-Jeg er søsteren din

-Jeg er søsteren din

Da jeg var fem år gammel fikk jeg hjernehinnebetennelse og falt i koma. ”Jeg døde” og falt ned i trygt og sort rom hvor jeg ikke følte noen frykt og ikke noen smerte. Jeg følte meg hjemme på dette stedet.

(…) Jeg så en liten jente som var omtrent ti år gammel. Jeg merket at hun la merke til meg. Vi klemte og da sa hun til meg:

-Jeg er søsteren din. Jeg døde en måned etter at jeg ble født. Jeg er oppkalt etter bestemoren din. Våre foreldre kalte meg Rietje som en forkortelse.

Hun kysset meg, og jeg følte hennes varme og kjærlighet.

-Du må gå nå, sa hun.

(…) På et øyeblikk var jeg tilbake i kroppen min. Jeg åpnet øynene mine og så det glade og lettede uttrykket i ansiktene til mine foreldre. Da jeg fortalte dem om opplevelsen min, avfeide de det til å begynne med at det var en drøm.

(…) Jeg lagde en tegning av englesøsteren min som hadde ønsket meg velkommen og gjentok alt hun hadde fortalt meg. Mine foreldre ble så sjokkert at de fikk panikk. De reiste seg opp og forlot rommet. Etter en stund kom de tilbake. De bekreftet at de hadde mistet en datter. som het Rietje. Hun hadde dødd av forgiftning omtrent ett år før jeg ble født. De hadde bestemt seg for ikke å fortelle meg og min bror før vi var gamle nok til å forstå meningen med livet og døden (Lommel, 2010, s. 71-72).