Hanna Badi om seksuelle overgrep og trafficking i Nepal

Hanna Badi om seksuelle

overgrep og trafficking i Nepal

Hanna Badi (f. 1994?) tilhører det foraktede badifolket i Nepal og ble derfor ofte utsatt for voldtekter under oppveksten sin. Livet hennes endret seg etter at hun ble introdusert for en kristendom full av kjærlighet og omsorg. Nå ønsker hun å bli lege og hjelpe andre jenter fra badifolket.

Hanna er født og oppvokst i en liten by utenfor byen Surkhet vest i Nepal. Byen er befolket av badi-folket, som står lengst nede på det hinduistiske kastesystemet, til og med nedenfor de kasteløse. De betraktes av omgivelsene som hunder og rotter, uten noen verdi.

Menn fra høyere kaster ser det som sin soleklare rett å trakassere, voldta og seksuelt utnytte kvinner og jenter fra badifolket. Det gjelder bare å vaske seg godt etterpå.

Unge jenter betraktes av omgivelsene, og av seg selv som sexleketøy, født med oppdraget om å tilfredsstille menn seksuelt. Flere er ikke mer enn 8-10 år gamle når de voldtas for første gang.

Selv trodde Hanna at badi-jenter ble født for å være sexleketøy.

Blant badifolket er det ikke uvanlig med lokale bybordell, hvor i noen tilfeller mormor, mamma og døtre selges av mannen i huset. En gammel tradisjon blant badifolket er at han en mann går rundt med sin kone og døtre og spiller sarange, et enkelt strengeinstrument. Om mannen som hører på liker det han hører eller ser, får han mot en beskjeden sum ta med seg musikantens kone og døtre inn til seg og ha sex med dem.

Den svenske avisen Världen i dag følger med Hanna på et gjensynsbesøk i byen. Hun skal treffe sin familie, sine slektninger og sine venner igjen. Byen ligger vakkert ved elveleiet nær Himalayas fot, men byen har et veldig enkelt levesett. Mangelen på mat er stor, og det er ikke mulig å dyrke mat på jorden rundt byen. Menneskene bor i enkle hytter, som slipper inn både kulde og vind.

Hanna forteller at fattigdommen under oppveksten hennes førte til at hennes fem søstre ble tvunget til å selge sine kropper til alle som var interessert. Slektningene hennes solgte storesøsteren til et bordell i India, mens de andre ble tvangsgiftet i veldig ung alder.

-Livet i byen var som et helvete, forklarer hun.

-Menn kunne tafse på hvem som helst. Vi jenter levde i en konstant frykt for å bli voldtatt.

Selv opplevde hun det ”atskillige ganger”. Som ung jente var det ikke lett å stå opp for rettferdighet, selv om hun ønsket. Selv politikere som lovet å endre tradisjonen, voldtok jenter i byen. Å ta bussen var bortimot umulig uten at menn kom frem og befølte henne på brystene eller mellom beina.

-Kunne dere anmelde det til politiet?

-Politiet? De kom også til byen for å ligge med våre jenter, så hvordan skulle de kunne stå opp for rettferdighet, spør hun med fortvilelse i stemmen.

Hanna beskriver en desperat følelse av maktesløshet. En maktesløshet som kulminerte da hun ble tvunget til å dra til sykehus på grunn av en langvarig og kraftig hodepine. Hennes far fulgte med til røntgen av hode. Da legen så i papirene hennes at hun var en ”badi”, ba han faren gå ut av rommet og ba henne deretter å ta av seg alle klærne.

-Jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg skulle ta av meg alle klærne når jeg bare skulle foreta røntgen av hodet. Men da jeg spurte, forsøkte han å voldta meg, sier hun, nå med øynene fulle av tårer.

Hun skrek, tok på seg klærne og løp ut til sin far. Hans respons var imidlertid:

-Ikke fortell det til noen, vi er født til å underholde mennesker.

Hun beskriver hvordan hjertet brast, når hun forsto at selv ikke hennes far sto opp for henne. Hendelsen innebar at hun fullstendig mistet alt håp om at noen skulle hjelpe henne, ettersom alle ville utnytte henne.

En dag for seks år siden (i 2007?) kom Rajendra (Raju) Sundas, en pastor fra Katmandu, på besøk til byen hennes. Hanna var den første Raju møtte i byen og den aller første fra badifolket han hadde møtt. Raju forteller at han ville hjelpe folket i byen og at han ville tilby de unge jentene et sted å bo, mat og utdannelse i Katmandu. Ryktet om Raju begynte å spre seg i byen, og det ble sagt at han var en sexkjøper og at hans hensikt var å selge jenter til bordeller. Hanna valgte imidlertid å stole på pastoren.

-Jeg la merke til en forskjell i hans holdninger og oppførsel i forhold til de andre mennene. Han tafset ikke på oss og ga aldri inntrykk av å være en kunde, forteller Hanna.

Sammen med flere andre jenter ble Hanna med til ett av hjemmene til Love Nepal i Katmandu, og da hun kom dit følte hun at hun hadde kommet til et paradis. Hun ble møtt av mennesker som viste kjærlighet, omtanke og respekt. Hun fikk dusje, fikk nye og rene klær, en varm seng å sove i og god mat. Men å lære seg å gå på toalettet i en alder av 13 år var ikke så lett, husker hun og ler.

-Da vi så toalettet begynte vi å le, for vi hadde ingen anelse om hvordan vi skulle bruke det.

