Kapittel 19 i boka "Livet etter døden" av Marietta Davis

Kapittel 19

Tilbakekomsten

 

Tiden var snart inne da jeg skulle vende tilbake til verden, og barna med sine skytsengler og de andre som hadde fulgt meg i de forskjellige riker, hadde samlet seg. De sang en skjønn og melodisk hymne, mens de festet sin oppmerksomhet på meg. Sterkere enn noen gang før følte jeg deres kjærlighet og herligheten i himmelen og de himmelske vesener. Til slutt kom den ånd som hadde kysset Korset bort til meg. Hun holdt to små barn i hendene slik som hun hadde gjort den første gang.

-Marietta, sa hun, -du skal nå forlate oss en stund. Vi elsker deg og har den dypeste sympati med deg. Det er vår Gjenløsers ønske og for det bøyer vi oss med glede. Men vi fryder oss over det herlige løfte at du kommer tilbake hit når den fastsatte tid er inne.

-Ja, det fryder vi oss over, sa den store skare.

-Vi fryder oss også over at din ånd har fått lov å komme hit til disse riker og se noen av deres skjønnheter og forstå litt av den harmoni og guddommelige orden som hersker i de paradisiske boliger, og englenes tilbedelse. Ja, mer, vi priser vår himmelske Fader, fordi du har fått se de små barn og menneskets gjenløsning. Og det fyller oss med glede å vite at du ikke bare har fått se Ham, men også er blitt velsignet av Gjenløseren, i hvem vi har livet og gjennom hvem vi oppnår himmelen. Vi vil gi deg vår kjærlighet og omfavne deg som en i vår ånd, og tålmodig vente på det lykkelige øyeblikk da vi kan ønske deg velkommen ved porten til den Hellige Stad når du kommer igjen.

Alle reiste seg og dannet en ring rundt meg og over meg, så jeg liksom var innesluttet i en velving av ånder. Så sluttet den ånd som hadde tatt meg til sitt hjerte og i den omfavnelse følte jeg det som om de alle hadde trykket meg til deres hjerte. Når jeg nå tenker på dette øyeblikk, fylles min sjel av en slik overstrømmende glede at det er forgjeves å forsøke å beskrive det.

Etter denne kjærlighetsytring førte ånden de to små barn bort til meg, og de omfavnet og kysset meg.

-Marietta, sa de, -når du igjen er sammen med dem som elsker oss i den ytre verden, og som har sørget over oss, da må du si dem, at vi er lykkelige. Vi har ingen sorg, vi er alltid sammen med våre skytsengler, og vi elsker alle, men Jesus vår Gjenløser, over alle. Si til dem at vi venter tålmodig på at de skal komme hit. Vi elsker deg Marietta, og skal møte deg igjen.

Så omfavnet de meg igjen og trakk seg tilbake og ånden som hadde ført dem til meg sa:

-Stol alltid på din Gjenløser, Marietta. Fortell på jorden historien om Gjenløsningen. Gjør ditt kjærlighetsverk.

Da steg Jesus ned fra en sky og idet Han la sin hånd på mitt hode, hørte jeg røste si:

-Barn, for et visst formål skal du nå vende tilbake. Vær tro mot ditt kall. Fortell hva du har sett og hørt slik du er i stand til det. Fullfør din misjon og ved den fastsatte tid skal engler møte deg ved dødens port og bære deg til boligene i Fredens rike. Vær ikke bedrøvet. Min nåde er deg nok. Du skal bli trøstet og holdt oppe i dine lidelser.

Så ga en engel Ham et beger og Han satte det til mine lepper. Da jeg drakk ble jeg fylt av nytt liv og styrke til å tåle adskillelsen, og jeg bøyde meg ned og tilba Ham. Og med sin høyre hånd reiste Han meg opp og sa:

-Barn av sorg fra en verden av elendighet. Du er gjenløst og velsignet for evig. Vær trofast, og når din tid på jorden er slutt, skal du gå inn til din herres glede.

Atter la Han sin hånd på mitt hode og lys og kjærlighet fylte min ånd.

Tiden var inne for avskjed. Rundt meg så jeg herligheten av den vidunderlige stad og de lykkelige innbyggerne som bodde i den. Jeg overga meg til Gud idet jeg takket for udødelighetens velsignelse, men mest av alt for nådegaven i Jesus, som er Gjenløseren. Og foran engleskaren løftet jeg mine hender og stemme i bønn til min Herre, at Han måtte holde meg oppe i denne time, at jeg måtte bli i Hans kjærlighet som hadde velsignet meg.

Så ble jeg båret i englenes armer til den tempelport, hvor jeg først hadde møtt Frelseren. Og derfra – mens engler sang lovprisninger til Gud og Lammet – steg jeg ned til jorden med min skytsengel. Og så kom jeg inn i dette rom hvor mitt legeme lå. Og straks etter våknet jeg.

 

Hvor samles de gjenløste skarer en gang? Hos Jesus, hjemme hos Jesus. Hvor skal vi oss fryde en evighet lang? Hos Jesus, hjemme hos Jesus.

 

Hos Jesus, hos Jesus,

der trives min sjel så usigelig vel.

Det kan ei forklares, det kan blott erfares,

hvor salig det er hos Jesus.

 

Hvor finnes vel kilden med levende vann?

Hos Jesus, ja blott hos Jesus.

Hvor finnes vel brød midt i ørkenens sand?

Hos Jesus, ja blott hos Jesus.