Jesus ba Charles Ndifon om å fortelle de gode nyhetene i 1987

I 1987, før jeg hadde gjort ferdig ingeniørstudiet, ble jeg sammen med noen andre unge sendt ut som frivillig evangelist. Der var det en ung mann som la hendene på oss for å gi oss velsignelse og kraft til tjeneste. Da det skjedde, opplevde jeg noe svært spesielt: Jeg så Jesus. Jeg hadde et brennende ønske i hjertet om å få se Jesus med egne øyne. Jeg hadde lest om Paulus som også fikk lov å se Jesus atskillige år etter at han hadde stått opp fra de døde og steget til himmels. Hvorfor skulle det være umulig for meg å se ham, når mennesker opp gjennom historien har sett ham? Det ba jeg om fra dypet av hjertet mitt. Jeg sa: ”Herre, jeg elsker deg av hele mitt hjerte. Og det var ikke tomme ord, det var sant. Da den unge mannen la hendene på meg, så jeg Jesus foran meg.. Og det var ikke et syn for mitt indre øye, eller noe jeg forestilte meg – jeg lukket ikke øynene, men stirret like inn i ansiktet til Jesus. Den ømheten som var i øynene hans… Jeg kunne ikke holde ut nærværet hans, det var så sterkt at jeg bare gråt og gråt. Nå hadde jeg sett ham som jeg hadde lest og hørt om. Han var ikke bare en historisk person i en bok. Jeg visste at han var virkelig og stadig var levende.

Meldingen fra Jesus

-Jesus bare så på meg og sa: ”Forkynn evangeliet. Bli ikke fanget av doktriner. Bli ikke opptatt med andre ting. Fortell om de gode gjerningene jeg har gjort for dem. Jeg vil være med deg. Ingen sykdommer vil kunne stå deg imot. Ingen demoner vil kunne stå deg imot. Hvis du kan få folk til å tro på meg og på mitt ord, så er det ingenting som vil være umulig. Fortell de gode nyhetene.” -Derfor er jeg lydig overfor hans ord til meg. Jeg må fortelle det. Jeg må adlyde Guds ord. Jeg er på farten mange uker hvert år og reiser fra sted til sted i hele verden. Jeg elsker min kone og mine barn, men jeg må betale prisen og gjøre det som Gud ønsker. Prisen er høy.