Den vennlige og ærlige måten hun ble møtt med av Raju og personalet på hjelpesenteret gjorde at hun ble nysgjerrig på hvorfor de var så annerledes enn de menneskene hun hadde møtt tidligere. En lengsel etter å bli kjent med Jesus ble født. Det resulterte i at hun bestemte seg for å bli en kristen. Hun, som alltid hadde trodd hun skulle dø i håpløshet, hadde fått et nytt liv.

Dersom hun hadde blitt i byen er hun overbevist om at hun, i likhet med så mange andre, ville bli solgt til et bordell. Hun beskriver hvordan alle tårene ble tørket da hun kom til Katmandu.

Sakte men sikkert vokste selvfølelsen. Å ta på seg skoleuniformen var det største gledesøyeblikket i livet hennes, forteller hun. Hun hadde bare sett ministrer på TV med slips tidligere, så da hun fikk på seg slipset tenkte hun at hun en dag skal bli en mektig kvinne som kjemper for rettighetene til badifolket.

Nå har Hanna bare en prøve igjen før hun er ferdig med grunnskolen og deretter skal gå på et engelskspråklig college. Deretter er målet klart; hun vil studere til lege i Sverige.

-En lege forsøkte å voldta meg, men jeg vil bli en lege med et annet hjerte, som kan hjelpe mitt folk i sin store nød. Jeg vil dele både evangeliet og medisinsk hjelp, sier hun med håp i blikket.

I 2013 var Hanna en av fire jenter som i Love Nepals regi fikk besøke Sverige for å fortelle om sitt liv. Det skal være første gang på 200 år at noen fra badifolket har reist utenfor Nepal eller India. Å ordne med papirene var ingen enkel sak, ettersom badi ikke er registrert som medborgere i landet. Vel fremme i Sverige fikk Hanna og de andre jentene blant annet treffe bistandsministeren Gunilla Carlson og fortelle om situasjonen til badifolket.

-Jeg var kjempenervøs før møtet, men etterpå vokste selvfølelsen, sier Hanna med stolthet i blikket.

Hanna forteller hvordan hun tidligere alltid var redd for å skrive etternavnet sitt – Badi – men at hun er stolt over å være en ”badi”. Hun har innsett at tanken på badifolket som sexleketøy, eller som dyr, er et menneskelig påfunn. Tankene hennes er nå forandret gjennom hennes kristne tro, sier hun.

-Jeg innser at jeg er elsket av Gud og er betydningsfull, akkurat som alle andre mennesker, uansett hva de sier.

Gjennom troen har Hanna også fått hjelp til å tilgi. Hun var veldig sint på sin far, men har nå tilgitt ham. Hannas egen søster ble solgt til et bordell i India av en person som nå har blitt kristen og er lokal pastor i byen. Hanna forteller at hun i begynnelsen tenkte veldig ille om ham. Før hun ble kristen ville hun stikke en kniv ham og i en periode på to år kunne hun ikke tilgi ham. Men etter at hun ble kristen har sårene gradvis blitt legt og hun har nå tilgitt ham også.

-Tidligere var jeg veldig temperamentsfull, men nå har jeg fått et håp om at rettferdigheten skal seire og da kan jeg kanalisere vreden på en konstruktiv måte, sier hun.

På utsiden er veldig mye likt i byen, siden Hanna flyttet derfra i 2007. Problemene med seksuelle overgrep er ikke helt borte. Samme morgen som "Världen i dag" besøker byen har en ung jente blitt mishandlet og voldtatt av sin egen svigerfar.

-Men holdningene blant mange mennesker er annerledes nå, forteller Hanna. Tidligere var det alltid slagsmål og bråk i byen, men siden evangeliet kom til byen er det blitt mer fredfullt. Respekten, kjærligheten og tilgivelsen vokser, og dag for dag blir det færre voldtekter og færre jenter som blir solgt til bordeller.

Omtrent halvparten av befolkningen i byen har blitt kristne, siden den dagen for seks år siden da Raju kom dit. Hannas foreldre kom til tro for ett og et halvt år siden. Pappa Lalu beskriver forskjellen.

-Tidligere følte vi oss alltid elendige og kjente oss tunge til sinns. Nå er vi alltid glade og ber for våre barn, sier han og begynner å smile mens mamma Manischa nikker samtykkende.

Hannas glede over forandringen hos sine foreldre kan ikke misforstås. Men hun blir bestemt når hun sier at hun vil ta opp kampen for at flere unge jenter skal bli fri fra sextrakassering, voldtekter, prostitusjon og trafficking. Hun nevner to nøkler for å redde flere; evangelium og utdannelse.

-Evangeliet forandrer menneskers måte å tenke om seg selv og andre, samtidig som det gir kraft til å tilgi. Men jentene trenger også utdannelse for å kunne forandre sine liv. Jeg er så glad for at jeg har fått både evangeliet og utdannelse, sier hun. Hun tror at en opprettelse blant badifolket kan få konsekvenser for hele Nepal og at forandringen kan bli modell for landet. Hun er nøye med å sende med en appell:

-Vi trenger fortsatt økonomisk støtte for å kunne hjelpe flere jenter.

I perioden 2007-2013 har 600 jenter fått plass på Love Nepals ulike jentehjem i Katmandu.

 

Kilder:

http://www.dagen.no/2013/12/16/samfunn/menneskehandel/omvendelse/love_nepal/192073, lest 01.02.2014

http://www.varldenidag.se/nyhet/2013/12/11/Trodde-jag-var-fodd-till-sexleksak/, lest 01.02.2014