-Finnes du Gud, må du gi meg bevis i natt

-Finnes du Gud, må

du gi meg bevis i natt

Tyrkiske Hakan vokste opp i et muslimsk miljø. Han bad fem ganger om dagen og gikk ganske regelmessig i moskeen. Videre studerte han Koranen:

-Jeg studerte Koranen svært grundig og leste bøker om islam i en periode. Det gjorde meg faktisk til ateist. Hvis det finnes en gud, så kan han ikke være slik som jeg møtte ham i min egen religion.

Denne måten å tenke på førte til at Karan satte bort Koranen.

Det som skremte ham, var anbefalingene om å bruke vold mot mennesker med en annen tro. Dette var ikke det han assosierte med sann religion, eller med en god gud.

Til tross for dette, ble han senere med i nok en sammenheng som ikke var fremmed for vold, nemlig marxismen. Han ble leder for en ulovlig kommunistisk gruppe der flere av medlemmene var i fengsel. Hakans jobb ble derfor på nytt å bygge opp den politiske cellen og få den til å fungere. De samlet våpen for en kommende revolusjon, lagte bomber og rekrutterte nye tilhengere ved universitetet.

-Vi var mot regjeringen, men også mot alle som ikke delte vår kommunistiske overbevisning. En gang ble jeg arrestert av politiet og satt i avhør i to dager. Det var tøft, kan jeg fortelle. Men det var ingen bevis mot meg, så jeg ble løslatt.

I dag kan han se parallellen til perioden som en hengiven muslim, hvor alle med en annen tro ville bli betraktet som en fiende. Men det var slik det var. Og akkurat like lite som den muslimske troen kunne gi ham fred, kunne heller ikke kommunismen gi ham det han innerst inne søkte etter.

-En dag så jeg en annonse i en avis, hvor en kristen organisasjon tilbød det Nye Testamentet gratis. Jeg søkte ikke bevisst Gud på denne tiden, men jeg var nysgjerrig på de kristnes hellige bok og bestilte den.

Hakan fikk det Nye Testamentet. Han leste, men etter en stund la han det til side uten å føle seg berørt.

-Jeg likte Jesu lære, men det andre ga meg ingenting. Ikke da.

Gjennom bibelbestillingen kom han i kontakt med en kirke som inviterte Hakan til et julearrangement. Han gikk dit, og snakket med noen som ønsket å lede ham til den kristne tro. Men han dro hjem, fremdeles som ateist, og tenkte ikke å komme tilbake.

En stund etter kirkebesøket drømte han om Jesus to netter på rad.

-Før jeg gikk til sengs den tredje natten, ba jeg til en gud jeg ikke trodde på. Jeg sa:

-Finnes du Gud, så må du gi meg bevis i natt.

Den kvelden rakk ikke Hakan å sovne før døra til soverommet ble åpnet.

-Jesus kom. Han satte seg på kanten av sengen. Han hadde det Nye Testamentet med seg. Han åpnet boken og leste hele Matteus evangelium, Markus evangelium og Lukas evangelium høyt. Det tok flere timer. Jeg kikket over skulderen noen ganger, og så at teksten var fra akkurat de bibelbøkene. Jeg så også at de var på tyrkisk.

-Dette var ingen drøm. Jeg sov ikke. Jesus satt der hos meg, og jeg opplevde det ikke som noe overnaturlig. Ikke før han hadde lest ferdig og plutselig forsvant. Da ristet jeg i hele kroppen.

Etter den dramatiske opplevelsen, har Hakan blitt en troende og bekjennende kristen. Forholdet til foreldrene var dårlig på grunn av hans kommunistiske aktiviteter. Da de så endringen i sønnens liv, ble de positive til hans nye livsbane. Flere i familien har fulgt i Hakans fotspor og blitt kristne.

-Etter omvendelsen ønsket jeg å bli mer involvert i evangelisk arbeid.

Og slik har det blitt. Nå arbeider Hakan i en TV-kanal (Kanal Hayat) som viser tyrkere hva kristendom er.

-Kristendommen er som en lukket boks for de fleste tyrkere. Folk vet ikke hva kristen tro er. Man har fortsatt en masse idéer om hva det betyr å være kristen. Kanal Hayat åpner boksen for dem, og de får se hva den inneholder, og de får vite hva Gud kan og vil gjøre i menneskers liv.

Kilde: IBRA MAGASINET, 6. utgave 2012, s. 2-3.