Torsdag 21 November
Kapittel 5 i boka "Livet etter døden" av Marietta Davis
Kapittel 5
Korsets herlighet
Da denne nye sang var til ende, senket et lys seg ned over oss – uendelig mer skinnende og strålende enn før. Jeg så, og der åpnet hvelvingen seg over meg og enda herligere skikkelser kom til syne. Overveldet av dette lys ønsket jeg å flykte – jeg nærmet meg min fører som sa:
-Hva du har sett Marietta, er bare en forsmak på de gleder som skal komme. Her er du blitt ønsket velkommen, og her har du fått se din Frelsers skikkelse i denne verdens forgård til den himmelske bolig. Men se! Over deg senker Korsets herlighet seg, båret av gjenløste sjeler som også en gang var mennesker, men som nå er delaktig i det høyere liv. Nå får du en anelse om den sjuende himmels herlighet. Disse engler vil vise deg veien.
Over meg kom nå et kors til syne som ble båret av tolv. Rundt dem sto skrevet:
”Patriarker, profeter, apostler.”
Over det var skrevet:
”Jesus av Nasaret, jødenes konge.”
Ved foten av det knelte en ånd, kledd i hvitt og med et uttrykk av hellig tilbedelse. Hun kysset korset og da hun steg ned kom hun bort til meg. Hun talte med en stemme som musikk, skjønnere enn den sang jeg hadde lyttet til med forundring og fryd:
-Velkommen fra verdens jammerdal! Se! Fordi den korsfestede Jesus, min Herre og Gjenløser vil det, er jeg kommet for å føre deg videre. Det er bare ved hans vilje du kan komme inn her, men du skal ikke være bedrøvet over å måtte vende tilbake til dine venner på jorden.
Tanken på at jeg igjen skulle tilbake til mitt livs synder og ulykker, tynget meg i den grad at det syntes meg som om jeg allerede hadde forlatt den himmelske bolig og var i rask fart mot jorden. Men da ble jeg omfavnet av min fører som sa:
-Når du vender tilbake til jorden, skal du bringe et budskap med deg om den hellige kjærlighet. Og ved den fastsatte tid skal dine jordiske lenker løses, og du skal få komme igjen her.
Den ånd som steg ned fra korset, sa da:
-Det budskap som jeg gir deg og hva du ser her skal du bringe min jordiske sønn som ennå kjemper der nede i dødsskyggens dal. Fortell ham om dette lys som stråler her oppe, bring dette bud fra evigheten og innprent det i hans hjerte, hvor det skal slå rot og blomstre og bære frukt etter meget kamp og strid.
-Du er blitt ført hit, Marietta, av en vis styrelse og for å oppfylle din oppgave har jeg fått lov å sette deg inn i mange ting som vedrører jorden og himmelen. Tanken på å vende tilbake dit gjør deg bedrøvet nå, men du skal gå tilbake med sannhetens kostelige skatt og denne sannhet skal lik en surdeig berede veien for en mer lysende klarhet.
-Først skal du vite at hele Himmelen tilber Korset. Myriader bøyer seg for det, og de gjenløste sjeler elsker å være i nærheten av det. Jordens religioner gir bare et drømmeaktig billede sammenlignet med dette. Denne menneskelige sjels høyeste forestilling er tåket og ufullkomment med hensyn til vårt liv her. Like over de jordiske sletter er det at den fullkomne åndelige himmel begynner. Og her har skytsenglene sitt tilhold, for disse talløse skarer har tillatelse til å blande seg med jordens beboere. Ikke en dag, ikke en time, ikke et øyeblikk går uten at hvert dødelig menneske er under sin skytsengels årvåkenhet.
-Mennesket kjenner ikke syndens vesen, heller ikke nådens fullkommenhet, når det er blitt gjenløst. Det vil ikke tro – selv om engler fra evigheten samles rundt om ham for å åpenbare udødeligheten. Der er utallige grunner for at himmelens lys ikke rekker ned og viser menneskene veien, som ellers fører til ulykke og død. Men den tid nærmer seg, da mennesket får en klarere oppfatning av virkeligheten i denne bolig og dets oppmerksomhet skal rettes mot sannheten av det indre liv med en ganske annen kraft. Menneskets forløsning nærmer seg. La englenes stemmer løftes i koret, for snart stiger Frelseren sammen med de hellige engler.
