C. O. Rosenius om å overvinne det onde med det gode

C. O. Rosenius om å overvinne

det onde med det gode

 

La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode! Rom. 12,21

 

C. O. Rosenius skriver:

”Når vi ser dette ordet i sammenheng med versene foran, ser vi at betydningen av det første blir: La ikke din fiendes ondskap overvinne deg. Da blir du også ond. Men du skal overvinne hans ondskap med din kjærlighet. Da gjør du ham til din venn.

Men da må du først overvinne ondskapen i ditt eget hjerte, så den ikke får overhånd over kjærligheten, som jo tilgir alt. Den som holder fast på hatet og hevnlysten, han er blitt ”overvunnet av det onde”. Ja, av et dobbelt onde. Det onde hos hans fiende og det onde i hans eget hjerte har nemlig gått sammen for å friste ham til å hate og til å ønske hevn. Og når han så holder fast på sin egen ondskap og ikke vil tilgi, ikke vil elske og gjøre sin neste noe godt, da har de vunnet seier over ham.

Og når du på denne måten er blitt overvunnet av det onde, da er du også dobbelt ulykkelig. Ikke nok med det at du ligger i hat og uvennskap med ditt medmenneske, det er allerede nok til at du er ulykkelig og uten fred. Men hatet og uforsonligheten har også stengt deg ute fra Guds nåde og vennskap. Den Herre Kristus har jo selv sagt: ”Dersom dere ikke forlater menneskene deres overtredelser, da skal deres himmelske Far heller ikke forlate dere deres overtredelser”.

Det er derfor av stor betydning at vi ikke lar oss overvinne av det onde, så vi er fulle av hat og uforsonlighet. Ja, hele vår frelse er avhengig av dette. For hatet vitner om din sjels stilling til Gud, til synden og nåden. For hvis du sier at det er et menneske som du ikke kan tilgi, forteller du samtidig at du kan unnvære nåden og dine synders forlatelse. Ja, at du kan unnvære din sjels evige frelse og salighet.

Hvis du bare riktig kan kjenne din synd som synd, så kan du ikke unnvære nåden. Og da kan du tilgi alt du må lide. Kan du ikke dette, så be Gud at han forbarmer seg over deg. Han må få vekke deg opp, så du ser både dine synder og Guds dyrebare nåde. Da skal du kunne tilgi hva som helst og ikke la deg overvinne av dette onde, uforsonlige hatet, som bare bringer din egen død.

Men overvinn det onde med det gode!

Dette betyr da for det første: Overvinn din fiendes ondskap med en fortsatt kjærlighet, så du fremdeles gjør godt imot ham. Til et ”hardt ord” gir du et ”ydmykt hjerte”, da stiller du harmen. Når du får høre at naboen sier noe ondt om deg, så skal du si noe godt om ham. Og når han så får høre det fra deg, kan du vinne hans vennskap. Har han nektet å gjøre deg en tjeneste, skal du passe på å få gjort ham en tjeneste.

På denne måten overvinner du det onde med det gode. Ondskapen hos din fiende står som i kamp med din tålmodighet, din kjærlighet og din godhet. Pass bare på at det gode hos deg ikke bukker under, men tvert imot overvinner ondskapen hos din fiende. For blir bare ikke det gode hos deg overvunnet, så vil du fortsette å vise kjærlighet og godhet. Og da vil nok din fiendes ondskap som oftest bli overvunnet.

Men selv om det ikke skjer, så har du likevel overvunnet det farligste onde. Du har overvunnet ditt eget hjerte og bevart kjærligheten. Men selv det onde som bor i ditt eget hjerte, kan bare overvinnes av en annens godhet, ved nåden i Guds hjerte.

Kjemper du bare med dine egne krefter mot hjertets ondskap, blir du snart overvunnet. Men hvis Guds store kjærlighet, som tilgir alle dine synder, blir åpenbart for hjertet ditt, da skal nok den gi deg kjærlighet, så du forbarmer deg over din neste. Da har du i egentligste forstand ”overvunnet det onde med det gode”.

Slik er den kristnes kamp og seier. Verden kaller det å seire når den har kunnet hevne seg på sin fiende. I Kristi rike består seieren i det at en ikke hevner seg, at en overvinner sin lyst til å hevne seg.

Den kristne kjemper først og fremst mot sin egen ondskap. Og den største seieren for dem er at denne ondskapen blir overvunnet. Men skal de kjempe også mot andres ondskap, da bruker de kjærlighet og velgjerninger til å kjempe med.

Måtte Gud med sin store, evige kjærlighet gi oss større lyst til å stri og kjempe på denne måten – å ”overvinne det onde med det gode” (Rosenius, 1952, s. 548-549).”

Kilde: Rosenius, CO, (1952). Husandaktsboken. Betraktninger for hver dag i året. Oslo: Lunde Forlag.