Kapittel 20 i boka "Hvordan skal jeg bli bevart?" av Frank Mangs

Kapittel 20

Stans ikke når du har bestemt

deg for å bli en kristen!

Det var ikke nok med at Israels folk ble ført ut av Egypt. Gud hadde noe herligere for dem enn ørkenreisens hunger og tørst. Rikdommene i løfteslandet ventet. Dit ville Gud føre dem, ikke etter døden, men i livet på jorden. Det var heller ikke Guds mening å la sitt folk vandre i ørkenen i 40 år, men deres vantro og motstand krysset Herrens planer. Også for ”den nye pakts Israel” har Herren beredt et land av overflødig, guddommelig rikdom. Vi taler ikke nå om det himmelske løfteslandet, men om de velsignelser Guds folk kan oppleve her på jorden. Velsignelser som strekker seg etter og vinner, men som også mange Guds barn er fremmede for. En del er ved Guds nåde blitt befridd fra syndens Egypt, men de har stanset ved det gamle landets grenser – for nær verden. Andre er kommet til Rødehavet, men stanser foran vanskene, tvilende på Guds løfter. Andre igjen er kommet til Sinais lovtrelldom. Hele livet er fylt av ”du skal”. De har ikke noen glede og frihet i Kristus. Atter andre er kommet så langt at løfteslandets rikdommer lokker dem, men de står bare ved grensen av landet. Det er stadig fattigdom, klage, trelldom og ørkenliv.

For en tid siden traff jeg en eldre mann som så meget bedrøvet ut. Jeg visste at han hadde vært en troende i lange tider, og undret meg over hvorfor han så så trist ut. Vi gikk sammen et stykke på veien, og da sa mannen: ”Jeg har vært troende i over 20 år. Jeg burde være en mann, men jeg er ennå et barn, som tar de aller første vaklende skrittene.” Det grep mitt hjerte da jeg hørte de ordene og så tårene renne nedover kinnene hans. Er han alene om dette vitnesbyrdet? Nei! Er det Guds mening at hans elskede barn skal leve et ørkenliv? Nei, aldri!