Hun førte nå an i en himmelsk hymne som klang skjønnere og mer harmonisk enn det kan sies i noe menneskelig språk. Da den var slutt, sa hun:
-Min søster i ånden, her finner du hvilen i den hellige kjærlighet. Og merk deg hva som skjer rundt deg, for det skal speile seg i din sjel – som et svakt og fjernt uttrykk for den glede som fyller dette fredens rike. Du så nok at da jeg steg ned, kysset jeg korset. Alle hellige har sin store glede ved på denne måten å uttrykke sin kjærlighet til sin Gjenløser som ga seg selv som sonoffer.
Det ble en liten stillhet under hennes tale, og nå løftet stemmene seg i bløte og melodiske hallelujarop, liksom langt borte fra. Tonene var som levende vesener som inspirerte denne sang om gjenløsningen i hver eneste sjel i den talløse skare.
-Hvem er disse? spurte hun.
-Det er dem, sa hun, -som er blitt fri fra all kamp og strid og som nå ikke holder opp dag eller natt å løfte sine stemmer i jublende lovsang til Frelserens pris. Himlenes himmel er fylt av denne hellige kjærlighet. Og fra de hellige som i jorderikets hytter ydmykt ber og synger om gjenløsningens nåde, blir denne himmelske tilbedelses sjeleinspirerte melodi båret oppover gjennom veier av stadig høyere liv. Over deg kan du se vesener som er nådd høyere, bevege seg i dette lys fra evigheten.
-Ville du bli her alltid i denne verden av fred, glede og guddommelig kjærlighet? La da tidligere vantro, din mangel på sant kristelig sinnelag være deg en lærepenge. For det finnes ingen annen vei enn gjennom Kristus, din Gjenløser, til å nå arvelodd i denne velsignede bolig.
Da hun sa dette, kom jeg igjen til å huske min tidligere tvil, min manglende tillit til Frelseren og at jeg ikke hadde helliget meg Hans sak. Min sjel var nedtrykt. Jeg så at hun hadde rett i sin milde bebreidelse og så spurte jeg:
-Tør jeg ennå håpe? Eller er muligheten for å få del i dette himmelske liv tapt for bestandig? Jeg ville gjerne gi alt mitt, ja meg selv. Og helst ville jeg aldri mer vende tilbake til jorden. Å, om jeg alltid kunne få dvele her hvor freden flyter som en mild strøm og den reneste kjærlighet går fra hjerte til hjerte.
-Vær tro da mot det lys som er gitt deg. Og til sist skal du få del i himmelens velsignelse. Marietta, legg merke til det billede du nå ser. I denne skare er profetene og de hellige martyrer. Se – deres kledning er hvit, ren og gjennomsiktig. På deres bryst er korsets merke. I sin venstre hånd holder de et gyllent røkelseskar og i sin høyre en liten bok.
Billedet utvidet seg. Og jeg så at fra midten og rundt der hvor skarene var forsamlet reiste det seg en pyramide, og midten av den besto av perler og de edleste steiner. Den var besatt med kors av åndeliggjorte diamanter. Og på disse var skrevet navnene på alle dem som hadde lidd for sin kjærlighet til sannheten og som hadde satt livet inn helt til døden befridde dem for alle forfølgelser.
På denne søyle sto tre ånder i en ydmyk og tilbedende stilling. I sine løftede hender holdt de et kors og fra dette foldet et banner seg ustanselig ut.
-Disse, sa min fører, -er utvalgte – en patriark, en profet og en apostel. De danner en treenighet av hellige og de skal stå til tjeneste for Menneskets Sønn, når Han kommer igjen. De skal gå ut på den bestemte dag, og samle de utvalgte fra vindenes fire hjørner, fra den ytterste del av jorden til den ytterste del av himmelen. De bøker åndene holder i hendene sine, åpenbarer skapelsens mysterium, menneskets gjenløsning og de lover som de gudfryktige skal følge i all evighet.