skalv og frøs på gaten. Jeg tok av meg jakken min og ga den til ham. Den gjerningen hadde gitt meg en belønning i Himmelen. Det andre diplomet beskrev også den samme situasjonen, men dette hadde jeg fått fordi jeg kjøpte brød til en eldre mann for de få pengene jeg hadde. Mengden er ikke det som er viktig, men at handlingen gjøres i tro. Hvor mye det kostet hadde ingen betydning.

Vi forlot stedet og dro tilbake igjen. En av englene spurte meg:

-Er du lei deg? Jeg vil fortelle deg hvordan du kan få et fantastisk hus i Himmelen. Herren sa at når du drar tilbake til jorden, så må du fortelle alle om Himmelen og Helvete som du har fått oppleve. Deretter ønsker Herren at du bygger en bygning hvor du kan samle de eldre kvinnelige pastorene og evangelistene som ikke har noe sted å bo eller være. Dersom du viser deg trofast i dette, vil du få et fantastisk hus.

 

Helvete

Deretter førte de to englene meg til Helvete. De sa:

-Nå skal du få besøke Helvete.

Du aner ikke hvor mye elendighet og ondskap som er i Helvete. Jeg ropte:

-Det er så stort! Det er så stort!

Alle sjeler som er forbannet og som går fortapt, blir plassert her. Det føltes som om Helvete var tusen ganger større enn jorden. Halvparten av Helvete var farget rødt og den andre halvdelen var bekmørk. Jeg spurte engelen:

-Hvorfor er denne delen rød?

Engelen svarte:

-Vet du ikke det? Det er brennende svovel. Den andre halvdelen er mørke. Når menneskene synder og havner her, vil de bli plaget fra begge sider… Det er utallige menigheter på jorden og mange av disse menighetene består av mange mennesker. Men mange av dem er ikke sanne kristne. De går i kirken, men de lever ikke som kristne. De sanne menighetene tror fast og bestemt på en Himmel og et Helvete. Mange kristne lever i kaos, fordi de ikke tror på at det finnes en Himmel og et Helvete. For hver sjel som kommer til Himmelen, er det 1000 som havner i Helvete. Forholdet mellom mennesker som går til Himmelen og mennesker som havner i Helvete er 1 til 1000 (Matt. 7,14).

Jeg er en presbyteriansk pastor, og en kjent taler. Jeg tok eksamen på en av de største teologiske skolene i Korea. Jeg trodde aldri på disse historiene om Himmel og Helvete. Men nå er jeg blitt en som skriver nettopp om dette, slik at jeg kan vitne for andre. Selv om du kanskje tror at du er en kristen, så vil du ende opp i Helvete dersom du lever livet ditt etter demoners vilje og ikke etter Herrens vilje!

Det første stedet jeg så var et sted med brennende svovel. Du kan ikke en gang forestille deg hvor varme flammene i Helvete er. Ingen holder ut i den intense og voldsomme varmen.

Mennesker i Helvete sier tre ting: Først og fremst at det er altfor varmt og at det føles som om de skal dø (Luk. 16,24). For det andre, at de er så tørste at det føles som de skal dø. Og for det tredje, så ber mange av dem om vann (Sak. 9:11). Og dette er for evigheten! Mange sier at de er frie i Kristus, og lever som de føler for. Jeg spurte engelen:

-De som er her, hva har de gjort?

Engelen svarte:

-Den første gruppen er ikke-troende.

De som ikke har evangelisert for sin egen familie, må omvende seg fra dette!

Engelen fortsatte:

-Den andre gruppen er de som trodde på Jesus, men som ikke vendte om fra sine synder.

Vi må bekjenne og omvende oss fra all synd fremfor Herren. Vi må ikke synde. Det bare å si: ”Jeg omvender meg,” er ikke nok – vi må omvende oss med et angrende og oppriktig hjerte!

