Kapittel 1 i boka "Jeg vandret i Himmelen med Jesus" av Percy Collett

"Han forteller så videre hva som hendte: "Jeg fløt der på Herrens Ånd. Og da skjedde det. Min ånd kom ut av mitt legeme, og jeg så mitt legeme ligge der. Mitt legeme så ut som det var dødt. Det ville ikke bevege seg. Men likevel løp blodet gjennom mitt legeme. Legemet ble ikke kaldt. Det holdt på varmen. Jeg fikk se at ved min høyre hånd stod en engel, og det var også en engel på min venstre hånd. Vi begynte oppstigningen mot himmelen. Det var på samme måte som da Jesus steg opp til himmelen da han forlot sine disipler. Det var en herlig opplevelse som vi alle skal ha når vi drar hjem til himmelen. Det var en herlig følelse å føle at min ånd forlot jorden og var på vei tilbake til himmelen, som den en gang kom fra. Min skytsengel hadde ikke vært i himmelen siden han for 80 år siden fikk oppgaven å beskytte meg. Den andre engelen skulle lede både meg og min skytsengel til himmelen. Etter hvert som vi steg oppover, kunne jeg se alle planetene. Jeg kunne se inn i solen, og den blendet meg ikke. Vi reiste forbi jupiter og Mars og andre store planeter som vi kjenner. Vi forlot så dette solsystemet som vi selv tilhører. Vi passerte det ene solsystemet etter det andre. Reisen opp til himmelen tok oss seks timer. Til slutt kom vi forbi alle solsystemer til det aller ytterste av himmelrommet. Jeg passerte alle solsystemene med til sammen billioner av stjerner, og alle disse stjernene hadde sine ansikter vendt mot himmelen og de sang i perfekt harmoni. De sang vakre toner. Det er ikke rart det som vitenskapsmennene kan fortelle oss om radiobølger fra andre solsystemer. Disse vitenskapsmenn skal finne ut at det er en himmel. Jesus fortalte meg at det skulle bli gitt disse vitenskapsmenn en slik kunnskap at de skulle finne ut at det er en himmel. Dette skal bli satt inn i avisene overalt - dette at vitenskapsmennene kommer til å finne ut at det er en himmel. På min reise mot himmelen, kunne jeg se mange andre ånder som også var på vei mot det samme sted. Da vi nærmet oss selve himmelen, kom vi til et område med skyer hvor det var kraftig lyn og torden-aktivitet. Dette området ble sagt å være et beskyttelsesområde rundt selve himmelen. Lynglimtene kom nærmere og nærmere, men vi gikk rett igjennom det. Den eneste måten som vi kunne komme igjennom dette området, var at Gud selv hadde gitt ordre til det.

Den himmelske planet

Vi kom inn mot den himmelske planeten, og vi kom som et fly som lander, og ordrene kom fra et navigasjonsrom på en flyplass. Vi kom inn i en himmelsk luft. Guds ånde er der. Guds åndepust kontrollerer hele det ytre rommet. Vi tok oss først en tur rundt hele den himmelske planeten. Avstanden rundt var 3 218 000 km. På yttersiden av himmelen så vi elver og vakre trær med de skjønneste farger. På det ytre området av himmelen er det en paradisisk hage. Når det er så vakkert der, hvor mye vakrere er det ikke hvor Gud selv er i sentrum. Himmelen er uendelig vakker fra yttersiden. Vi steg nå ned til selve den himmelske planet, og vi kom ned på det området hvor de mennesker som blir frelst på dødsleiet kommer til. Disse fikk der undervisning av erkeenglene før de kunne gå inn i den indre himmelen og der få se Gud og Guds sønn. Det er forskjell på de mennesker som ble født på nytt og lærte Gud å kjenne her på jorden, kanskje i mange år før de døde. De trenger ikke å gå gjennom disse undervisningene, men de kan få gå rett inn i det indre av himmelen. En stor port ble åpnet for meg, og det var et meget underbart syn. Det som jeg da så innenfor, var det skjønneste syn du kan tenke deg. Jeg husker en gang i Amazonasområdet, hvor jeg en gang var inne i en katolsk katedral for å be, for den var åpen 24 timer i døgnet. Den var opplyst av tusenvis av lys. Det var et vakkert syn. Men jeg skal si deg min venn, at det jeg så der var ti tusen millioner ganger mer skinnende enn hva lyset i denne katedralen var. Ja, ti tusen millioner ganger vakrere. Jeg så inn der hvor Gud var. Å, halleluja. Jeg vil si tusen ganger millioner ganger halleluja til deg. Englene eskorterte meg bort til det stedet hvor Paulus stod, da han var bortrykket til himmelen. Jeg gikk så videre fremover, og der så jeg min mor, min bror og min søster. Da jeg så litt lenger bortover, fikk jeg se en mann som jeg straks visste var Abraham. Han stod der så staselig og underfull. Jeg sa til ham : "Du er Abraham."
"Ja," svarte han.
Jeg spurte så: "Abraham, hvor lenge har du vært her?"
"En dag eller vel så det." svarte Abraham.

En dag er som tusen år. Kan du tenke deg at tusen år føles som om det bare var en dag. Tenk deg tusen år med glede, med kjærlighet, med tjeneste, i sammen med Gud og Jesus og englene, og at disse tusen år virker bare som en dag. Dette er virkelig evigvarende glede. Derfra gikk jeg bort til Guds venstre hånd sammen med engelen som brakte meg opp til himmelen. Min skytsengel gikk også sammen med oss hele tiden. Når vi samtalte sammen, så lyttet også min skytsengel, for han hadde ikke sett himmelen på 80 år. For ham var det mange ting som var nytt også, da mange bygninger var blitt bygget på denne tiden. Han uttrykte også stor forundring over alt han så