Spontan, levende og personlig kontakt med Gud gir bedre helse

Spontan, levende og personlig kontakt med Gud og frivillig bønn gir bedre helse En ny undersøkelse viser at levende tro på Gud har en positiv innvirkning på helsen. Over 35.000 mennesker i Tyskland har deltatt. - Jeg synes at resultatene av denne undersøkelsen høres rimelige og fornuftige ut. Det er beskyttende for oss å ha sunne verdier, sier professor Nils Retterstøl. Retterstøl er en av de fremste fagfolkene innen psykiatri både her i landet og internasjonalt. Han kjenner ikke selv til denne undersøkelsen, men finner ingen grunn til å tvile på resultatene. -Nå betyr det mye hvilket materiale som er lagt til grunn for undersøkelsen. -Jeg vil tro at ekstreme kristne retninger ikke er så sunt for helsen, sier han. Professor Ronald Grosarth-Maticek i Heidelberg i Tyskland har gjort en omfattende undersøkelse om hva som virker positivt inn på helsen. Han er direktør for preventiv medisin ved det europeiske senteret for fred og utvikling. Undersøkelsen, der over 35.000 mennesker har deltatt, er nå presentert i den tyske avisen Idea Spektrum. De utslagsgivende faktorene for god helse og tilfredshet er følgende: · Kroppslige faktorer: gener, kost/ernæring, mosjon og søvn. · Sjelelige faktorer: vilje til aktivitet, mulighet til å bestemme selv og entusiasme. · Sosiale faktorer: god integrasjon og gode medmenneskelige forhold. · Åndelige faktorer: spontan, levende og personlig kontakt med Gud, frivillig bønn) Undersøkelsen viser klart at som isolert faktor er troen viktigst for helsen. Og da menes en levende kontakt med Gud – både i med- og motgang. Dette må ikke være av plikt, rutine eller tvang. Mange av svarene i undersøkelsen lød som følger: ”Takket være min personlige kontakt med Gud kjenner jeg alltid en helbredende virkning til kropp og sjel” eller ”Gud har ledet meg i hele livet, beskyttet, bevart og elsket meg”. -Kristne mennesker har et gjennomtenkt syn på sentrale ting, og de er rimelig opptatt av verdier. De har også et forhold til Gud, og vet at de skal stå til rette for det de har gjort. I tillegg hører de ofte med i en kristenflokk som ønsker å hjelpe dem som har det vanskelig, sier professor Nils Retterstøl. Kilde: Forskningsundersøkelse publisert i 2002