-Her er billetten din

 -Her er billetten din

 

For mange år siden var jeg i Saigon, Vietnam, sammen med en humanitær hjelpegruppe. Vi hadde vært der i omtrent fjorden dager og jeg var klar til å reise hjem. På vei til flyplassen hadde jeg flybilletten i brystlomma på skjorta mi. Da vi kom fram, gikk jeg av bussen og inn i den travle terminalen for å sjekke inn på flyet mitt. Det var mennesker overalt. På en eller annen måte klarte jeg, midt i folkemengden og alt styret og maset, å stå der i terminalen uten billett.

Jeg sjekket og sjekket igjen, men ikke noe. Ingen billett.

Jeg ble svakt panisk; jeg var så klar til å komme meg hjem. Jeg gikk rett bort til billettskranken og forklarte situasjonen for personen på den andre siden:

-Jeg har mistet billetten min.

Jeg var sikker på at han kunne slå opp navnet mitt på datamaskinen sin og se at jeg faktisk hadde billett, og så skrive ut en kopi til meg som jeg kunne bruke til å komme meg om bord på flyet.

Dessverre var dette på slutten av 1990-tallet da det var handelsboikott overfor Vietnam og flyplassene hadde liten eller ingen datatjeneste. Flyselskapets representant hadde ingen mulighet til å sjekke reiseruta eller billettinformasjonen min.

Han sa:

-Dessverre, sir, jeg har ingen mulighet til å sjekke reiseruta eller billetten din. Det blir $ 2500 for en ny billett hjem.

Jeg var forferdet.

-Sa du $ 2500? Kan jeg betale med kredittkort?

-Nei, sir. Vi tar bare kontanter.

Øyeblikkelig tenkte jeg: «Ok, jeg sitter fast. Jeg sitter fast i Vietnam.»

Jeg gikk bort til gruppen med karer jeg reiste sammen med og fortalte dem:

-Vi må gjøre noe. Jeg sitter fast her. Jeg har mistet billetten min. Jeg er sikker på at noen stjal den ut av lomma mi på veien inn.

Så samlet vi oss alle sammen i et par minutter – et dusin karer som sto tett sammen. Jeg ba høyt:

-Herre, jeg trenger billetten min så jeg kommer meg hjem. Kan du være så snill å vise meg hvor jeg kan finne den igjen eller få en kopi?

Så gikk alle sammen hver i sin retning og begynte å se seg om på flyplassen for å se om de kunne finne billetten.

Jeg snudde meg rundt og hadde bare gått omtrent fem steg da en mann, en vietnamesisk mann, gikk rett mot meg og sa:

-Her er billetten din.

Jeg grep tak i den og så spent på den. Og der sto faktisk mitt navn og dagens dato. Det var min billett! Jeg så opp for å takke mannen, men han var ikke der. Han var forsvunnet. Forduftet, bokstavelig talt.

Plutselig gikk det opp for meg at denne karen hadde på seg en absolutt, nypresset brun kakishorts og en brun kakiskjorte. Han snakket til meg på perfekt engelsk, uten noe tegn til asiatisk aksent. Jeg visste at han måtte være en engel og han hadde kommet med ny billett til meg her på flyplassen!

I årenes løp har jeg møtt engler som har kommet med budskap til meg, men den dagen i Vietnam møtte jeg en redningsengel! (De Main, 2014, s. 22).

Kilde: De Main, Randy. Redningsengelen. I: Nixon, Jonathan. (2014). Englehistorier. Hvordan du kan ha hatt englekontakt uten å være klar over det. Torp: Agape forlag.