Torsdag 12 Desember
Kapittel 2 i boka "Hvordan skal jeg bli bevart?" av Frank Mangs
Kapittel 2
Bli en bedende kristen
Her har vi en av de andre store grunnbetingelsene for virkelig å bli bevart. En har sagt at ”bønnen er en kristens åndedrag,” og det er sant. Vil du dø, kan du slutte å puste, men vil du leve, må du puste – riktig – dypt – og stadig. Hvert fall begynner i bønnekammeret. Besøkene der blir mer og mer sjeldne. Ånden og inspirasjonen der blir mindre klar, til det til slutt innskrenker seg til et ”Fader Vår” morgen og kveld. Undre deg ikke over om du mangler kraft i ditt åndelige liv. Bli ikke forbauset hvis du en dag finner at du er død – åndelig død. Det er ikke for ingenting Bibelen sier: ”Be uavlatelig.” ”Vær alltid bedende i Ånden.” Det betyr ikke at du alltid skal ligge på dine knær og rope til Gud. Å være bedende i Ånden alltid er å eie den rette hjerteinnstilling til Gud – en åpen, klar forbindelse med farshjertet. Det betyr at hjertet blir fylt med Guds Ånd – bønnens Ånd som ber i og gjennom deg. Den bønnen blir ikke alltid formet til ord, men den består med i ”Åndens usigelige sukk.” Gud forstår hjertespråket. Du kan snakke med Gud på veier og stier, i det daglige arbeidet ditt eller hvor du er, for han er ikke bundet av tid eller sted. –Begynn dagen med Jesus. La ham få den første tanken, den første samtalen og den første hyllesten. Han vil akkurat da gi deg kraft til dagens behov. Ringakt ikke de velsignelser morgenstunden gir deg. Vær meget sammen med Jesus, for den en er sammen med, blir en lik. Hva er det som gjør at Johannes’ brev ennå i dag dufter av himmelsk atmosfære? Jo, forfatteren hvilte så ofte ved Jesu bryst. Der ble hans hjerte fylt med Mesterens mildhet og kjærlighet. Du kan bli mer lik Jesus enn du er i dag. Takk Gud for at det er mulig, men husk at veien dit er bønnens vei. Det er nettopp det kristendommen behøver i vår tid – liv som gjenspeiler Mesterens herlighet. Verden blir ikke overbevist gjennom ord. Den krever noe mer. Den krever liv – Kristusliv.
Vil du bli bevart, så bli glad i ”den gamle boken”.