Barna som dør i mors liv vokser opp i Himmelen

Barna som dør i mors liv

vokser opp i Himmelen

Mary Kathryn Baxter skriver:

"Så hendte det igjen. Igjen var jeg i Ånden sammen med Herren Jesus, og vi svevde høyt opp i luften. Jesus sa:

-Jeg vil vise deg Guds kjærlighet og godhet og deler av himmelen. Jeg vil at du skal se Herrens underfulle verk, som er så praktfullt å skue. Foran oss så jeg to gigantiske planeter, skjønne og herlige i all sin prakt. Gud selv var lyset der. En engel møtte oss og sa til meg:

-Se din Guds godhet og vennlighet. Hans nåde varer til evig tid.

Engelen utstrålte slik kjærlighet og mildhet at jeg holdt på å bryte sammen i gråt da han talte igjen:

-Se Guds kraft og majestet! La meg vise deg stedet han har gjort i stand til sine barn.

Plutselig ruvet det en stor planet foran oss, en planet så stor som jorden. Så hørte jeg Faderens stemme si:

-Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er én. Faderen og Sønnen er én, og Faderen og Den Hellige Ånd er én. Jeg sendte min sønn til å dø på korset så ingen skulle behøve å få fortapt. Men, sa han med et smil, jeg skulle vise deg stedet jeg har gjort i stand for mine barn. Jeg elsker mine barn veldig høyt. ...Jeg sørger når en mor mister sitt barn – selv når det bare er et foster. (…) Fra den stund det er liv i livmoren, vet jeg det. Jeg vet om de babyene som blir drept mens de ennå er i morens legeme. De aborterte liv er de utstøtte og de uønskede. Jeg vet om de dødfødte og de barna som blir født med handikap. Helt fra befruktningen finner sted er det en sjel. Mine engler går ned og bringer barna til meg når de dør. Jeg har et sted hvor de kan vokse, lære og være elsket. Jeg gir dem hele legemer og gjenoppretter de kroppsdelene som de mangler. Jeg gir dem herlighetslegemer...

Planeten hadde en atmosfære som gjorde at hvor man enn var, følte man seg elsket, en fullkommen følelse av velvære. Alt var fullkomment. Her og der, midt iblant det frodige grønne gresset og dammene med krystallklart vann, var lekeplassene med marmorseter og skikkelig polerte trebenker til å sitte på.

Og der var barn. Overalt hvor jeg så, var det barn som holdt på med alle slags aktiviteter. Hvert barn hadde flekkfrie hvite kjortler og sandaler. De hvite kjortlene var så hvite at de glinset i det praktfulle lyset fra planeten. En overflod av farger overalt fremhevet barnas hvite kjortler. Englene var vakter ved portene, og barnas navn var skrevet i en bok.

Jeg så barn som ble undervist i Guds ord og lærte musikk fra en gylden bok. Jeg ble overrasket over å se dyr av alle slag komme opp til barna og sette seg ved siden av dem mens de var i lære hos englene. Der var ingen tårer eller sorg. Alt var enestående vakkert, og fryd og glede var over alt. Englene viste meg en annen planet som glødet som et enormt lys foran meg. Lyset skinte som gløden fra tusen stjerner, og alt på planeten var vidunderlig og levende (Baxter, 1999, s. 149-151).

Kilde: Baxter, Mary Kathryn. (1999). En guddommelig åpenbaring av helvete. Moss: Esca Forlag