Kapittel 16 i boka "Hvordan skal jeg bli bevart?" av Frank Mangs

Kapittel 16

Vær på vakt mot hovmod og alle de forskjellige former den opptrer i


Et av de sanneste ordspråk lyder slik: Hovmod står for fall. Det var den synden som en gang var skyld i fallet blant Guds engler. Og djevelen, den falne åndefyrsten, gjør den dag i dag alt han kan for å få menneskene til å falle i denne synden. Menneske, ta deg i vare! La ikke sjelefienden fylle tankene og fantasien med den løgnaktige forestillingen at du er så merkverdig. Du er bare et støvgrann blant tusen andre støvgrann. Utallige mennesker er på grunn av hovmod blitt ubrukelige for Gud.

Kjære unge venn! Bøy deg dypt i støvet ved Mesterens føtter, og vær stille der gjennom hele livet. Da er du i sikkerhet, for den som ligger, har ikke lett for å falle. Der kan du møte en hel verden og en hel avgrunn, men når du er borte fra den plassen, faller du snart. Hvis du ved Guds nåde får gjøre noe for din Frelser, så takk Gud for det, men tillat ikke noen sammenligning mellom deg og andre – mellom ditt verk og andres verk. Det er Guds verk å bedømme verdien av din livsgjerning. Gud ser ofte sakene fra et annet synspunkt enn vi mennesker.

En gang var jeg på besøk hos en gammel kristen, hvis hele oppgave var forbønnens store embete. Straks jeg kom inn, sa hun: ”Jeg har bedt til Gud for deg.” ”Ja, tusen takk for det. Det var bra det!” ”Ja,” sa hun videre, ”jeg har bedt Gud om at du ikke bare må vite at du ikke er noe, men også at du må kjenne at du ikke er noe.” Den gang forsto jeg nok litt av den bønnen, men med tiden har betydningen av den blitt ennå klarere for meg. Det er forskjell på å vite og kjenne. Hvert virkelig tenkende menneske vet nok at det ikke er noen ting. Det er bare dåren som tror at en papirkrone gjør ham til en konge. Det er nok ikke alltid vi lever i den visshet og den dype følelse av at vi ikke er noen ting. La Kristus bli stor for deg, da blir du liten selv. Bort med hovmodet! Gud har bare bruk for de små og ringe.