Kristne i Helvete

Deretter så jeg mange pastorer, eldste og diakoner i Helvete. Jeg spurte engelen:

-Jeg kjenner dem. De har tjent Gud trofast på jorden. De døde for noen år siden. Vi trodde at de var i Himmelen sammen med Gud. Men nå ser jeg dem i Helvete, og de roper i smerte over hvor varmt det er! Hvorfor er de her?

Det var så mange pastorer, eldste og diakoner der, og mange ulærde også.

Engelen svarte meg:

-Pastor Park Yong Guy, en person kan virke som en sann etterfølger av Jesus Kristus, men Gud kjenner og ser til hjertet. De holdt ikke helligdagen hellig, men de elsket å tjene penger på helligdagene (Jer. 17:27). Mange av diakonene og de eldste hadde kritisert pastorens prekener (Salm. 105:15 og 4.Mos. 12:8-9). De ga ikke tienden (Mal. 3:9). De ba ikke. De hadde ikke forkynt evangeliet om Jesus Kristus i det hele tatt (Esek. 33:6). Mange av de eldste og diakonene hadde plaget pastorene sine og gjort motstand mot pastorens autoritet. De hadde plaget og forstyrret pastoren i pliktene og virksomheten hans (4. Mos.16). På dødsleiet mente de selv at de hadde gjort en god jobb, og at de ikke trengte å omvende seg fra disse tingene. Det er derfor de er kastet ned i Helvetes flammer.

Deretter så jeg en konge og en prins som var de første til å forfølge de kristne i Korea. Denne kongen og prinsen hadde halshugget mange av de første troende i Korea.

De er plassert midt i Helvete, som er det varmeste av alle steder. Jeg så også Hitler, Stalin, Mao, Zedong og en berømt pastor fra Nord-Korea, ved navn pastor Kang, en kjent japansk helt, og mange andre.

Så kom vi til et utrolig mørkt sted – så mørkt at det var umulig å se hvor man gikk. Jeg ropte:

-Engler! Engler! Det er så mørkt! Hvordan kan jeg se noe her?

Men englene klappet meg på skulderen og sa:

-Bare vent litt.

I løpet av noen få sekunder var jeg i stand til å se utallige horder med nakne mennesker. Og insekter krabbet rundt overalt på kroppene deres. Det var ikke så mye som en centimeter som ikke var dekket med insekter – kroppene deres var fullstendig dekket av disse insektene. De nakne menneskene prøvde å jage bort insektene ved å skjære tenner. Jeg spurte:

-Hva gjorde disse menneskene mens de levde på jorden?

-Det er de som har kritisert og dolket hverandre i ryggen. De var ikke forsiktige med hva de sa til hverandre (Matt. 5:22).

Jeg så at demonene stakk og gjennomboret menneskene med krumkniver. Det var uutholdelig å høre på skrikene deres. Jeg spurte de som fulgte meg:

-Engler, hva gjorde disse menneskene mens de levde på jorden?

-Disse menneskene hadde jobber, hus og familie, men de ga ikke noe til Gud. De hjalp verken de fattige eller menighetene, og de tjente heller ikke Gud på noen annen måte. De var gjerrige og grådige. Til og med når de møtte fattige, latet de som ingenting og brydde seg ikke. De brydde seg bare om seg selv og sine familier. De hadde fine klær, og de hadde komfortable liv. Det er derfor magene deres blir gjennomboret, fordi magene deres var fulle av grådighet (Ords. 28:27).

Det var helt fryktelig å se på. Etter at jeg hadde sett dette, og etter at jeg var kommet tilbake til jorden, ga jeg bort alle eiendelene og alle pengene mine til andre. Man kan ikke oppnå frelse gjennom penger og eiendeler – det er kun ved tro. Helvete er et uutholdelig og forferdelig sted. Det er evig pine!

Jeg så også mennesker som hadde fått hodene sine hugget av med en veldig skarp sag. Jeg spurte engelen:

-Hva har disse menneskene gjort for å fortjene en slik smerte?

Engelen svarte:

-Gud ga dem hjernen så de kunne tenke gode og gagnlige ting. Men disse menneskene har tenkt på motbydelige ting. De tenkte med lyst på ting (Matt. 5:28).

