"Etterord - Hvordan det hele gikk for seg" i boka "Himlene er åpnet" av Anna Rountree

Etterord

Hvordan det hele gikk for seg

”Du skal få et besøk.”

Med disse enkle ordene ble våre liv blåst fra ett område over i et annet, selv om vi ikke var klar over det med en gang.

Min mann og jeg fikk dette løftet i et middagsselskap noen få dager før vi reiste fra byen. Fire år tidligere hadde Herren ført oss til dette storbyområdet (etter at mannen min ble pensjonert fra prestetjenesten) for å arbeide for ham i byens bønnebevegelse: Først og fremst for å føre pastorer, så vel som forbedere, sammen på tvers av kirkesamfunnsgrensene.

Etter at Herren hadde reist opp lederskap blant pastorene, overlot vi byens bønnetjeneste til dem. På den siste bønnesamlingen for hele byen, la de hendene på oss, velsignet oss og sendte oss ut for å tjene en større del av Kristi legeme.

”Dere kommer til å være i en hytte ved Chanukkatider (siste del av desember, o.a.) når dere får dette besøket”, fortsatte middagsgjesten. Han var en venn av oss som hadde en internasjonalt anerkjent profettjeneste. Selv om vi hadde kjent ham i flere år, hadde han aldri talt ord fra Herren til oss personlig.

Jeg hadde sett engler med jevne mellomrom mens vi var i byen, og hadde til og med sett Herren flere ganger på avstand, men et besøk ville langt overgå alt min mann og jeg noen sinne hadde opplevd. Vi var skeptiske, for å si det mildt.

Men vår Gud er ikke bare barmhjertig, men også full av overraskelser.

På Chanukkakvelden, 1994, i en hytte ved en sjø i Texas, åpnet himmelen seg plutselig, og Ånden fulgte meg like inn i selve Guds tronrom.

Jeg så med slik klarhet at jeg ikke kunne fornekte det jeg så. Dessuten var alt jeg så og hørte annerledes enn det jeg hadde trodd: mer merkverdig, men likevel behagelig. Det virket som om jeg var hjemme.

Jeg begynte å besøke himmelen daglig. Jeg betraktet ikke disse besøkene som visjoner, for jeg tror at jeg ser det som virkelig er der. Johannes fortalte om en slik opplevelse i Åpenbaringen 4,1. Han ble bortrykket til himmelen og fortalte det han så og hørte mens han var der i Ånden.

Der var visjoner også. Denne boken begynner med en visjon. Visjoner later til å være billedspråk: Synlige hjelpemidler som representerer sannheter fra Gud, og som en kan være medvirkende i, eller ikke. Et eksempel på visjoner som Johannes fikk mens han var i himmelen, står i Åpenbaringen 9,17.

Selv om jeg til å begynne med ble svært trett av besøkene, var jeg nøye med å føre dagbok over dem. Da jeg delte disse åpenbaringene med mannen min, begynte han å oppleve det samme som jeg opplevde når jeg var der. Herren lot oss være sammen på denne måten.

Så, den 1. januar 1997 ba Herren oss om å samle noen av de første åpenbaringene til en bok, og ta med en tilføyelse med bibelord for å bekrefte og belyse alt som var sett og hørt. Han ba oss om å gjøre hele manuskriptet ferdig i løpet av ett år.

Denne boken er blitt til på herrens oppfordring. Min mann og jeg kan si med sannhet at vi ikke tror den er vår. Vi har aldri tjent Herren på noen måte som har vært så fullstendig Ham. Derfor er ikke navnene våre på boken.

Alt i denne boken er sant. Hvis der er feil i beskrivelsen av ting, så faller de helt og holdent på vår kappe.

Alle som er født på ny i Kristus, sitter sammen med ham i ånden i det himmelske. Men han har vært nådig nok til å la noen av oss få se inn i det området, i henhold til sitt ord i Joh. 1,52.

Dessuten har vi oppdaget at disse åpenbaringene ikke bare var for oss to, men for Kristi legeme som vi er lemmer på.

Vi, som er Kristi tjenere, velsigner deg i hans navn.

Anna Rountree