Johannes Johnson om barneoppdragelse

Johannes Johnson om barneoppdragelse

Johannes Johnson skriver, med utgangspunkt i Johannes evangelium 21, 15; "fø mine lam":

Han som er fårenes eier har nå gjennom mange kristenslekter tålmodig veiledet foreldre, oppdragere og lærere til å ettergå, forstå og ære de lover for barnas sjeleliv som skaperen selv har gitt. Dette er en av kristendommens siste og edleste frukter; det ser man klarest hos de folk hvor Kristus kun har vært kjent i ett eller to slektsledd; for der er denne frukt enda ikke kommet; den er en av de viktigste bestanddeler av det vi kaller kristelig kultur.

Vi vet nå at menneskets fremtid er et tre som plantes i den første barnealder. Da grunnlegges ordenssans, pliktfølelse, samvittighetsfullhet, selvfornektelse, sannhetskjærlighet, medlidenhet, frykt for alt ondt og urent. Da grunnlegges også, der hvor oppdragerne svikter sitt kall, løgnaktighet, fornøyelsessyke, slurv og upålitelighet, bløtaktighet, grusomhet, stygge vaner, urenhet. Her må alle kristne foreldre, barnepiker, eldre søsken og lekekamerater forstå sitt ansvar og huske på hyrdens øyne, som stadig ser på dem og på de hjelpeløse små lam de er satt til å føde. Ikke forkjæle, ikke gjøre de små til leketøy eller pyntedukker, ikke ødelegge dem ved alltid å legge merke til dem; heller ikke ved å erte dem og egge dem til trass og vrede.

Jesus står her midt iblant oss i dag og ser med sine dype øyne på hver av oss og spør oss nå: Er du glad i meg? Og dersom vi svarer: ”Ja, Herre, det vet du”, så sier han igjen: ”Fø mine små lam!”

Og da kan det nok hende at far må oppgi noen hyggelige stunder med tobakk og aviser for å ta seg av sine og Jesu små, og mor litt moderlig forfengelighet og ømhjertethet for ikke å skjemme dem bort, og de eldre søsken litt av sin egen lek, og barnepiken litt moro, alt sammen for de små, kostbare sjelers skyld. Men skal ikke en gang et glass kaldt vann miste sin lønn, hvor mye mer denne hellige tjeneste, hvor vi i full forstand er Frelserens medarbeidere!

Å, barnevenn, ta de små i favn og velsign dem! Du styrer den flyvende sæd; velsign alt det vi sår i de små sjeler. Amen (Johnson, 1912, s. 164).