Kapittel 20 i boka "Livet etter døden" av Marietta Davis

Kapittel 20

Mariettas siste ord

 

-Tålmodig venter jeg nå på den time som jeg vet er fastsatt, når jeg skal gå bort til de velsignedes riker hvor min ånd fikk sin visshet om de gleder som skal komme. Jeg vil prise min himmelske Fader for mitt håp i Jesus som er verd titusener av verdener for meg.

Og når jeg kommer til Paradiset befridd fra min dødelige tilværelse, vil jeg prise Ham med et fullt og rent hjerte og med hellige lepper. Der vil jeg i lovsang opphøye min Gjenløsers navn – så lenge evigheten varer.

[Etter dette levde hun syv måneder og døde på den tid hun selv hadde forutsagt. Og så fullstendig hadde hun tiden for sin bortgang på det rene, at da den kom valgte hun en bestemt salme – og mens de sang den, forlot hennes ånd legemet så stille at de som sto rundt henne ikke la merke til det.]

 

Kilde: Davis, Marietta. Livet etter døden. Ni døgn borte fra legemet. Elnesvågen: Shalom Forlag.