Deretter så jeg mennesker som ble stukket og kuttet opp i biter. Dette synet var forferdelig. Jeg spurte:

-Hva med disse menneskene? Hva har de gjort for å bli plaget på en så forferdelig måte?

Engelen svarte meg:

-Disse var eldste og diakoner som ikke tjente menighetene sine. Sannheten er at de ville verken tjene eller jobbe! Det eneste de elsket var å bli tjent og få av de andre (Sak. 7:11 og Hos. 6:5).

Jeg så de eldste, diakonene og andre ulærde troende bli plaget av demoner. Demonene stakk hull i tungene til menneskene og festet metalltråder mellom dem. Deretter dro demonene menneskene med seg etter metalltråden. Jeg spurte igjen:

-Hva gjorde de på jorden?

Engelen svarte:

-De har begått fire forskjellige synder. Først og fremst har de kritisert pastorene sine – de snakket negativt om pastorene. De baktalte og gjorde narr av pastorene (Jak. 3:6 og Matt. 12:37).

Jeg ber de som har gjort slike ting om å omvende seg – omvend dere!

Engelen fortsatte:

-I tillegg så fornærmet de menigheten med ordene sine. De plaget andre kristne så mye, at til og med de trofaste ble preget på en sånn måte at de sluttet å gå på møter, og det fikk til og med noen til å miste troen. De gjorde alt de kunne for å stoppe de sanne kristne fra å gjøre Guds vilje. Disse onde menneskene var skyld i at mange trofaste kristne begynte å snuble. Og til slutt; de er ektefeller som drakk alkohol og var slemme mot familiene sine.

Jeg så demoner som gjennomboret magene til både menn og kvinner, med store skarpe negler. Jeg spurte:

-Hva har disse gjort?

Og engelen svarte:

-Disse er menn og kvinner som har levd sammen, men som ikke var gift. Disse er skyldige i aborter, ettersom de ble gravide. De har aldri omvendt seg...

Jeg så en annen gruppe mennesker. Demonene skar leppene til disse menneskene i tynne skiver. Jeg spurte:

-Hvorfor blir disse plaget på denne måten?

Engelen svarte:

-Dette er sønner, døtre, svigersønner og svigerdøtre som har svart foreldrene sine. Alt de hadde trengt å gjøre var å beklage, istedenfor å gjøre ting verre. Mange av dem brukte også et veldig krenkende språk. De angrep foreldrene sine med et forferdelig språk – de var opprørske. Det er derfor leppene deres blir kuttet opp.

Brødre, vi kommer til å dø en dag – men vi vet ikke når det vil skje. Jeg ber deg om å være forberedt. Dersom man er forberedt kommer man til Himmelen. Det handler ikke om når vi kommer dit. Jeg ber dere om å tilgi hverandre til enhver tid, når det er behov for det. Omvend deg. Ja, omvend deg hele dagen hvis du må.

Mine elskede brødre, jeg pleide å overse slike vitnesbyrd. Jeg var en konservativ presbyteriansk pastor som ikke brydde meg om disse tingene. Men nå må jeg vitne om det jeg har sett. Vær så snill, ikke nøl med å leve et hellig liv. Jeg ber deg om å styre unna denne forferdelige dommen og plagen. Bli frelst! Ikke lev for å tilfredsstille kjødet, men overgi deg til Guds rike. Vær så snill og be for de som enda ikke kjenner Jesus. Evangeliser og bær frukt. Be hver morgen og hold helligdagen hellig – og gi Gud tienden på riktig måte. Samle deg skatter i Himmelen og ikke på jorden.

Jeg ber og velsigner deg i Jesus Kristus, den Allmektiges navn! (Park, 2012, s. 20-41)”

Kilder:

Park, Yong Gyu. (2012). Opplevelsen til Pastor Yong G. Park, Korea om himmel og helvete. Moss: Esca Forlag.

http://spiritlessons.com/Documents/Pastor_Park/index.htm, lest 24.06.2012